Hva er inflasjon – enkelt forklart

For eksempel kostet en krone-is 1 krone i 1970 (derav navnet), mens den i dag koster 30 kroner. Med andre ord: 100 kroner i dag er mindre verdt enn det de var i 1970.

At kjøpekraften til norske kroner taper seg over tid kalles også positiv inflasjon. Negativ inflasjon kalles det deflasjon, og innebærer at pengene blir mer verdt enn året i forveien. Det høres kanskje bra ut, men deflasjon kommer gjerne først når det er dårlige tider og lønningene må ned og ansatte sies opp.

Inflasjon måles gjerne gjennom den såkalte konsumprisindeksen (KPI). Den består av en kurv med varer som en alminnelig husholdning typisk kjøper. Det er statistisk sentralbyrå (SSB) som lager konsumprisindeksen, og den er et mål på det generelle prisnivået i Norge.

Les mer om konsumprisindeksen hos SSB

Hva forårsaker inflasjon?

Det er mange forhold som forårsaker inflasjon. Prisene på varer vil normalt stige dersom tilbudet av varen reduseres mens etterspørselen er uendret. Alternativt om tilbudet av varen er uendret, men etterspørselen øker. Vi skiller derfor ofte mellom to former for inflasjon; tilbudsdrevet og etterspørselsdrevet inflasjon.

Hvordan prøver sentralbankene å motvirke inflasjonen?

Norges Bank har som mandat å holde inflasjonen lav og stabil. I Sentralbankloven står det at:

(1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

(2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

I praksis betyr dette at Norges Bank sikter mot at inflasjonen over tid skal holde seg rundt 2 prosent. Norges Bank sitt viktigste virkemiddel er styringsrenten, fordi styringsrenten påvirker renten som bankene gir til privatpersoner, bedrifter og til hverandre.

Når Norges Bank setter opp styringsrenten øker normalt også renten til privatpersoner og bedrifter. Da blir det dyrere å låne penger, og mer lønnsomt å spare. Da blir det mindre aktivitet i økonomien, og presset på lønninger og priser reduseres. Og slik kan inflasjonen dempes. Omvendt kan inflasjonen øke dersom styringsrenten settes ned.

Norges bank har også et mandat om å holde sysselsettingen høy og stabil. Ofte er de også opptatt at ikke kronene skal styrke eller svekke seg for mye i forhold til våre handelspartnere.

Noen ganger vil disse målene kunne være motstridene.

I 2022 har inflasjonen blitt så høy at Norges Bank har satt opp styringsrenten med 0.5 prosentpoeng to ganger. Det er mye og skyldes at inflasjonen er høy og at arbeidsløsheten samtidig er unormalt lav.

Les også «Hvorfor ønsker sentralbankene høyere arbeidsledighet 

Slik rammer inflasjonen nordmenn

Hvor du bor, hvordan du lever, hva du eier og hvilken livssituasjon du står i, påvirker i stor grad hvordan du er i stand til å takle den høye inflasjonen. Alle opplever inflasjonen forskjellig.

Vi har, med utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett, satt opp noen [forenklede] eksempler for å illustrere hvordan inflasjonen påvirker ulike grupper. Leser du saken på mobil anbefaler vi deg å snu mobilen sidelengs for å se eksemplene bedre.
Vil du selv regne ut ditt eget budsjett, så kan du finne SIFOs kalkulator for referansebudsjett her.

Så… hva kan du gjøre?

Mange av prisene som har økt er også ting som er vanskelige å kutte i. Kanskje du kan finne løsninger hvor du bruker bilen i mindre grad, og samkjører eller pendler med andre. Er butikken langt unna, kjør sammen med naboen. Du kan ikke kutte i utgifter ved å si «folkens, denne uken spiser vi ikke».

De prisene som har steget mye det siste året vil trolig ikke stige like mye det neste året. Så varer som allerede er priset høyt, eller som stiger akkurat nå, vil kanskje roe seg ned etterhvert.

Finn steder i budsjettet ditt hvor du kan kutte kostnader. Klær er ikke den posten som akkurat har skutt i været, men kanskje du likevel ser at du kan spare penger der.

Lurer du på hvordan inflasjonen påvirker sparepengene?

Prøv inflasjonskalkulatoren.