Transkripsjon av film om aksjer:

Hva er en aksje?

En aksje er et verdipapir som beviser at du har en eierandel i et selskap. Når du kjøper en aksje kjøper du med andre ord en liten del av selskapet du har kjøpt aksjen i. Alle kan med andre ord bli medeiere i selskaper som utsteder aksjer. Når du eier aksjer i et selskap er du dermed en aksjonær, eller aksjeeier, i selskapet.

Hvordan tjene penger på aksjer?

Det er to måte å tjene penger på aksjer: Gjennom utbytte og gjennom kursstigning.

Tjene penger gjennom utbytte

Utbytte gir deg muligheten til å få utbetalt en del av selskapets overskudd. Når et selskap tjener penger vil eierne – altså du og de andre aksjonærene – få en del av overskuddet til bedriften gjennom utbytter.

Tjene penger gjennom kursstigning

Du kan også tjene penger på aksjene dine hvis kursen på aksjene du eier stiger. Og hvordan bestemmes kursen på aksjen? Enkelt forklart så bestemmes prisen på en aksje ut fra tilbud og etterspørsel. Det vil si: Hvor mange som ønsker å kjøpe denne aksjen, og hvor mye de er villige til å betale for den.

Tilbud og etterspørsel har igjen som regel sammenheng med om selskapet leverer gode eller dårlige nyheter knyttet til sine produkter eller tjenester, både kortsiktig, men også langsiktig. Hvis for eksempel et medisinselskap får godkjent et nytt preparat, kan man anta at aksjekursen stiger. I motsatt kan en aksje falle i verdi, hvis et selskap for eksempel rapporterer om en inntjening som er dårligere enn forventet.

Når kursen på en aksje stiger i forhold til når du kjøpte den så betyr det at du vil tjene penger når du selger den. Skjer det motsatte kan du tape penger på det du har investert i aksjer, ved at aksjen faller i verdi til et lavere nivå enn det du kjøpte for.

Men husk at du hverken har tapt eller tjent før du faktisk selger aksjen din igjen.

Hold deg til planen

I aksjemarkedet er følelser din verste fiende. Og det er veldig lett å la seg påvirke av følelser når markedene stiger og faller. Det som skiller en suksessfull investor fra en mindre suksessfull er:

• Evnen til å være disiplinert
• Tenker langsiktig og
• å følge sin planlagte strategi.

Både når det går opp, men også når det går ned.

Du kan kjøpe aksjer i alle selskaper som er notert på en børs, og som har utstedt aksjer for fritt salg.

Vi har alle muligheten til å bli med på den fremtidige verdiskapningen i samfunnet, ved å bli en aksjeeier. Det er ingen fasit, men historisk sett har aksjemarkedet gitt en langt høyere avkastning på sparepenger enn å ha de stående på en bankkonto. I tillegg så er det jo flere faktorer som gjør at sparepengene dine har potensiale til å vokse. Dette kommer vi nærmere inn på i videoene om avkastning, tidshorisont og renters renteeffekten.

Transkripsjon av film om obligasjoner

Hva er en obligasjon

En obligasjon, det er et lånebevis. Så når du kjøper en obligasjon, låner du penger til den som utsteder obligasjonen. Det er som regel en stat eller et selskap. Som betaling for lånet så får du en avtalt rente i en avtalt periode – med en typisk løpetid på 1 til 30 år.

Dermed er du sikret en fast avkastning år etter år, med mindre utstederen ikke kan betale deg lånet eller rentene tilbake. Dessuten kan du tjene penger hvis verdien av obligasjonen din stiger. Men husk at du også kan tape penger hvis etterspørselen etter dine obligasjoner faller. Verdien av din obligasjon endrer seg typisk i takt med renteendringene vi har i markedet.

Hva er fordelen med obligasjoner?

