Lær mer om investering

Det er lurt å starte så tidlig som mulig, også selv om det er snakk om et lite beløp, men det er aldri for sent. Når du investerer er tiden på din side, og er du tålmodig kan selv små beløp vokse seg store. Historiske tall viser nemlig at du kan forvente at pengene vil vokse mer ved å investere dem enn å spare på konto. Lave innskuddsrenter betyr at prisstigningen i landet (inflasjonen) gradvis tærer på kjøpekraften av sparepengene dine.

Eksempel: Se for deg at du har 100 000 kroner stående i banken til null prosent rente etter skatt. Stiger prisene med 1 % hvert år, vil inflasjonen etter 10 år ha "spist" 10 000 av kronene dine og du sitter igjen med 90 000. Investerer du disse pengene istedenfor, og får i løpet av de ti årene en årlig avkastning på 2 % etter skatt og inflasjon, har du tjent 22 000 og sitter igjen med 122 000 kroner. 

For hvert år du venter med å investere penger og heller sparer på konto, vil du altså tape på det om du tar høyde for skatt, inflasjon og lave innskuddsrenter.

Les mer om hvorfor du bør investere

Du behøver ikke å investere de store summene for å få noe igjen for det, men det som er lurt er å spare jevnlig og ha en lang tidshorisont.  Du kan sette opp en spareavtale selv via nettbanken.

Les mer om hvordan kjøpe og selge fond selv her.

Når du sparer i fond må du være innstilt på at det vil være det som kalles verdisvingninger. Dette betyr helt forenklet at du av og til får høy avkastning på pengene din, mens du i andre perioder kan oppleve at verdien på investeringen går ned. Derfor er det smart med en spareavtale hvor du setter av penger jevnlig, fordi du da kjøper på ulike tidspunkt. Slik får du med deg både oppturer og nedturer, og kan totalt sett ende på en god snittpris. Men dette betyr at du må ha is i magen og la investeringen stå i fred også i turbulente perioder. Ta tiden til hjelp og ikke avslutt spareavtalen når grafen går nedover eller det er uro i markedet.

Når det innenfor finans snakkes om risiko, er det verdisvingningene som ligger til grunn. En investering er alltid forbundet med en risiko for at avkastning kan bli negativt, altså at du kan få mindre penger igjen enn det du har startet med. Men det er mange misforståelser knyttet til hvor stor risiko det egentlig ligger i det å investere.

Du styrer risikoen

Sannheten er at det er du selv som velger om du vil investere med høy eller lav risiko. Risikoen avhenger av hvilken fordeling du har mellom aksjer og obligasjoner i investeringene dine. Større andel av aksjer innebærer større risiko, da aksjer gjerne svinger mer i verdi enn obligasjoner. Samtidig forventes det av aksjer at de på lengre sikt gir en høyere avkastning.

Du kan selv bidra til å redusere din risiko ved å ha en god risikospredning i dine investeringer - ikke minst når du investerer i aksjer. For eksempel kan det være lurt å ikke sette alt innenfor én bransje eller én sektor. Da blir du mindre sårbar for store tap på enkelte aksjer. Investerer du via fond eller Danske Banks investeringsløsninger, er du også sikret en fornuftig risikospredning.

Omkostningene ved å investere avhenger av hvilken investeringsløsning du velger. Handler du selv aksjer, obligasjoner og fond vil dine omkostninger være avhengig av om du utfører handelen selv, får hjelp av rådgiver eller hvilke verdipapirer du handler. Handler du f.eks. fond kan du velge mellom "passive fond", også kjent som indeksfond, eller aktive fond.

Indeksfond er billigere å eie fordi forvalterne her ikke analyserer og plukker aksjer, men kjøper og selger i tråd med indeksen fondet følger. 

Aktive fond  er litt dyrere å eie fordi forvalterne her velger ut de verdipapirene og aksjene som fondet settes sammen av på bakgrunn av analyser og undersøkelser som kartlegger hva som vil stige mest i verdi. Målet er å gi fondseierne en bedre avkastning enn indeksen. 

