Del

Dette avgjør om banken vil gi deg lån

Det er ingen menneskerett å eie sin egen bolig. Nordmenn flest gjør imidlertid det, og har i gjennomsnitt over en million i boliglån. Så, hva er det som avgjør om du får lån i banken?

Mytene om boliglån er mange, men det hele koker i bunn og grunn ned til tre faktorer, forklarer Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Belåningsgrad, gjeldsgrad og likviditet avgjør

– Banken har et ansvar for at du som kunde klarer å betjene lånet ditt. Vi har både interne og eksterne retningslinjer for hvem vi tilbyr lån, og i utgangspunktet dreier det seg om tre ting. Det er belåningsgrad – hvor mange prosent av boligprisen du låner, gjeldsgrad – hvor mange ganger inntekten din du kan låne, og likviditet – din betalingsevne. I tillegg gjør vi alltid en skjønnsmessig vurdering.

Hvordan vurderer banken betalingsevne?

Når det snakkes om boliglån, dukker gjerne begrep som «betjeningsevne» og «betalingsvilje» opp. Men hvordan kan du som låntaker vise at du har betalingsvilje? Kan du selv ta grep som øker sjansene for å få lån? Svaret er ifølge forbrukerøkonomen et klart «ja».

– Sparing er én måte å vise banken at du har betalingsvilje. Er du student og jobber ved siden av studiene, er det klart at også dette bidrar positivt, forklarer Motzfeldt. Han forteller at mange blir overrasket når de finner ut hva banken er opptatt av for å kunne gi lån:
«Veldig mange tror at vi kun ser på inntekt når vi går gjennom skattemeldingen. Sannheten er vi nesten utelukkende ser på gjelds- og formuesforhold. Når vi ser på inntekt er vi opptatt av hva du har i dag, og hvilket potensial du har.»


Anne Motzfeldt

Forbrukerøkonom

Det hjelper imidlertid lite om du kan krysse av på alle tre punkter, om du har betalingsanmerkninger. Betalingsanmerkninger stoppes automatisk i systemet, og er for oss et signal om betalingsvilje og hvordan du tenker om lån, sier Motzfeldt.

Må du ha fast jobb for å få lån?

Hvordan livssituasjonen din er og hvilke framtidsutsikter du har, er andre faktorer banken er opptatt av:

– Formelen er aldri lik. Det er ikke slik at du må ha fast jobb, men vi må se en viss forutsigbarhet. Har du for eksempel provisjonsbasert lønn, tar vi gjerne en titt på historikk og inntektspotensial, forklarer hun.

Det samme gjelder om du er student, også her kan banken vurdere risikoen basert på omstendighetene.
«Som rådgivere må vi vurdere hva du studerer og hvor sannsynlig det er at du får deg en jobb etter studiene. Har du fem år igjen med studier, medfører det en viss risiko for at du ikke fullfører. Er dere et par, hvor den ene er i jobb og den andre studerer, blir regnestykket annerledes.»

Avtal et møte med banken

Forbrukerøkonomen forteller at første steg ofte er å senke forventningene hos potensielle låntakere. Mange sikter for høyt og har veldig høye krav ved kjøp av sin første bolig, mens andre er mer edruelige. Ofte tenker de heller ikke på at banken må ta høyde for en renteøkning på fem prosentpoeng. Poenget når vi sier nei til kunden, er at vi ikke ønsker å sette noen i en vanskelig posisjon.

Motzfeldt anbefaler folk å avtale et møte med banken:

– Mange banker har en lånekalkulator på nett. Men en kalkulator tar ikke hensyn til nyansene, og et nei på nett kan bli et ja i møte. Vi ønsker å komme i prat med deg for å sammen se på din økonomiske situasjon.

Rådgivernes tips til deg som skal søke om boliglån:

  • Dropp eller utsett bilkjøp, det kan ofte medføre en halv million mindre i boliglån.
  • Vis gjerne frem et budsjett – og fortell banken at du har klare tanker om egen økonomi.
  • Unngå betalingsanmerkninger – du får ikke lån om du har en.
  • Vær oppmerksom på at bankene ser nøye på gjeldshistorikk når du søker om lån. Unngå å ha mye kredittkortgjeld.
  • Ikke ha for høye forventninger eller for store krav til din første bolig. Boligmarkedet kan på mange måter sees på som en karrierestige – du går gradene.

Fakta om boliglån:

  • Boliglån skal være på maks 85 prosent av boligens verdi. Det betyr et krav om 15 prosent i egenkapital.
  • Gjeldsgraden skal være max 5. Tommelfingerregelen er 3.
  • Kunden må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng. For fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra bindingsperiodens slutt.
  • Ved lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, skal det nedbetales minst 2,5 prosent årlig, basert på et lån med 30 års nedbetaling.
  • Kravene kan nås ved hjelp av realkausjonist eller medlåntaker, typisk fra foreldre.
  • Ved kjøp av sekundærbolig skal det ilegges 30 prosent egenkapital (40 prosent for Oslo kommune).

Andre har også lest: