Gå til hovedinnhold

Derfor bør du ha en bufferkonto

Hvordan løser du det, den dagen du plutselig må ut med et større beløp - om du ikke har spart opp en buffer? Finn ut hvor mye du bør ha i bakhånd, samt hvordan du opparbeider deg en økonomisk støtdemper.

Bufferkonto, reservekapital, krisekonto og likviditetsreserve – kjært barn har mange navn, er det noe som heter. Men selv om reservepotten er kjærkommen den dagen det dukker opp en uforutsett utgift, er veien til en «backup» ikke alltid like enkel.

Kom i gang med buffersparingen

  • Spar jevnlig. Setter du opp et autotrekk fra kontoen hver måned, har du fort fått god sum på konto uten å egentlig merke det i det daglige.
  • Overfør ekstra når du kan. Når du får ekstra penger for hånden, for eksempel når feriepengene tikker inn, skattepenger utbetales eller det er halv skatt, sett over litt ekstra.
  • Dropp unødige utgifter. Impulsive kjøp kan fort bli noen hundrelapper som kan kommer godt med på bufferkontoen.

Se våre sparekontoer

Bufferkonto er kun ment som reserve

Det er bare å innse det, først som sist: Livet er fullt av kjedelige utgifter, og for mange er det like overraskende hver gang lisensen og årsavgiften må betales. Dette er likevel utgifter du vet at kommer, og «småpenger» sammenlignet med en rekke andre utgifter. Om du for eksempel faller av sykkelen, og tannlegen må finne frem både kroner og broer og det som er – da kan det trygt kalles en uforutsett utgift.

Og det er her bufferkontoen kommer inn i bildet. En buffer er nemlig en reserve, som kun skal brukes når uhellet er ute. Den er ikke ment for å betale ferie, og heller ikke for å dekke kredittkortregningen.

En bufferkonto sørger for økonomisk trygghet. Skulle det skje noe uforutsett, som at bilen må på verksted eller at du må gå til innkjøp av ny vaskemaskin, er det godt å ha en konto i bakhånd. På den måten kan du dekke disse store utgiftspostene, uten at det velter hele økonomien.

Legg av to månedslønner på bufferkonto

Mange har allerede fulgt rådet om å sette av penger, men det kan fortsatt bli flere: Ifølge en undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Danske Bank i 2019, har én av to nordmenn mer enn 50 000 kroner satt til side på en bufferkonto. Til sammenligning har over tre av ti under 20 000 kroner eller ingenting stående i reserve.

Felles for alle, er behovet for en buffer – uavhengig av om du er student eller toppleder. For noen grupper er det imidlertid desto viktigere.

Den generelle anbefalingen er å legge av to månedslønner. Familier med høye faste utgifter bør imidlertid legge av noe mer. Det samme gjelder de som har provisjonsbasert inntekt og de som er usikre på egen jobbsituasjon.

For en familie med inntekt på 1 million, vil regnestykket med to ganger månedsinntekt resultere i en buffer på omtrent 115 000 kroner – etter skatt på 30 prosent. For en singel person med 500 000 kr. i inntekt, blir summen i underkant av 60 000 kr

Begynn å spare opp til bufferkonto

Er du blant dem som ikke har en «backup»? Fortvil ikke, det er aldri for sent å opparbeide seg en bufferkonto. Sparing er ikke nødvendigvis noe du er født god til, og ofte må det øvelse til for å lykkes. Start derfor i det små, og husk at alt hjelper.

PS! Husk at det ikke er et mål å ha så mye som mulig stående på bufferkontoen.

En bufferkonto er ikke noe du har for å få avkastning, men en sikkerhet som skal fungere som økonomisk støtdemper. Forhåpentligvis trenger du den ikke, men med en buffer har du i alle fall mulighet til å lande med begge beina om uhellet skulle være ute og du må ut med uforutsette utgifter.

Har du spart opp det du trenger?

Har du det du trenger på bufferkonto, kan det være smart å sjekke ut andre sparemuligheter.

Er du mellom 18 og 34 år, er det ingen tvil om at det beste er å spare i BSU.  Skal du spare over flere år vil du sannsynligvis få større avkastning ved å spare i fond enn å sette pengene på en sparekonto. 

Se på andre sparemuligheter

Andre har også lest: