 | Thea Olsen | Forbrukerøkonom i Danske Bank |
 | Anders Johansen | Sjefstrateg Danske Bank Norge |
Når priser på varer og tjenester øker over tid, kaller vi det inflasjon. Begrepet er viktig fordi det sier hvor mye du får kjøpt for pengene dine, også kalt kjøpekraft.
Hva er inflasjon – enkelt forklart
For eksempel kostet en krone-is 1 krone i 1970 (derav navnet), mens den i dag koster 30 kroner. Med andre ord: 100 kroner i dag er mindre verdt enn det de var i 1970.
At kjøpekraften til norske kroner taper seg over tid kalles også positiv inflasjon. Negativ inflasjon kalles det deflasjon, og innebærer at pengene blir mer verdt enn året i forveien. Det høres kanskje bra ut, men deflasjon kommer gjerne først når det er dårlige tider og lønningene må ned og ansatte sies opp.
Inflasjon måles gjerne gjennom den såkalte konsumprisindeksen (KPI). Den består av en kurv med varer som en alminnelig husholdning typisk kjøper. Det er statistisk sentralbyrå (SSB) som lager konsumprisindeksen, og den er et mål på det generelle prisnivået i Norge.
Les mer om konsumprisindeksen hos SSB
Hva forårsaker inflasjon?
Det er mange forhold som forårsaker inflasjon. Prisene på varer vil normalt stige dersom tilbudet av varen reduseres mens etterspørselen er uendret. Alternativt om tilbudet av varen er uendret, men etterspørselen øker. Vi skiller derfor ofte mellom to former for inflasjon; tilbudsdrevet og etterspørselsdrevet inflasjon.
Store svingninger i inflasjon er uheldig
Når inflasjon varierer mye, vet ikke bedrifter og privatpersoner hva ulike varer og tjenester kommer til å koste fremover. Da blir det også vanskelig å planlegge. For eksempel blir det vanskelig for husholdningene å vite hva lønningene strekker til, og for bedriftene blir det vanskelig å vite hvor mye de kan betale i lønn.Hvordan prøver sentralbankene å motvirke inflasjonen?
Norges Bank har som mandat å holde inflasjonen lav og stabil. I Sentralbankloven står det at:
(1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.
(2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.
I praksis betyr dette at Norges Bank sikter mot at inflasjonen over tid skal holde seg rundt 2 prosent. Norges Bank sitt viktigste virkemiddel er styringsrenten, fordi styringsrenten påvirker renten som bankene gir til privatpersoner, bedrifter og til hverandre.
Når Norges Bank setter opp styringsrenten øker normalt også renten til privatpersoner og bedrifter. Da blir det dyrere å låne penger, og mer lønnsomt å spare. Da blir det mindre aktivitet i økonomien, og presset på lønninger og priser reduseres. Og slik kan inflasjonen dempes. Omvendt kan inflasjonen øke dersom styringsrenten settes ned.
Norges bank har også et mandat om å holde sysselsettingen høy og stabil. Ofte er de også opptatt at ikke kronene skal styrke eller svekke seg for mye i forhold til våre handelspartnere.
Noen ganger vil disse målene kunne være motstridene.
I 2022 har inflasjonen blitt så høy at Norges Bank har satt opp styringsrenten med 0.5 prosentpoeng to ganger. Det er mye og skyldes at inflasjonen er høy og at arbeidsløsheten samtidig er unormalt lav.
Les også «Hvorfor ønsker sentralbankene høyere arbeidsledighet
Slik rammer inflasjonen nordmenn
Hvor du bor, hvordan du lever, hva du eier og hvilken livssituasjon du står i, påvirker i stor grad hvordan du er i stand til å takle den høye inflasjonen. Alle opplever inflasjonen forskjellig.
Vi har, med utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett, satt opp noen [forenklede] eksempler for å illustrere hvordan inflasjonen påvirker ulike grupper. Leser du saken på mobil anbefaler vi deg å snu mobilen sidelengs for å se eksemplene bedre.
Vil du selv regne ut ditt eget budsjett, så kan du finne SIFOs kalkulator for referansebudsjett her.
Eksempel 1:
Nyutdannet og singel mann på 26 år, med maksimalt boliglån
Den høye inflasjonen rammer helt klart de unge hardt. Mange unge har lavere inntekt, lønnen deres går i hovedsak til mat, drikke, strøm, husleie og ikke minst boliglån.
