Bufferkonto, reservekapital, krisekonto og likviditetsreserve – kjært barn har mange navn, er det noe som heter. Men selv om reservepotten er kjærkommen den dagen det dukker opp en uforutsett utgift, er veien til en «backup» ikke alltid like enkel.

Bufferkonto er kun ment som reserve

Det er bare å innse det, først som sist: Livet er fullt av kjedelige utgifter, og for mange er det like overraskende hver gang lisensen og årsavgiften må betales. Dette er likevel utgifter du vet at kommer, og «småpenger» sammenlignet med en rekke andre utgifter. Om du for eksempel faller av sykkelen, og tannlegen må finne frem både kroner og broer og det som er – da kan det trygt kalles en uforutsett utgift.

Og det er her bufferkontoen kommer inn i bildet. En buffer er nemlig en reserve, som kun skal brukes når uhellet er ute. Den er ikke ment for å betale ferie, og heller ikke for å dekke kredittkortregningen.

En bufferkonto sørger for økonomisk trygghet. Skulle det skje noe uforutsett, som at bilen må på verksted eller at du må gå til innkjøp av ny vaskemaskin, er det godt å ha en konto i bakhånd. På den måten kan du dekke disse store utgiftspostene, uten at det velter hele økonomien.

Legg av to månedslønner på bufferkonto

Mange har allerede fulgt rådet om å sette av penger, men det kan fortsatt bli flere: Ifølge en undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Danske Bank i 2019, har én av to nordmenn mer enn 50 000 kroner satt til side på en bufferkonto. Til sammenligning har over tre av ti under 20 000 kroner eller ingenting stående i reserve.

Felles for alle, er behovet for en buffer – uavhengig av om du er student eller toppleder. For noen grupper er det imidlertid desto viktigere.

Den generelle anbefalingen er å legge av to månedslønner. Familier med høye faste utgifter bør imidlertid legge av noe mer. Det samme gjelder de som har provisjonsbasert inntekt og de som er usikre på egen jobbsituasjon.

For en familie med inntekt på 1 million, vil regnestykket med to ganger månedsinntekt resultere i en buffer på omtrent 115 000 kroner – etter skatt på 30 prosent. For en singel person med 500 000 kr. i inntekt, blir summen i underkant av 60 000 kr

Begynn å spare opp til bufferkonto

Er du blant dem som ikke har en «backup»? Fortvil ikke, det er aldri for sent å opparbeide seg en bufferkonto. Sparing er ikke nødvendigvis noe du er født god til, og ofte må det øvelse til for å lykkes. Start derfor i det små, og husk at alt hjelper.

PS! Husk at det ikke er et mål å ha så mye som mulig stående på bufferkontoen.

En bufferkonto er ikke noe du har for å få avkastning, men en sikkerhet som skal fungere som økonomisk støtdemper. Forhåpentligvis trenger du den ikke, men med en buffer har du i alle fall mulighet til å lande med begge beina om uhellet skulle være ute og du må ut med uforutsette utgifter.