Kostnadene for det enkelte fond varierer og du finner informasjon omkring dette på hvert enkelt fond i fondslisten ved å dobbelklikke på det enkelte fondet.

For å kunne investere må du ha enten verdipapirkonto (VPS-konto) eller aksjesparekonto (ASK). Det er ingen kostnader knyttet til å opprette verken verdipapirkonto (VPS-konto) eller aksjesparekonto (ASK), og du betaler heller ikke noe for å flytte fond og aksjer til en ASK. Utenlandske aksjer kan ikke handles med Aksjesparekonto og må derfor handles på ordinær Verdipapirkonto (VPS-konto).

For VPS er det en årlig kontoholdskostnad ved en beholdning av aksjer fra en markedsverdi på kr. 100 000,-. Utenlandske aksjer har en kontoholdskostnad på minimum kr. 250,- uansett markedsverdi per konto. Kostnaden på utenlandske aksjer blir belastet 2 ganger i året, ref. prisliste Verdipapirkonto. Merk: Det er ingen årsgebyr på fond.

Se prisliste for verdipapirkonto (VPS-konto) her (PDF)
Se prisliste for ASK her (PDF)

Les mer om returprovisjoner

Hva er en aksje?

En aksje er et verdipapir som beviser at du har en eierandel i et selskap. Når du kjøper en aksje kjøper du med andre ord en liten del av selskapet du har kjøpt aksjen i. Alle kan med andre ord bli medeiere i selskaper som utsteder aksjer. Når du eier aksjer i et selskap er du dermed en aksjonær, eller aksjeeier, i selskapet.

Hvordan tjene penger på aksjer?

Det er to måte å tjene penger på aksjer: Gjennom utbytte og gjennom kursstigning.

Tjene penger gjennom utbytte

Utbytte gir deg muligheten til å få utbetalt en del av selskapets overskudd. Når et selskap tjener penger vil eierne – altså du og de andre aksjonærene – få en del av overskuddet til bedriften gjennom utbytter.

Tjene penger gjennom kursstigning

Du kan også tjene penger på aksjene dine hvis kursen på aksjene du eier stiger. Og hvordan bestemmes kursen på aksjen? Enkelt forklart så bestemmes prisen på en aksje ut fra tilbud og etterspørsel. Det vil si: Hvor mange som ønsker å kjøpe denne aksjen, og hvor mye de er villige til å betale for den.

Tilbud og etterspørsel har igjen som regel sammenheng med om selskapet leverer gode eller dårlige nyheter knyttet til sine produkter eller tjenester, både kortsiktig, men også langsiktig. Hvis for eksempel et medisinselskap får godkjent et nytt preparat, kan man anta at aksjekursen stiger. I motsatt kan en aksje falle i verdi, hvis et selskap for eksempel rapporterer om en inntjening som er dårligere enn forventet.

Når kursen på en aksje stiger i forhold til når du kjøpte den så betyr det at du vil tjene penger når du selger den. Skjer det motsatte kan du tape penger på det du har investert i aksjer, ved at aksjen faller i verdi til et lavere nivå enn det du kjøpte for.

Men husk at du hverken har tapt eller tjent før du faktisk selger aksjen din igjen.

Hold deg til planen

I aksjemarkedet er følelser din verste fiende. Og det er veldig lett å la seg påvirke av følelser når markedene stiger og faller. Det som skiller en suksessfull investor fra en mindre suksessfull er:

• Evnen til å være disiplinert
• Tenker langsiktig og
• å følge sin planlagte strategi.

Både når det går opp, men også når det går ned.

Du kan kjøpe aksjer i alle selskaper som er notert på en børs, og som har utstedt aksjer for fritt salg.

Vi har alle muligheten til å bli med på den fremtidige verdiskapningen i samfunnet, ved å bli en aksjeeier. Det er ingen fasit, men historisk sett har aksjemarkedet gitt en langt høyere avkastning på sparepenger enn å ha de stående på en bankkonto. I tillegg så er det jo flere faktorer som gjør at sparepengene dine har potensiale til å vokse. Dette kan du lese mer om under hhv avkastning, tidshorisont og renters renteeffekten.