Vårt regnestykke viser en ung, singel person med akademikeravtale i Danske Bank. Personen bor alene med 3 millioner kroner i lån og rente på 3,34 prosent.
Strømregningen er et litt mer komplisert regnestykke. Ifølge SSB var gjennomsnittlig kraft og nett i alt inkl. avgifter, samt fratrukket strømstøtte (i desember) i 2021 på: 135,9 øre på øre/kWh. Det samme tallet, var i de to første kvartalene i 2022 på 135,4 øre. Regjeringen har bestemt at strømstøtten skal dekke 80 % av gjennomsnittsprisen over 87 øre/kWh (etter nettleie), 90 prosent i siste kvartal av 2022. Det betyr at strømprisen sannsynligvis vil være omtrent det samme i 2022 som i 2021. For enkelthets skyld benytter vi derfor samme strømkostnader i 2021 som i 2022.
Med utgangspunkt i 8 000 kWt i året for små leiligheter (gjennomsnittlig forbruk i Norge er 16000) x 135,9 øre per kWt.
Matvareprisene har også steget mye det siste året. Ifølge tall fra SSB har matvareprisene, i løpet av ett år, steget med 12 prosent. Ifølge SIFO referansebudsjett hadde en mann i alderen 20-30 år et månedlig matbudsjett på 3890 kroner i 2021. Med 12 prosent økning tilsvarer dette en økning på 467 kroner i måneden. Det er derimot viktig å si at denne økningen har kommet gradvis, og at den reelle årlige kostnaden trolig er noe lavere.
De økte kostnadene på rentekostnader, strøm og mat for denne gruppen tilsvarer:
| Kostnad | Mnd. kostnader 2021 | Mnd. kostnader 2022 | Økning i kostnader pr mnd | Øknad i kostnader pr år |
| Renter boliglån | 3 413* | 6 516** | 3 103 | 37 236 |
| Strømkostnader | 906 | 906 | 0 | 0 |
| Mat | 3 890** | 4 357*** | 467*** | 5 604 |
| Totalt | 8 209 | 11 779 | 3 570 | 42 840 |
*Med 1,75% som utgangspunkt for gjennomsnittlig boliglånsrente for 2021
**Med 3,34% rente som utgangspunkt for nåværende boliglånsrente
***SIFO referansebudsjett
Unge er mer flekisible enn voksne og eldre. De har mulighet til å ta størrie risiko. De er ikke låst fast til barn og større verdier. Dette gjør at de enklere kan snu seg rundt, tenke nytt, og bytte jobb på en helt annen måte enn voksne og eldre.
Ikke siden 2008 har arbeidsledigheten i Norge vært lavere. Dette kan være en stor fordel for de unge. Unge mennesker er i en god posisjon til å utnytte den lave arbeidsledigheten på markedet. De har større fleksibilitet, og færre forpliktelser enn voksne og pensjonister. De er i stand til å kunne hive seg rundt og bytte jobb. Det er mange jobber tilgjengelige på grunn av den lave arbeidsledigheten. De har derfor et sterkt ess i erme. Ikke bare er de mer fleksible med å kunne endre arbeidssted, den lave arbeidsledigheten gir dem også muligheten til i større grad å kunne forhandle lønn. Sammenlign lønnen du får et enkelt sted, og vurder bytte av jobb dersom arbeidsgiver ikke kan «matche» lønnen.
Eksempel 2:
Barnefamilien på fire, med gjennomsnittlig lån og inntekt
Tar vi utgangspunkt i et matbudsjett basert på tall fra SIFOs referansebudsjett, hadde en familie med to voksne og to barn i 2021 et budsjett på rundt 11 140 kroner i måneden. Med en økning på 12 prosent i 2022 tilsvarer dette en månedlig økning på 1 337 kroner. Årlig økning på 16 044.
Strømkostnadene regnes ut fra gjennomsnittlig forbruk i Norge som er 16 000 kWt i året x 135,9 øre per kWt. Vi antar altså at strømkostnadene er like i 2021 og 2022.
