Når priser på varer og tjenester øker over tid, kaller vi det inflasjon. Begrepet er viktig fordi det sier hvor mye vi får kjøpt for pengene våre, også kalt kjøpekraft.

Hva er inflasjon – enkelt forklart

For eksempel kostet en krone-is 1 krone i 1970 (derav navnet), mens den i dag koster 30 kroner. Med andre ord: 100 kroner i dag er mindre verdt enn det de var i 1970.

At kjøpekraften til norske kroner taper seg over tid kalles også positiv inflasjon. Negativ inflasjon kalles det deflasjon, og innebærer at pengene blir mer verdt enn året i forveien. Det høres kanskje bra ut, men deflasjon kommer gjerne først når det er dårlige tider og lønningene må ned og ansatte sies opp.

Inflasjon måles gjerne gjennom den såkalte konsumprisindeksen (KPI). Den består av en kurv med varer som en alminnelig husholdning typisk kjøper. Det er statistisk sentralbyrå (SSB) som lager konsumprisindeksen, og den er et mål på det generelle prisnivået i Norge.

Les mer om konsumprisindeksen hos SSB

Hva forårsaker inflasjon?

Det er mange forhold som forårsaker inflasjon. Prisene på varer vil normalt stige dersom tilbudet av varen reduseres mens etterspørselen er uendret. Alternativt om tilbudet av varen er uendret, men etterspørselen øker. Vi skiller derfor ofte mellom to former for inflasjon; tilbudsdrevet og etterspørselsdrevet inflasjon.

Store svingninger i inflasjon er uheldig

Når inflasjon varierer mye, vet ikke bedrifter og privatpersoner hva ulike varer og tjenester kommer til å koste fremover. Da blir det også vanskelig å planlegge. For eksempel blir det vanskelig for husholdningene å vite hva lønningene strekker til, og for bedriftene blir det vanskelig å vite hvor mye de kan betale i lønn.

Hvordan prøver sentralbankene å motvirke inflasjonen?

Norges Bank har som mandat å holde inflasjonen lav og stabil. I Sentralbankloven står det at:

(1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

(2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

I praksis betyr dette at Norges Bank sikter mot at inflasjonen over tid skal holde seg rundt 2 prosent. Norges Bank sitt viktigste virkemiddel er styringsrenten, fordi styringsrenten påvirker renten som bankene gir til privatpersoner, bedrifter og til hverandre.

Når Norges Bank setter opp styringsrenten øker normalt også renten til privatpersoner og bedrifter. Da blir det dyrere å låne penger, og mer lønnsomt å spare. Da blir det mindre aktivitet i økonomien, og presset på lønninger og priser reduseres. Og slik kan inflasjonen dempes. Omvendt kan inflasjonen øke dersom styringsrenten settes ned.

Norges bank har også et mandat om å holde sysselsettingen høy og stabil. Ofte er de også opptatt at ikke kronene skal styrke eller svekke seg for mye i forhold til våre handelspartnere.

Noen ganger vil disse målene kunne være motstridene.

I 2022 har inflasjonen blitt så høy at Norges Bank har satt opp styringsrenten med 0.5 prosentpoeng to ganger. Det er mye og skyldes at inflasjonen er høy og at arbeidsløsheten samtidig er unormalt lav.

Les også «Hvorfor ønsker sentralbankene høyere arbeidsledighet 

Hvordan påvirker inflasjon meg?

Hvordan inflasjonen påvirker din økonomi, avhenger av hvilke varer du kjøper mest. Det kan være for eksempel være stor forskjell på om du kjører egen bil mye og lite, eller har store hus og hytter og bruker mye strøm. Store husholdninger vil også påvirkes mer av høyere matvarepriser enn enslige. Videre påvirkes også husholdninger og bedrifter forskjellig avhengig av hvor stort lån og hvilken rente man eventuelt har, eller om man har sparepenger i banken.

Vi har satt opp noen [forenklede] eksempler for å illustrere hvordan inflasjonen påvirker ulike grupper. Leser du saken på mobil anbefaler vi deg å snu mobilen sidelengs for å se eksemplene bedre.

Eksempel 1: Nyutdannet og singel, med maksimalt boliglån

Høy inflasjon kan ramme unge og single spesielt hardt. Som nyutdannet og fersk i arbeidslivet har mange unge ofte en beskjeden startlønn, som i hovedsak går til daglige utgifter som mat, drikke, strøm, husleie og ikke minst boliglån.

