Gå til hovedinnhold

Beskytt deg selv mot økonomisk kriminalitet

Kriminelle er alltid på jakt etter nye muligheter, så du bør alltid være årvåken for å beskytte pengene dine. Kriminell aktivitet finnes i mange former, og denne nettsiden vil gi deg en introduksjon til det noe av du bør være oppmerksom på for å unngå at du selv bli et offer. Som alle banker, spiller Danske Bank en viktig rolle i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Ved å vite hvem kundene er og forstå hvordan de bruker produktene og tjenestene våre, kan vi skape en tryggere finansverden – noe som vil komme kundene, Danske Bank og samfunnet generelt til gode. Denne siden forklarer også hva arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet betyr for deg som kunde i Danske Bank.

Seks råd til hvordan du kan beskytte deg selv og pengene dine

  • Svar aldri på tekstmeldinger, e-poster eller telefonsamtaler som ber om personlige opplysninger fra deg. Del aldri personlig informasjon som BankID-detaljer, pålogginger eller passord.

  • Tenk før du klikker på linker og åpner vedlegg. Sjekk e-poster nøye – selv små uregelmessigheter i en e-post kan indikere at det er svindel. Vær spesielt forsiktig med e-poster og tekstmeldinger du får fra folk du ikke kjenner, fra banker og andre offisielle kilder. E-post og tekstmeldinger fra svindlere skaper en følelse av hastverk og inneholder ofte feil og uvanlige oppsett, så vær også på utkikk etter stavefeil.

  • Stol alltid på instinktene dine. Hvis noe virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det! Kriminelle høres ofte profesjonelle ut og skaper en falsk følelse av sikkerhet. Et eksempel på dette er i investeringssvindel, hvor svindlere lover garantert avkastning fra en investeringsmulighet som de hevder kun er tilgjengelig for deg. Stopp opp og gi deg selv litt tid til å tenke. Legitime selskaper vil aldri be deg om å ta raske beslutninger.

  • Hold øye med uvanlige transaksjoner på kontoene dine. Sjekk saldoen din regelmessig via nettbanken eller mobilbanken til Danske Bank for å holde øye med eventuelle transaksjoner du ikke gjenkjenner.

  • Når du skal overføre penger, må du kontrollere at all informasjon er korrekt før du fortsetter. Når du overfører penger til utlandet, må du huske å sjekke SWIFT/BIC-adressen, lands- og valutakoden og all annen informasjon om personen du skal overføre pengene til.

  • Hold deg trygg på nett med brannmurer og passord. Bruk ulike, sterke og sikre passord som bruker en blanding av alfabetiske og numeriske tegn – og endre passordene ofte. Les mer om cybersikkerhet og finn nyttige råd om hvordan du holder deg trygg på nett.


    • Hvis du mistenker at du har vært utsatt for svindel, kontakt oss umiddelbart på 987 08540. Her kan du lese mer om hva du bør gjøre dersom du mistenker svindel.

Noen gode råd

  • Bruk av kort eller digitale betalinger

    Vit hvordan du kan beskytte deg selv når du
    • bruker kortet ditt i en butikk, restaurant eller minibank
    • utfører betalinger og overføringer
    • handler på nettet
    • oppdager en uvanlig transaksjon på kortet ditt
    • mottar e-post, tekstmeldinger og telefonsamtaler

      • Finn nyttige tips om hvordan du oppdager økonomisk kriminalitet og lær hvordan du unngår å bli lurt

      Les mer på nettsiden for kort og digitale betalinger. Der finner du også tips for å beskytte deg selv mot økonomisk kriminalitet når du bruker betalingskort eller gjør digitale betalinger og overføringer. Nettstedet forklarer også risikoen for økonomisk kriminalitet som du blir utsatt for når du gjør betalinger. Hvis du mistenker at du har vært utsatt for svindel, kontakt oss umiddelbart på 987 08540.

  • Investeringer

    Investeringssvindel er preget av svindlere som lover høy avkastning for minimal risiko. For å fremstå som ekte, vil falske annonser ofte hevde at investeringsordningen er støttet av kjendiser eller et pålitelig selskap.