La oss si at en gjennomsnittlig familie har 3 millioner i lån de også, da de fordeler lånet mellom seg, og eier en bolig til 4 millioner. Med 1,75% rente, altså rundt snittet på boliglånsrente i fjor, har de månedlige rentekostnader på 3 413 kroner. Med renta som er nå, på rundt 3,34% effektiv rente, vil de nesten doble de månedlige renteutgiftene.
| Kostnad | Mnd. kostnader 2021 | Mnd. kostnader 2022 | Økning i kostnader pr mnd | Øknad i kostnader pr år |
| Renter boliglån | 3 413* | 6 516** | 3103 | 37 236 |
| Strømkostnader | 1812 | 1812 | 0 | 0 |
| Mat | 11 140*** | 12 477*** | 1 337 | 16 044 |
| Totalt | 16 365 | 20 805 | 4 440 | 53 280 |
*Med 1,75% som utgangspunkt for gjennomsnittlig boliglånsrente for 2021
**Med 3,34% rente som utgangspunkt for nåværende boliglånsrente
***SIFO referansebudsjett
Voksne mennesker er mindre fleksible enn det unge mennesker er. Mange har barn. De har større verdier. Endringer vil derfor medføre større økonomisk risiko. De vil eksempelvis ikke ha samme muligheten som unge til å bytte jobb over natten. Det er heller ikke like lett å starte i ny jobb, eller se etter ny jobb når du har større forpliktelser på hjemmebane med barn, hus osv. På denne måten havner de i en skvis.
Eksempel 3:
Pensjonistene. Eldre med ingen gjeld
I dette eksempelet har vi tatt utgangspunkt i et eldre par som gjeldfrie, og som derfor ikke blir påvirket av økte renteutgifter. Nordmenn bruker i snitt 16 000kWt i året, så her antar vi at pensjonister ligger litt under dette. Vi tar utgangspunkt i 12 000 kWt i timen
Denne gruppen slipper billigere unna de økte kostnadene ved at de ikke trenger å tenke på rentekostnader da de har nedbetalt boliglån samt at de økte strømkostnadene blir kompensert av staten.
De eldste pensjonistene er ofte hjemmeværende og har derfor et lavt forbruk i form av restaurantbesøk, aktiviteter o.l. De bruker trolig mindre penger på mye av det som faktisk øker i pris i disse dager. På den andre siden har du de som nettopp har hevet seg ut i pensjonisttilværelsen; som er klare for å ta fatt på drømmen om å reise, spise ute og oppleve det beste av livet. Men alt dette avhenger selvsagt av hvilken pensjon du får.
- Lite fleksibilitet. Pensjonister kan ikke forhandle lønnen sin
- Indeksregulert pensjonsutbetaling
| Kostnad | Mnd. kostnader 2021 | Mnd. kostnader 2022 | Økning i kostnader pr mnd | Øknad i kostnader pr år |
| Renter boliglån | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Strømkostnader | 1 359 | 1 359 | 0 | 0 |
| Mat | 5 560*** | 6 227*** | 667 | 8 004 |
| Totalt | 6 919 | 7 586 | 667 | 8 004 |
***SIFO referansebudsjett
Pensjonistene drar ingen nytte og har heller ingen fordel av mulighetene i arbeidsmarkedet. De er i stor grad ute av jobbmarkedet. De fleste pensjonister har en fast sum som kommer inn på konto hver måned, og den er det ikke mye de kan gjøre noe med. Samtidig må de håndtere alle kostnader ved det å leve. Så for pensjonistene sin del er dette trolig et litt mer komplisert bilde enn man skulle tro.
Så… hva kan du gjøre?
Mange av prisene som har økt er også ting som er vanskelige å kutte i. Kanskje du kan finne løsninger hvor du bruker bilen i mindre grad, og samkjører eller pendler med andre. Er butikken langt unna, kjør sammen med naboen. Du kan ikke kutte i utgifter ved å si «folkens, denne uken spiser vi ikke».
De prisene som har steget mye det siste året vil trolig ikke stige like mye det neste året. Så varer som allerede er priset høyt, eller som stiger akkurat nå, vil kanskje roe seg ned etterhvert.
Finn steder i budsjettet ditt hvor du kan kutte kostnader. Klær er ikke den posten som akkurat har skutt i været, men kanskje du likevel ser at du kan spare penger der.
Lurer du på hvordan inflasjonen påvirker sparepengene?