Vårt regnestykke tar utgangspunkt i en 26 åring med akademikeravtale i Danske Bank som bor alene i en leilighet på 45m2, og som har et boliglån på 3 millioner kroner med en rente på 3,2 prosent. Vi har også lagt til grunnet årlig strømforbruk på 8 000 kWt i året, en strømpris på 5 kroner per kWt og en årlig prisøkning på matvarer på 10 prosent.

Fra 2021 til 2022 har utgiftene til strøm, mat og renter økt med 6 545 kroner i måneden, og 78 540 kroner på et år. Det er en relativt stor økning for en som er ung og singel, som vil merkes på lommeboken.

KostnadMnd. kostnader
2021
Mnd. kostnader
2022
Økning i kostnader
pr mnd
Øknad i kostnader
pr år
Renter boliglån4375* 7876** 350142012
Strømkostnader6793333265431848
Mat35103900390*** 4680
Totalt856415109654578540

*Med 1,75% som utgangspunkt for gjennomsnittlig boliglånsrente for 2021
**Med 3,2% rente som utgangspunkt for nåværende boliglånsrente
***10% gjennomsnittlig økning i matvarepriser de siste 12 månedene.

Eksempel 2: Barnefamilien på fire, med gjennomsnittlig lån og inntekt

Regnestykket tar utgangspunktet i at en barnefamilie med to voksne og to barn bruker om lag 10 500 kroner i måneden på mat i drikke og har et årlig strømforbruk på 16 000 kWt i året. Familien har akademikeravtale i Danske Bank, og har 3 millioner i boliglån med en rente på 3,2 prosent.

Sammenlignet med 2021 har høyere rente, dyrere strøm og mat medført økte utgifter for denne familien på over 10 000 kroner i måneden, og rundt 125 000 kroner i året.

KostnadMnd. kostnader
2021
Mnd. kostnader
2022
Økning i kostnader
pr mnd
Øknad i kostnader
pr år
Renter boliglån4375* 8375**400048000
Strømkostnader12906660537064440
Mat9450105001050***12600
Totalt151152553510420125040

*Med 1,75% som utgangspunkt for gjennomsnittlig boliglånsrente for 2021
**Med 3,2% rente som utgangspunkt for nåværende boliglånsrente
***10% gjennomsnittlig økning i matvarepriser de siste 12 månedene.

Eksempel 3: Pensjonistene. Eldre med lite gjeld

Illustrasjonsbilde eldre par på sykler

I dette eksempelet har vi tatt utgangspunkt i et eldre par som gjeldfrie, og som derfor ikke blir negativt påvirket av økte renteutgifter. Videre har vi antatt at de bor i et hus og har en hytte, og derfor har et strømbruk på 12 000 kWt. Vi har også lagt til grunn et forbruk av mat og drikke på ca. 6 000 kroner i måneden.

Denne gruppen slipper litt billigere unna ved at de ikke trenger å tenke på rentekostnader ettersom de har nedbetalt boliglån. Derimot vil strømprisene merkes godt også for denne målgruppen. Sammen med økte matpriser blir økningen i utgiftene om lag 4 660 kroner i måneden og 56 000 kroner i året, sammenlignet med 2021.

KostnadMnd. kostnader
2021
Mnd. kostnader
2022
Økning i kostnader
pr mnd
Øknad i kostnader
pr år
Renter boliglån0000
Strømkostnader10005000400048000
Mat59406600660***7920
Totalt694011600466055920

***10% gjennomsnittlig økning i matvarepriser de siste 12 månedene.

Så… hva kan man gjøre?

Mange av varene som har økt i pris er også ting som er vanskelige å redusere forbruket av. Kanskje man kan finne løsninger hvor man kan bruke bilen litt mindre. Men det er ikke like lett (eller bra!) å droppe noen måltider. Skaff deg oversikt over hva du bruker penger på, og finn steder i budsjettet ditt hvor du kan kutte kostnader. Klær er kanskje ikke blitt så mye dyrere, men kanskje du likevel ser at du kan spare penger der?

 

Lurer du på hvordan inflasjonen påvirker sparepengene?

Prøv inflasjonskalkulatoren.