    • Tenk kritisk når det gjelder investeringstilbud som lover deg en sikker investering, garantert høy avkastning og lav risiko.
    • Vær på vakt mot ethvert tilbud du får vite at kun er tilgjengelig for deg og ikke skal deles med andre.
    • Sjekk at investeringskampanjen kommer fra en sertifisert finansinstitusjon.
    • Les mer om investeringssvindel og hva du bør være oppmerksom på for å unngå å bli lurt.
    • Les mer om hvordan du trygt kan begynne å investere.

  • Internasjonal risiko

    Vær klar over risikoene du blir utsatt for når du foretar pengeoverføringer over landegrenser og andre internasjonale transaksjoner

    • Svindlere gjemmer seg bak (flere) internasjonale grenser for å maskere illegitime aktiviteter. Undersøk internasjonale investeringsmuligheter grundig – og kontroller internasjonale transaksjoner og selgere på nett før du handler.
    • Les mer her om hvordan du gjennomfører trygge internasjonale transaksjoner.
    • Når du kjøper, selger eller overfører penger til noen i utlandet, må du være oppmerksom på at det kan eksistere enkelte embargoer og sanksjoner. Les mer om sanksjoner her. 
    • Når du overfører penger til utlandet, må vi kanskje kontakte deg med ytterligere spørsmål. Det gjør vi for å sikre at transaksjonen ikke utsetter deg eller Danske Bank for internasjonal risiko.
    • Når du er ute og reiser, husk å ta med deg flere kort – og les deg opp på tips og triks for å holde kortene trygge før du reiser. Les mer om hvilke kort du skal bruke i utlandet.

Hold deg trygg på nettet

På nettstedet vårt om cybersikkerhet kan du lese mer om dette og hvordan du kan holde deg trygg på nett

Bruk sterke og sikre passord – og del dem aldri med andre

Del aldri personlig informasjon som BankID-detaljer eller passord

Husk å oppdatere antivirusprogramvaren og brannmurene

Noen av de vanligste svindelformene

  • Phishing er et begrep som brukes om falske e-poster som prøver å lure deg til å dele personlige, økonomiske eller sikkerhetsrelaterte detaljer. E-posten ber deg om å åpne en vedlagt fil eller klikke på en link der du blir bedt om å oppgi personlig informasjon. Smishing er når en svindler sender deg en falsk tekstmelding som tilsynelatende ser ekte ut. Disse tekstmeldingene ser ofte ut til å ha blitt sendt fra en legitim kilde eller bedrift, slik som Danske Bank. Språket som brukes i phishing-e-post og smishing-tekstmeldinger skaper ofte en følelse av hastverk. E-posten eller meldingen forteller at det er viktig at du åpner en vedlagt fil eller klikker på en link som krever at du logger deg på et falskt nettsted ved å bruke din BankID, eller at du oppgir andre personopplysninger. Hvis du klikker på linken og oppgir informasjonen din, kan svindlerne bruke denne til å logge på bankkontoen din og stjele pengene dine. 

    Råd for å unngå å bli utsatt for phishing og smishing

    • Vær spesielt på vakt dersom en bank, annen finansinstitusjon eller offentlig myndighet ber deg om personlig informasjon, slik som pinkoder til kreditt- eller betalingskort eller bankpassord.
    • Ta en grundig titt på e-posten eller tekstmeldingen. Sammenlign avsenderens adresse med tidligere legitime meldinger du har mottatt fra den ekte avsenderen. Hvis du er usikker, kan du ringe bedriften eller organisasjonen på det offentlig tilgjengelige telefonnummeret for å sjekke at e-posten eller tekstmeldingen er ekte.
    • Vær alltid på utkikk etter stave- og grammatikkfeil.
    • Klikk aldri på mistenkelige linker eller last ned mistenkelige vedlegg! Kontakt bedriften eller organisasjonen ved å bruke det offentlig tilgjengelige telefonnummeret. 
    • Dobbeltsjekk alltid domenenavnet til nettstedet. Hvis nettadressen inneholder feilstavede ord eller uvanlige tegn, kan det være et tegn på at den er usikker.
    • Videresend den falske e-posten og tekstmeldingen til falskpost@danskebank.no og slett dem.

