Del

Fire av ti nordmenn mener vi kaster for mye mat i jula

Juletiden er for mange synonymt med gaver, pynt, selskaper, og ikke minst store mengder god mat. Desssverre går mye av julematen til spille, skal vi tro en ny undersøkelse.


- Tradisjonen gjør at det blir en overflod av selskapeligheter i jula, sier bærekraftsansvarlig i Danske Bank, Kristin Kvåle.

Dette kan nok mange kjenne seg igjen i. Slekta, på begge sidene, skal samles i jula, og det serveres store mengder ribbe, pinnekjøtt, medisterkaker og lutefisk. Jula er et samlingspunkt for familie og venner, og maten er en viktig del av julefeiringa.


- Det er bra at man er bevisst på all maten som blir kastet i jula

Kristin Kvåle
Bærekraftsansvarlig
Det er ikke bare mat som går til spille i jula. En av fem nordmenn innrømmer at de sløser med både penger og innkjøp i jula generelt. 

- Mitt beste generelle råd er at man må planlegge for å få et best mulig resultat. Halvparten av nordmenn setter ikke opp budsjett for juleforbruket. Der kunne man spart mye, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand.

- Spesielt når det gjelder hvor mye mat som trengs. Det er lett å kjøpe for mye, og det tar på både for miljøet og for lommeboka. Det er lov å sende med alle gjestene litt av maten istedenfor å kaste det, legger hun til.


- Det er lett å kjøpe for mye, og det tar på både for miljøet og lommeboka

Cecilie Tvetenstrand
Forbrukerøkonom

Finn og Tise

Den samme undersøkelsen viser at de yngre tar miljøaspektet ved julegaveshopping mer og mer på alvor. En av fire nordmenn sier de skal kjøpe færre gaver i år av hensyn til miljøet. Yngre voksne sier det i langt større grad enn eldre.

  • 37 prosent mener vi kaster for mye mat i jula.
  • 23 prosent sier de skal kjøpe færre gaver i år av hensyn til miljøet.
  • 20 prosent innrømmer at vi sløser med penger og innkjøp i jula.
- Mange av de yngre har begynt å bruke tjenester som Finn og Tise for å kjøpe brukte ting til en langt billigere penge, og det er blitt helt akseptabelt blant denne gruppen å gi og få brukte gaver. Det betyr jo gjerne at man kan gi noe som i utgangspunktet er litt dyrere enn om man skulle kjøpt helt nytt, og kanskje er det høyere kvalitet og mer holdbart også. Så er jo dette mye mer bærekraftig enn å kjøpe nytt, sier Kristin Kvåle.