Hva er en obligasjon

En obligasjon, det er et lånebevis. Så når du kjøper en obligasjon, låner du penger til den som utsteder obligasjonen. Det er som regel en stat eller et selskap. Som betaling for lånet så får du en avtalt rente i en avtalt periode – med en typisk løpetid på 1 til 30 år.

Dermed er du sikret en fast avkastning år etter år, med mindre utstederen ikke kan betale deg lånet eller rentene tilbake. Dessuten kan du tjene penger hvis verdien av obligasjonen din stiger. Men husk at du også kan tape penger hvis etterspørselen etter dine obligasjoner faller. Verdien av din obligasjon endrer seg typisk i takt med renteendringene vi har i markedet.

Hva er fordelen med obligasjoner?

Obligasjoner blir som regel betraktet som en mer stabil investering enn aksjer fordi de historisk sett ikke har bydd på de samme svingningene som aksjer gjør. Dette er også noe som gjør at avkastningspotensialet er lavere for obligasjoner enn aksjer. Det er veldig vanlig at man investerer i begge deler, både obligasjoner og aksjer, for å spre risikoen. Obligasjoner har noen ganger et rykte for å være litt kjedelige, men på grunn av de stabile egenskapene, så utgjør de en viktig del av en solid og langsiktig portefølje.

Hva er fond?

Danskene bruker ordet «investeringsforening» om fond. Og det er en veldig fin beskrivelse av hva et fond er, og hvem som er eierne av fondet. For i et fond så er det mange eiere, med små eller store beløp investert, som går sammen og kjøper verdipapirer – for eksempel aksjer eller obligasjoner. Dette gjøres gjennom en profesjonell aktør som forvalter fondet, og kjøper og handler verdipapirer på vegne av fondets eiere.

Hva skiller fond fra aksjer og obligasjoner?

Et fond skiller seg fra aksjer og obligasjoner ved å samle mange forskjellige verdipapirer i ett. Det kan være aksjer, obligasjoner – eller en kombinasjon. Fond kan ha ulike temaer, eller investeringsområder, som for eksempel Europa, verden, teknologiaksjer, bærekraft eller statsobligasjoner.

Fond er derfor en god mulighet for deg som ønsker profesjonell hjelp til å spre investeringene dine godt ut. Hvis du for eksempel ikke har tid, kompetanse eller interesse for å sette sammen din egen investeringsportefølje.

Hvordan komme i gang med fondssparing?

Det er enkelt å komme i gang med å spare i fond. Og i Danske Bank, så gjør du det i nettbanken din. Utvalget av fond er bredt, og det finnes mange ulike typer. Vi har jo tidligere vært inne på aksjer, obligasjoner og en kombinasjon av de her to. Men man kan også skille på sektorer, geografisk dekning, og om man ønsker en passiv eller aktiv forvaltning.

Akkurat som med enkeltaksjer, så kommer avkastingen i et fond i form av både utbytte og kursstigning. Man mottar som regel ikke utbyttet på konto, men det reinvesteres i fondet ved at dine eierandeler økes.

Et fond er bra for deg som ønsker å overlate utvelgelsen av aksjer eller obligasjoner til andre, og samtidig ønsker en god spredning på mange forskjellige aksjer eller obligasjoner. Ved å investere i fond sparer du både tid og gjør det enkelt for deg selv.

Hva er avkastning?

Avkastning er verdiutviklingen på en investering. Denne kan være både positiv og negativ. Man har ikke tjent penger før man faktisk velger å selge med gevinst. Man har heller ikke tapt penger før man velger å selge med tap.

Du kan også ha negativ avkastning på dine investeringer. Dette kan for eksempel være kortsiktig fordi enkeltaksjer eller fond du har kjøpt synker i verdi etter at du kjøpte. Kanskje som følge av en negativ selskapsnyhet, eller et generelt fallende aksjemarked.

For enkeltaksjer er det individuelt, ut fra risiko og bransje, om aksjekursen vil fortsette å synke og dermed påføre deg ytterligere tap over tid. Eller om det er et kortsiktig fall med bakgrunn i en markedshendelse. Det kan for eksempel være en negativ nyhet eller lignende, som etter all sannsynlighet vil gå over og føre aksjen tilbake opp i verdi igjen.