      Eksempel

      Mikael mottar en tekstmelding som ser ut som den er fra Danske Bank. Meldingen informerer om at det er en mistenkelig transaksjon på kontoen hans. Mikael er kunde i Danske Bank, så han bestemmer seg for å klikke på linken i tekstmeldingen fordi den sier at han må iverksette umiddelbare tiltak for å hjelpe Danske Bank med å stoppe transaksjonen. Mikael klikker på den falske linken og blir deretter bedt om å logge på med BankID-en sin. Han legger inn informasjonen, men ved å gjøre dette gir han svindlerne tilgang til bankkontoen sin. Mikael har blitt utsatt for et smishing-angrep.
  • Vishing er en betegnelse for falske telefonsamtaler fra en svindler som hevder å ringe fra banken din eller fra en annen bedrift eller organisasjon. Svindleren prøver å lure deg til å oppgi personlig eller økonomisk informasjon, eller de prøver å få deg til å overføre penger til en konto de kontrollerer. 

    En velkjent vishing-teknikk er en sikker konto-svindel, der svindleren forteller mottakeren at kontoen er usikker og overbeviser vedkommende om å foreta en betaling til en «sikker konto», som i virkeligheten er svindlerens konto.

    Råd for å unngå å bli utsatt for vishing

    • Vær spesielt på vakt dersom en bank, annen finansinstitusjon eller offentlig myndighet ber deg om å gi dem personlig informasjon, slik som pinkoder, bankpassord eller andre innloggingsdetaljer. Banken vil aldri be deg om denne informasjonen.
    • Ikke overfør penger til en annen konto dersom noen ber deg om det. Banken, politiet eller andre offentlige myndigheter vil aldri be deg om å gjøre dette.
    • Vær på vakt overfor uoppfordrede telefonsamtaler. For å bekrefte innringerens identitet, bør du finne telefonnummeret til bedriften eller organisasjonen som oppringeren hevder å ringe fra, ved å bruke en offentlig og pålitelig kilde, for eksempel det offisielle nettstedet til bedriften – og deretter kontakte bedriften eller organisasjonen direkte. Ikke bruk nummeret som er oppgitt av den som ringer, til å bekrefte identiteten – det kan nemlig være falskt. 
    • Svindlere kan finne generell informasjon om deg på nettet, for eksempel på sosiale medier. Ikke anta at den som ringer er ekte bare fordi vedkommende har denne informasjonen. 
    • Last aldri ned apper hvis noen ber deg om å gjøre det, fordi det kan gjøre det mulig for andre å ta kontroll over datamaskinen eller mobilenheten din. Det kan tilsynelatende høres ut som om personen som ringer deg, prøver å hjelpe deg, men overlater du kontrollen over datamaskinen eller mobilenheten til andre, kan de begå en kriminell handling som å stjele penger fra bankkontoen din.

      Eksempel

      Erik får en telefon fra en som utgir seg for å være en rådgiver fra Danske Bank. Innringeren spør Erik om han nettopp har overført en betaling på 10.000 dollar. Erik får panikk fordi han ikke har overført en slik betaling. Den falske Danske Bank-ansatte forteller at han gjerne vil hjelpe, og ber Erik om BankID-innloggingen hans, slik at han kan ta kontroll over Eriks datamaskin og raskt stoppe betalingen. 

      Erik oppgir informasjonen han har blitt bedt om. Men ved å gjøre det, blir Erik utsatt for et vishing-angrep fordi det å gi informasjonen til svindleren gjør det mulig for vedkommende å stjele penger fra Eriks bankkonto. 

  • Investeringssvindel lokker med tilsynelatende lukrative investeringsmuligheter med lav risiko i aksjer, obligasjoner, kryptovalutaer eller andre typer investeringer.

    Svindlerne kontakter ofte målene sine via telefon, e-post, tekstmelding eller sosiale medier, eller ved å bruke falske kjendiskampanjer, falske selskaper, falske nettsteder eller andre fristende markedsføringskampanjer – som alle ser ut til å være ekte.

