I en godt brukt tre-paviljong vis-à-vis Bispehaugen skole holder en rekke teaterinstitusjoner til, blant dem Fabularium Produksjoner, som tidligere i år ble stemt frem som nummer to i Skulderklapp-kategorien «Kunnskap og kultur».
– Interaktivt barneteater
– Fabularium ble stiftet i 2014, og vi hadde faktisk første oppsetning senere det året. Siden den gang har vi produsert tre teaterstykker for barn.
«Vi» er daglig leder Nina Bjørklund, og dama som tar imot oss en onsdag i august, kunstnerisk leder Lene Helland Rønningen.
– Nina og jeg utfylte hverandre fra første stund, og parallelt med forestillingen vi satte opp det første året, «Gullfrosken», husker jeg at vi tenkte «herre va bra!», og så bestemte vi oss for å stifte selskap, forteller Lene.
Frem til nå har Fabularium spesialisert seg på det Lene kaller «interaktivt barneteater».
– Med interaktivt mener jeg at barna får lov til å delta – at de får være med å skape teaterstykkene. Ett eksempel er da ungene som så «Gullfrosken», fikk velge hvilken hatt skuespilleren skulle ta på seg.
200 kvm med papirkulisser
Når Fabularium går i gang med produksjon av et nytt teaterstykke, er det mye som skal administreres. Først må stykket planlegges, deretter skal skuespillere og musikere kobles på, før stykkene til slutt selges. Flere av dem har også blitt vist gjennom «Den kulturelle skolesekken».– I 2017 satte vi opp en veldig spesiell forestilling. I «Kloden rundt på 29 bokstaver» møter vi Julie på seks år, som sliter med lesingen. Hun spør bestefaren sin om han tror det er mulig å reise kloden rundt på 29 bokstaver, noe som blir starten på et storstilt eventyr. Sammen legger de to ut på en reise – via bøker – som fører dem til steder som India og Brasil. Hvert sted finner de en ny bokstav, forteller Lene.
Forestillingen, som er bygd opp nesten utelukkende av papirkulisser, ble først vist i Lokstallen på Stjørdal. Deretter reiste stykket videre til Trondheim og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. I hver forestilling fikk barna i publikum delta i det som foregikk på scenen.
– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, og til og med en dobbeltside i Adressa. De kommer ikke så ofte for å se barneteater, ler Lene.
Kunst på barnas premisser
«Drømmekappen», en fortelling om en mor som fanger drømmer til datteren – og den andre forestillingen Fabularium produserte i 2017 – var også et spesielt prosjekt for Lene og Co.
– Det er to virkeligheter til stede i oss alle, ikke minst i barn som drømmer. Ofte når vi jobber med å utvikle nye prosjekter, starter vi med å ha referansegrupper med barnehagebarn.
.jpg?la=nb-no&rev=09b4e59ee8894cf892863a25b252fb30&hash=A6493CD6D2C693F6524438ADB4240A19)
foto: Kristin Giske Lauritzen
Ved å ha en dialog med barna, får vi en kunstnerisk prosess som gjør det lettere å treffe målgruppen. Du kan si at måten vi tenker på, hele tiden blir påvirket av barna selv, sier Lene.
Fabularium får noe støtte fra Kulturrådet, men er helt avhengig av å få inn midler fra andre støttespillere. Per i dag jobber både Lene og Nina i andre jobber ved siden av, og har en prosjekt-for-prosjekt-tankegang.
– Det går sikkert an å leve av dette, men det er ikke lett. Til nå har vi ikke hatt driftsstøtte, og det tar det gjerne 20–30 år før vi kan drømme om å få. Hadde det ikke vært for pengepremien fra Danske Bank, er det ikke sikkert vi kunne fortsatt å ha lager her på Bispehaugen.
foto: Kristin Giske Lauritzen
Kraftsenter for teater
Lene forteller at det er godt å slippe bekymringer om å måtte bruke egne midler for å kunne beholde lageret – og at det også fantes andre som ble veldig glad da Fabularium ble stemt til topps i Skulderklapp:
– Den som nesten ble mest fornøyd, var datteren min. Tidligere har vi måttet låne hennes Mac hver gang vi har reist på turné. Nå har vi råd til å kjøpe en egen Fabularium-Mac, noe vi trenger for å kunne avvikle forestillingene. 40 000 kr er kanskje lite for noen, men for oss er det veldig mye, sier Lene.
Hun forteller at Fabularium til nå kun har jobbet med produksjoner for barn, men at drømmen er å også skape teaterkunst for ungdom og voksne. Men det er på sikt. Først skal de ferdigstille «Maneter og planeter», som får premiere i 2019 – og nyte det å være akkurat der hvor de er:
– Trondheim og Trøndelag er blitt et slags kraftsenter for teater, og kanskje spesielt barneteater. Det er noe vi ofte kjenner på, det å være en del av noe større.