For fond, som kan bestå av mange enkeltaksjer, og andre verdipapirer, vil både opp og nedturer som gjenspeiles i avkastingen ofte skyldes større utslag på børs, i sektoren eller geografisk, alt etter som hva fondet sikter seg inn imot.

Tenk langsiktig og hold deg til planen

Husk at din avkastning kan svinge fra dag til dag, og at det er det langsiktige sparemålet og den dagen du skal selge deg ut som er vesentlig. Selv om det kan være spennende å følge med på opptjent avkastning akkurat her og nå, så er det avkastningen ved et fremtidig salg som er det vesentlige. Har du for eksempel en sparehorisont på 10 år, så må du forvente mange svingninger i løpet av perioden. Spesielt dersom du har investert i aksjemarkedet. Men avkastningen du oppnår underveis vil reinvestere seg og dermed øke din fremtidige avkastning enda mer. Det er dette vi kaller renters rente-effekten. Les mer om renters rente-effekten her

Hva menes med tidshorisont?

Når du skal starte med å investere er det viktig at du tar stilling til hvor lang tidshorisont du har på investeringene dine. Altså hvor lenge du regner med å ha pengene dine investert. Dette er nemlig viktig i forhold til hvor stor risiko du kan være villig til å ta.

Lengre tidshorisont - bedre avkastning

Jo lengre tidshorisont vi har for investeringen, jo høyere risiko kan vi tillate oss å ta. Med en lang tidshorisont har investeringene våre bedre tid til å rette seg opp etter perioder med for eksempel kursfall i finansmarkedene. Og det er det umulig å unngå underveis. Dessverre så er vår erfaring at mange investorer undervurderer tidshorisonten sin, sånn at de år etter år investerer med for lav risiko og dermed ofte får lavere avkastning enn det de potensielt kunne ha fått.

Tidshorisonten blir gjerne lengre enn du tror

Et klassisk eksempel er investorer som ikke helt vet når de skal bruke sparepengene sine, og derfor velger en kort tidshorisont for å være på den sikre siden. I praksis ser vi at investorer ofte beholder investeringene sine i mye lengere tid enn den tidshorisonten de først planla.

Et annet klassisk eksempel er investorer som nærmer seg pensjonsalder. De bruker ofte sitt forventede pensjonstidspunkt som tidshorisont for investeringene sine. Og så er det jo mange av oss som lever i 20-25 år etter pensjonsalder, og sjeldent løper ut og bruker alle sparepengene sine den dagen man går av med pensjon.

Vi anbefaler normalt at din tidshorisont er minimum 3-5 år. Om du vet at du skal bruke deler av beløpet om for eksempel 4 år, så kan man sette det som en separat investering med en kortere tidshorisont.

Tenk deg derfor godt om: Når har du behov for å bruke pengene som du setter av?

Hva er renters renteeffekten?

Når du investerer er tid din beste venn. Hvorfor det? Det er på grunn av renters renteeffekten. Og det er en veldig viktig effekt for alle som investerer. Og det er noe som gjør at verdiene kan vokse mye over tid.

Renters renteeffekten - den mektigste kraften i universet

En gang i tiden kalte Albert Einstein renters renteeffekten for den mektigste kraften i universet – verdens åttende vidunder. Noen av verdens mest kjente investorer, som Warren Buffet, har tjent enorme verdier ved å ta tiden til hjelp og å reinvestere avkastning sin.

"Renters rente" går kort fortalt ut på at du får avkastning på avkastningen din. Altså snøballeffekten. På et tidspunkt kan avkastningen din vokse seg langt større enn det beløpet du opprinnelig investerte. Renters renteeffekten er at du reinvesterer avkastningen din. Som igjen fører til at beholdningen din blir større. Og fremtidig avkastning resulterer i et langt større beløp enn de kronene du har puttet inn i investeringen din.

Jo tidligere du begynner dine investeringer, jo mer renters renteeffekt vil du få.