    Les mer om hva du skal se etter når du mottar en e-post, tekstmelding eller telefonsamtale som kan være et svindelforsøk.

    Råd for å unngå å bli utsatt for investeringssvindel

    • Svar aldri på uønskede telefonsamtaler om investeringsmuligheter.
    • Vær kritisk til tilbud som lover deg en sikker investering, garantert avkastning og stor fortjeneste – hvis det høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis det!
    • Hvis du merker at investeringsmuligheten gir deg en følelse av press, er investeringen sannsynligvis svindel. Du skal aldri føle deg presset til å investere pengene dine.
    • Hvis du vil begynne å investere, gjøre det på en trygg måte ved å kontakte banken din eller en annen kvalifisert finansiell ekspert.
    • Du må aldri overlate datamaskinen eller mobilenheten din til andre, eller oppgi personlig eller økonomisk informasjon.

      Eksempel

      Sophie er på nettet for å se etter investeringsmuligheter. Søkehistorikken hennes gjør at hun snart kommer over en nettannonse som tilbyr «garantert fortjeneste». Kort tid etter blir Sophie kontaktet av en person som presenterer seg som investeringsrådgiver, og som høflig forteller Sophie at vedkommende vil veilede henne med investeringene. Sophie foretar deretter den første av flere betalinger til et utenlandsk kontonummer.

      Sophie mottar ukentlige meldinger om at investeringen hennes vokser, men meldingene forteller henne også at hun bør investere mer penger for å øke fortjenesten ytterligere. Etter å ha foretatt en rekke videre betalinger, innser Sophie at hun ikke får tilbake pengene sine. All kontakt stopper, og telefonnummeret til den falske investeringsrådgiveren er ikke lenger i bruk. Sophie har blitt utsatt for investeringssvindel og har mistet alle pengene hun overførte til svindleren, som hun trodde var en ekte investeringsrådgiver.

  • I en kjærlighetssvindel kommer svindleren i kontakt med personer via elektroniske kanaler, og starter en samtale med den hensikt å innlede et romantisk forhold. Kjærlighetssvindleren utnytter deretter tilliten som er bygget opp i forholdet, til å utnytte offeret og lokke penger ut av det. Kjærlighetssvindlere virker ofte ekte, emosjonelle og svært omsorgsfulle. Til å begynne med ber de ofte om svært små summer, men over tid vil de be offeret om å sende dem stadig mer.

    Råd for å unngå å bli utsatt for kjærlighetssvindel

    • Snakk med venner og familie om dating-opplevelsene dine.
    • Si nei hvis du blir bedt om å overføre penger raskt for å betale for flybilletter, medisinske utgifter osv.
    • Vær forsiktig med hvilken informasjon du deler på sosiale medier og datingsider.
    • Ta deg god tid – undersøk profilen til personen og still spørsmål.
    • Vær på utkikk etter stave- og grammatikkfeil, inkonsekvens i personens historier og unnskyldninger som at personen sier at webkameraet ikke fungerer.
    • Vær på vakt ved forespørsler om penger. Send aldri penger, kortdetaljer, kontodetaljer eller kopier av personlige dokumenter.

      Eksempel
      En dag får Karen en melding på Facebook fra Thomas, som sier han er en amerikansk soldat stasjonert i Midtøsten og svært interessert i Karen. De følgende månedene er de i daglig kontakt, og Thomas virker som en perfekt match for Karen. Thomas er omtenksom, uttrykker raskt sin kjærlighet og forteller Karen at hun er alt han har lett etter i en kvinne. Thomas sier at han ønsker å komme seg vekk fra konflikten i Midtøsten og vil gjerne besøke Karen, men pengene hans er frosset på grunn av situasjonen han er i.

      Han ber Karen om økonomisk hjelp, og hun bestemmer seg for å hjelpe ham og overfører pengene som Thomas forteller at han trenger. Når pengene er overført, hører hun imidlertid aldri fra Thomas igjen. Karen har blitt utsatt for en kjærlighetssvindel.