Obligasjoner blir som regel betraktet som en mer stabil investering enn aksjer fordi de historisk sett ikke har bydd på de samme svingningene som aksjer gjør. Dette er også noe som gjør at avkastningspotensialet er lavere for obligasjoner enn aksjer. Det er veldig vanlig at man investerer i begge deler, både obligasjoner og aksjer, for å spre risikoen. Obligasjoner har noen ganger et rykte for å være litt kjedelige, men på grunn av de stabile egenskapene, så utgjør de en viktig del av en solid og langsiktig portefølje.

Transkripsjon av film om fond:

Hva er fond?

Danskene bruker ordet «investeringsforening» om fond. Og det er en veldig fin beskrivelse av hva et fond er, og hvem som er eierne av fondet. For i et fond så er det mange eiere, med små eller store beløp investert, som går sammen og kjøper verdipapirer – for eksempel aksjer eller obligasjoner. Dette gjøres gjennom en profesjonell aktør som forvalter fondet, og kjøper og handler verdipapirer på vegne av fondets eiere.

Hva skiller fond fra aksjer og obligasjoner?

Et fond skiller seg fra aksjer og obligasjoner ved å samle mange forskjellige verdipapirer i ett. Det kan være aksjer, obligasjoner – eller en kombinasjon. Fond kan ha ulike temaer, eller investeringsområder, som for eksempel Europa, verden, teknologiaksjer, bærekraft eller statsobligasjoner.

Fond er derfor en god mulighet for deg som ønsker profesjonell hjelp til å spre investeringene dine godt ut. Hvis du for eksempel ikke har tid, kompetanse eller interesse for å sette sammen din egen investeringsportefølje.

Hvordan komme i gang med fondssparing?

Det er enkelt å komme i gang med å spare i fond. Og i Danske Bank, så gjør du det i nettbanken din. Utvalget av fond er bredt, og det finnes mange ulike typer. Vi har jo tidligere vært inne på aksjer, obligasjoner og en kombinasjon av de her to. Men man kan også skille på sektorer, geografisk dekning, og om man ønsker en passiv eller aktiv forvaltning.

Akkurat som med enkeltaksjer, så kommer avkastingen i et fond i form av både utbytte og kursstigning. Man mottar som regel ikke utbyttet på konto, men det reinvesteres i fondet ved at dine eierandeler økes.

Et fond er bra for deg som ønsker å overlate utvelgelsen av aksjer eller obligasjoner til andre, og samtidig ønsker en god spredning på mange forskjellige aksjer eller obligasjoner. Ved å investere i fond sparer du både tid og gjør det enkelt for deg selv.

Transkripsjon av film om avkastning:

Hva er avkastning?

Avkastning er verdiutviklingen på en investering. Denne kan være både positiv og negativ. Man har ikke tjent penger før man faktisk velger å selge med gevinst. Man har heller ikke tapt penger før man velger å selge med tap.

Du kan også ha negativ avkastning på dine investeringer. Dette kan for eksempel være kortsiktig fordi enkeltaksjer eller fond du har kjøpt synker i verdi etter at du kjøpte. Kanskje som følge av en negativ selskapsnyhet, eller et generelt fallende aksjemarked.

For enkeltaksjer er det individuelt, ut fra risiko og bransje, om aksjekursen vil fortsette å synke og dermed påføre deg ytterligere tap over tid. Eller om det er et kortsiktig fall med bakgrunn i en markedshendelse. Det kan for eksempel være en negativ nyhet eller lignende, som etter all sannsynlighet vil gå over og føre aksjen tilbake opp i verdi igjen.

For fond, som kan bestå av mange enkeltaksjer, og andre verdipapirer, vil både opp og nedturer som gjenspeiles i avkastingen ofte skyldes større utslag på børs, i sektoren eller geografisk, alt etter som hva fondet sikter seg inn imot.

Tenk langsiktig og hold deg til planen

Husk at din avkastning kan svinge fra dag til dag, og at det er det langsiktige sparemålet og den dagen du skal selge deg ut som er vesentlig. Selv om det kan være spennende å følge med på opptjent avkastning akkurat her og nå, så er det avkastningen ved et fremtidig salg som er det vesentlige. Har du for eksempel en sparehorisont på 10 år, så må du forvente mange svingninger i løpet av perioden. Spesielt dersom du har investert i aksjemarkedet. Men avkastningen du oppnår underveis vil reinvestere seg og dermed øke din fremtidige avkastning enda mer. Det er dette vi kaller renters rente effekten, og det kan du lære mer om i en egen video.