       
  • Identitetstyveri er en kriminell handling der svindlere stjeler personopplysninger, som en persons personnummer eller BankID-detaljer, og deretter bruker denne informasjonen til å begå svindel. De stjålne personopplysningene kan misbrukes til å ta opp et lån, opprette kontoer på gamblingsider eller kjøpe noe på kreditt i offerets navn.

    Råd for å unngå å bli utsatt for identitetstyveri

    • Vær oppmerksom på hvor og hvor mange personopplysninger, som for eksempel adresse og telefonnummer, du deler i e-poster og på nettsteder.
    • Del aldri BankID-informasjonen din, fordi denne kan brukes av svindlere til å ta opp lån eller stjele penger fra bankkontoen din. BankID-en er din digitale identitet, og ingen andre enn deg skal kjenne innloggingsdetaljer og passord.
    • Vurder å endre personverninnstillingene for kontoene dine på sosiale medier hvis du deler personopplysninger på nettet.
    • Vurder å deaktivere koblingen mellom ulike kontoer for å hindre at informasjon deles mellom forskjellige apper på sosiale medier.

      Eksempel

      Josefine har mistet helsetrygdkortet, men gjør ikke noe med det fordi hun har en digital versjon av kortet på mobiltelefonen. Når Josefine får en uventet regning for et korttidslån med høy rente som hun ikke vet noe om, innser hun at hun har blitt utsatt for identitetstyveri.

      Hvis du mistenker at du har blitt utsatt for identitetstyveri, bør du iverksette tiltak umiddelbart ved å blokkere kortet, endre passordene dine og kontakte politiet.

      Hvis BankID-en din har blitt misbrukt til å ta opp lån eller kreditt, må du umiddelbart sperre BankID-en og deretter ringe oss på 987 08540. Det finnes fire selskaper som foretar kredittvurdering: Bisnode, Experian, CreditSafe og Evry.

      Det er gratis å lage en frivillig kredittsperre og du kan selv administrere denne – oppheve og legge den inn igjen etter behov. En frivillig kredittsperre påvirker ikke bankkortene eller kontoene dine, men hindrer at det blir opprettet helt nye kredittkort hos andre finansinstitusjoner, kjøpt på kreditt, tatt opp lån og bestilt mobilabonnementer og varer i ditt navn.
  • Netthandelssvindel kan skje når du kjøper en vare på nettet som du aldri mottar, og pengene dine går tapt. Tilbud på nettet kan ofte være røverkjøp – men vær alltid forsiktig med tilbud som høres for gode ut til å være sanne!

    Råd for å unngå å bli utsatt for netthandelssvindel

    • Gjør undersøkelser – sjekk vurderinger på nettet via Google eller Trustpilot osv.
    • Sjekk Forbrukertilsynets oversikt over falske nettsteder. Husk at denne listen ikke er fullstendig
    • Foreta kjøp kun når du er koblet til en sikker Internett-tilkobling.
    • Vær forsiktig med annonser som tilbyr utrolige tilbud eller mirakelprodukter – hvis det høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis det!
    • Kontroller at forhandlerens nettsted også viser en fysisk adresse, e-postadresse og telefonnummer. Hvis det ikke finnes noen kontaktinformasjon, kan nettbutikken være svindel.
    • Les mer her om hvordan du kjøper trygt på nettet.
    • Bruk et internasjonalt kort (Visa eller Mastercard). Skriv kun inn kortnummer, utløpsdato og kortbekreftelseskode (CVC) – skriv aldri inn pinkoden din på et nettsted.
    • Dobbeltsjekk alltid domenenavnet til nettstedet. Hvis nettadressen til nettstedet inneholder uvanlige tall, tegn og rare ord, bør du kontrollere nettstedet ytterligere for å bekrefte at det er ekte. Et eksempel er nettadressen danskebank.no, som er det eneste offisielle og helt sikre nettstedet til Danske Bank. Andre linker som henviser til Danske Bank, men som bruker en annen nettadresse, kan være svindlere som utgir seg for å være Danske Bank og prøver å stjele påloggingsinformasjonen din.

      Eksempel

      Martin leter etter en klokke på nettet. Han finner et nettsted som tilbyr en rabattkode på 50 % på akkurat den klokken han leter etter. Martin bestiller og betaler for klokken, men sjekker ikke på forhånd at selgeren på nettet er ekte. Etter flere måneder har Martin fortsatt ikke fått klokken sin. Han bestemmer seg for å kontakte selgeren, men oppdager at nettstedet ikke lenger eksisterer. Martin innser at han har vært utsatt for netthandelssvindel.
  • Et pengemuldyr er en person som overfører ulovlig ervervede penger mellom ulike kontoer og mottar en provisjon for å gjøre dette. Det er ulovlig å opptre som pengemuldyr fordi disse gjør det mulig for organiserte kriminelle grupper å hvitvaske penger.

    Kriminelle rekrutterer ofre ved hjelp av ulike metoder, for eksempel ved å ta kontakt med dem på gaten, via direkte personlig kontakt, e-post eller sosiale medier.

    Å opptre som pengemuldyr er en straffbar handling, og pengekurerer risikerer alvorlige konsekvenser som å få bankkontoene stengt, få et kriminelt rulleblad eller havne i fengsel. 

    Råd for å unngå å bli pengemuldyr

    • La aldri mistenkelige personer bruke kontoene dine til å overføre eller ta ut penger – uansett hvor lite beløpet er.
    • Hold de personlige bankopplysningene dine for deg selv. 
    • Si alltid nei hvis du blir kontaktet av fremmede eller mistenkelige som spør om de kan bruke kontoen din, eller ber deg om å ta ut penger for dem.

      Eksempel

      Jonatan ber klassekameraten Peter om å gjøre ham en tjeneste: «Hvis jeg sender deg 5000 kroner via Vipps, kan du ta ut disse pengene kontant for meg? Du skal få 1000 kroner som takk.» Peter trenger 1000 kroner og bestemmer seg for å hjelpe Jonatan, så han tar ut pengene fra en minibank. Det Peter ikke vet, er at Jonatan har mottatt pengene fra en kriminell. Med Peters hjelp har forbryteren lykkes i å hvitvaske pengene og slette sine egne spor.

  • Skadelig programvare eller skadevare (malware) er et program som blir installert på datamaskinen eller mobilenheten din uten at du er klar over det. Du kan uten å ville det infisere datamaskinen eller mobilenheten med skadevare ved å åpne en infisert fil eller en link som laster ned et ukjent program. Noen typer skadevare kan spionere på atferden din og fange opp personopplysninger. Andre oppretter en ‘usynlig’ side over påloggingssiden til nettbanken og kopierer påloggingsinformasjonen din.

    Løsepengevirus (ransomware) er en type skadelig programvare som truer med å publisere eller blokkere tilgangen til dataene eller datamaskinen din. Svindlere krypterer vanligvis dataene dine og ber deg om å betale løsepenger. I mange tilfeller har løsepengekravet en frist. Hvis du ikke betaler i tide, blir dataene dine borte for alltid eller løsepengene øker.

    Råd for å unngå å bli utsatt for skadevare og løsepengevirus

    • Klikk aldri på mistenkelige linker eller last ned mistenkelige vedlegg. Phishing og spam via e-post er hovedmåtene som angrep med løsepengevirus distribueres på.
    • Les mer om phishing og smishing for å sikre at du vet hva du må være oppmerksom på.
    • Vær ekstra forsiktig når du laster ned filer fra Internett, og sørg for at kilden er pålitelig.
    • Ta sikkerhetskopier regelmessig og sørg for at du lagrer sikkerhetskopiene offline og i et sikkert miljø.

      Eksempel

      Karl mottar en e-post fra PostNord med et vedlegg som hevder å inneholde et varsel om sporing. Karl åpner vedlegget uten å sjekke om e-posten faktisk kommer fra PostNord. Noen timer senere får han et varsel på dataskjermen om at alle dataene på datamaskinen hans vil bli slettet hvis han ikke betaler 2.000 kroner. Karl har nå blitt utsatt for løsepengevirus.  
      Les mer om cybersikkerhet for å holde deg trygg på nett.