Transkripsjon av film om tidshorisont

Hva menes med tidshorisont?

Når du skal starte med å investere er det viktig at du tar stilling til hvor lang tidshorisont du har på investeringene dine. Altså hvor lenge du regner med å ha pengene dine investert. Dette er nemlig viktig i forhold til hvor stor risiko du kan være villig til å ta.

Lengre tidshorisont - bedre avkastning

Jo lengre tidshorisont vi har for investeringen, jo høyere risiko kan vi tillate oss å ta. Med en lang tidshorisont har investeringene våre bedre tid til å rette seg opp etter perioder med for eksempel kursfall i finansmarkedene. Og det er det umulig å unngå underveis. Dessverre så er vår erfaring at mange investorer undervurderer tidshorisonten sin, sånn at de år etter år investerer med for lav risiko og dermed ofte får lavere avkastning enn det de potensielt kunne ha fått.

Tidshorisonten blir gjerne lengre enn du tror

Et klassisk eksempel er investorer som ikke helt vet når de skal bruke sparepengene sine, og derfor velger en kort tidshorisont for å være på den sikre siden. I praksis ser vi at investorer ofte beholder investeringene sine i mye lengere tid enn den tidshorisonten de først planla.

Et annet klassisk eksempel er investorer som nærmer seg pensjonsalder. De bruker ofte sitt forventede pensjonstidspunkt som tidshorisont for investeringene sine. Og så er det jo mange av oss som lever i 20-25 år etter pensjonsalder, og sjeldent løper ut og bruker alle sparepengene sine den dagen man går av med pensjon.

Vi anbefaler normalt at din tidshorisont er minimum 3-5 år. Om du vet at du skal bruke deler av beløpet om for eksempel 4 år, så kan man sette det som en separat investering med en kortere tidshorisont.

Tenk deg derfor godt om: Når har du behov for å bruke pengene som du setter av?

Transkripsjon av film om renters renteeffekten

Hva er renters renteeffekten?

Når du investerer er tid din beste venn. Hvorfor det? Det er på grunn av renters renteeffekten. Og det er en veldig viktig effekt for alle som investerer. Og det er noe som gjør at verdiene kan vokse mye over tid.

Renters renteeffekten - den mektigste kraften i universet

En gang i tiden kalte Albert Einstein renters renteeffekten for den mektigste kraften i universet – verdens åttende vidunder. Noen av verdens mest kjente investorer, som Warren Buffet, har tjent enorme verdier ved å ta tiden til hjelp og å reinvestere avkastning sin.

"Renters rente" går kort fortalt ut på at du får avkastning på avkastningen din. Altså snøballeffekten. På et tidspunkt kan avkastningen din vokse seg langt større enn det beløpet du opprinnelig investerte. Renters renteeffekten er at du reinvesterer avkastningen din. Som igjen fører til at beholdningen din blir større. Og fremtidig avkastning resulterer i et langt større beløp enn de kronene du har puttet inn i investeringen din.

Jo tidligere du begynner dine investeringer, jo mer renters renteeffekt vil du få.

Eksempel på renters renteeffekt

Et eksempel er hvis to søstre på 30 og 40 år starter med å investere 1.000 kroner i måneden, og gjør det til de er 65 år, med 6% avkastning årlig. Når de blir har blitt 65 år har hun som startet tidlig investert 420.000 kroner, mens hun som startet som 40-åring har investert 300.000 kroner. Det er altså en differanse på 120.000 kroner.

Men når de blir 65 betyr den differansen en forskjell på nesten 700.000 kroner mer i avkastning til hun som startet tidlig å investere.

Så ikke sitt og vent på det riktige tidspunktet for å starte å investere. Det handler nemlig ikke om å time investeringen sin, men om hvor lenge man investerer. Så det beste tidspunktet å starte, det er nå.