Hvis du mistenker at du har vært utsatt for svindel, kontakt oss umiddelbart på 987 08540. Her kan du lese mer om hva du bør gjøre dersom du mistenker svindel

Hvordan ansvaret vårt som bank påvirker deg som kunde

Beskyttelse av kundene, Danske Bank og samfunnet mot økonomisk kriminalitet

Forebygging av økonomisk kriminalitet inkluderer å lete etter mønstre og oppdage ting som er uvanlige. Vi har en tre-trinns tilnærming som gjør at vi vet hvem kundene våre er, forstår hvordan de bruker banken og kan oppdage og analysere uvanlig bruk av bankens produkter og tjenester. Se videoen på dette nettstedet for å finne ut hvordan tiltakene vi bruker i Danske Bank for å bekjempe økonomisk kriminalitet kan ha konsekvenser for deg som kunde.

Hvorfor må jeg laste opp bevis på identiteten min?

  • Alle kundene våre er underlagt en selskapsgjennomgang for kunder, en prosess som sikrer at vi vet hvem kundene våre er. Denne prosessen gjelder både for nye og eksisterende kunder, selv om de har vært kunder i Danske Bank i mange år.
  • Prosessen med selskapsgjennomgang inkluderer å verifisere kundens identitet, forstå kundens behov og vite hvordan kunden bruker eller forventes å bruke produktene og tjenestene våre.
  • Vi utfører regelmessig selskapsgjennomgang av kundene for å se om en kundes behov eller bruk av produktene og tjenestene våre har endret seg. Alle finansinstitusjoner har plikt til å vite hvem kundene er, og i Danske Bank kaller vi denne prosessen kundekontroll (Kjenn kunden din).
  • Les mer her om hvorfor vi stiller spørsmål og ber kundene om å gi oss bevis på sin identitet.

Hvorfor spør dere om transaksjonen min?

  • I et kundeforhold overvåker vi hvordan kundene bruker produktene og tjenestene våre ved hjelp av transaksjonsovervåkning og screening.
  • Ved å kjenne kundene og overvåke bruken av produktene og tjenestene våre og deretter sammenligne disse dataene mot kundenes forventede bruk av banken, er vi i stand til å oppdage uvanlig aktivitet.
  • Systemene og prosessene våre hjelper oss til å identifisere når vi må undersøke om kunder har vært utsatt for økonomisk kriminalitet, eller om Danske Banks produkter og tjenester blir misbrukt til ulovlige aktiviteter. Dette beskytter både Danske Bank og kundene våre.
  • Vi kan be deg om å sende oss dokumentasjon på transaksjoner på bankkontoen din som har blitt ansett å ikke være i tråd med din forventede bruk av banken. Derfor anbefaler vi deg å ha dokumentasjon for transaksjoner, som for eksempel private lån eller anskaffelser.

Hvorfor er transaksjonen min stoppet?

  • Vi sammenstiller informasjonen vi har om kundene med data og informasjon for å validere og koble kundeinformasjon og data.
  • For å validere, sammenligne og screene egne kundedata, bruker vi data fra internasjonale kilder, som EU og FN, og fra nasjonale registre.
  • Som alle andre finansinstitusjoner, overvåker Danske Bank internasjonale sanksjonslister og screener kundeinformasjonen mot disse listene.

Les også

Artikkel

Bruk av kort og digitale betalinger

Kriminelle har tilgang til de samme finansielle instrumentene og verktøyene som alle andre, og vi risikerer å bli utsatt for disse kriminelle når vi bruker kort og foretar betalinger.

Les mer om kort og digitale betalinger

Artikkel

Hold deg trygg på nettet

Bevissthet rundt cybersikkerhet gir deg kunnskapen og ferdighetene du trenger for å holde deg trygg på nett. Dette innebærer at du forstår risikoene og unngår potensielle farer.

Les mer om cybersikkerhet

Kort: Alt du lurer på om ditt bankkort

Få oversikt over alle kortene dine og se hvordan du sperrer, fjerner en sperring eller bestiller et nytt kort i nettbanken eller mobilbanken din her

Les mer
Show more rows: All table rows are already visible for screen readers.
Show less rows: All table rows are already visible for screen readers.