Del

Hjemme-sommer med is i glasset

Kort oppsummert har markedsutviklingen den siste måneden vært en dragkamp mellom stadig hyggeligere tall fra verdensøkonomien og urovekkende smittetall i USA.

Omfanget av potensielle positive og negative drivere er nå så omfattende at spådommer om kortsiktig utvikling burde bli et eget spill fra Norsk Tipping på Hamar. Det er i tider som dette at det kan være greit å ta et steg tilbake som investor, senke skuldrene og ta på seg de lange brillene. Gjerne i kombinasjon med noe kaldt å helle ned i magen.

Selv om vi er mange som følger økonomien og finansmarkedene med falkeblikk hver eneste dag og til alle døgnets tider, må i hvert fall jeg erkjenne manglende overbevisning om markedsretningen de neste ukene. På den ene siden åpner stadig flere økonomier opp, inntjeningsforventningene løftes fra lave nivåer og stimulansene er overveldende. På den andre siden herjer viruset i USA og mange fremvoksende økonomier.

Selv om vi ikke tror på like omfattende nedstengning som i mars/april, har risikoen for nye smittebegrensende tiltak med negative konsekvenser for økonomien og finansmarkedene økt. Drinken bør kanskje uansett nytes på egen terrasse.





Christian Lie
Sjefstrateg i Danske Bank Norge

 

Ukesoppsummering:

  • Svak uke for aksjer (%): Oslo Børs -1,7 | Europa -0,6 | USA -1 | Emerging Markets +1
  • Hittil i år (%): Oslo Børs -14 | Europa (EUR) -13,5 | USA (USD) -4,5 | Emerging Markets (USD) -10 
  • Smitteveksten i USA nådde nye rekorder med stigende smitte i 29 delstater, pandemien er fortatt ikke under kontroll i fremvoksende økonomier, mens situasjonen er stabil i Europa. 
  • Investorenes sektorpreferanser har skiftet vesentlig gjennom krisen. Først defensive teknologi- og farmasiaksjer i mars/april, så sykliske aksjer i mai og nå tilbake til de defensive.
  • Aksjer i USA og olje går mot sitt beste kvartal på 50 år, mens globale aksjer går mot beste kvartalet siden 1975. Etter de 5 beste kvartalene historisk har gjennomsnittlig avkastning påfølgende kvartal vært +9 prosent for US aksjer og +6 prosent for globale aksjer.  
  • Det Internasjonale Pengefondet (IMF) nedjusterte sine forventninger til global BNP-vekst i 2020 fra minus 3 til minus 4,9 prosent – en langt dypere resesjon enn under finanskrisen. 
  • Vekstindikatorer (PMI) for USA og Europa steg kraftig fra mai til juni i takt med gjenåpning av økonomier og delstater, samtidig som stemningsindikatorer blant forbrukere også løftet seg.
  • Det ble registrert 1,48 millioner nye søkere til ledighetstrygd i USA foregående uke. Selv om dette er 12. uke på rad med avtagende antall, er nivået fortsatt langt høyere enn normalt.
  • Trump-administrasjonen varslet tolltariffer på 3,1mrd eksportvarer fra EU i kjølvannet av konflikten rundt subsidiering av flyindustrien i EU. Dette er tiltak som er godkjent av WTO. 
  • Andelen amerikanere som mener Trump gjør en god jobb som president har falt til laveste nivå siden februar 2019. Demokratene er favoritter til å overta kontrollen over Kongressen. 
  • Kredittspreadene for high yield-obligasjoner og verdien av den handelsvektede dollaren har steget den siste uken, et tegn på mer avventende stemning i finansmarkedene. 

Unormale tider og unormale markeder?

Både resesjonen, som vi nå trolig allerede er ute av, kursfallene i mars og ikke minst kursoppgangen etterpå blir å finne i historiebøkene. Aldri før har krisen kommet så raskt ut av det blå, ei eller har aksjemarkedet noensinne falt så raskt fra et bull- til et bearmarked. (Kursfall utover 20 prosent fra forrige toppnivå). Rekylen i aksjemarkedene har også vært spesiell med voldsom interesse blant kortsiktige privatinvestorer allerede fra midt i mars, store sektorbevegelser underveis og ikke minst uvanlig stor villighet til å betale stadig mer for aksjene tross høy usikkerhet rundt utsiktene.

Om kursoppgangen har vært rasjonell eller i overkant optimistisk vil vise seg først i retrospekt, og vil i stor grad avhenge av om viruset brer seg så mye at myndighetene på stramme til igjen, bedrifter lukker ned og folk flest på nytt øker sparing fremfor forbruk.  Et slik scenario vil kunne utløse en W-formet resesjon, eller «dobbel-dupp» som vi sier her på den riktige siden av Mjøsa.  
Skulle smitteveksten derimot foranledige kun begrensede tiltak og reaksjoner fra husholdninger og bedrifter, vil økonomien fortsatt vokse og vi kan unngå et kraftig tilbakefall i aksjekursene. Både politikere og vi andre har tross alt lært mye gjennom krisen, blant annet hvilke tiltak som virker og hvilke som har mindre effekt. Kombinert med fremskritt og erfaringer i behandlingen av alvorlig COVID-syke, kan forhåpentligvis omfanget av alvorlig syke og døde begrenses.  

Hva har krisen lært oss om emosjonelt utløste transaksjoner?

I utgangspunktet bør vi alle ha som utgangspunkt at finansmarkedene vil være unormale og umulige å spå over kortere horisonter. Som mennesker forsøker vi alltid å finne en rasjonell forklaring på hendelser, og konkluderer gjerne sammenhenger som i realiteten er tilfeldige. Vi har også en tilbøyelighet til å anvende den logiske og kunnskapsbaserte delen av hjernen når investeringene går bra, men den intuitive, frykt- og følelsesbaserte når kursene faller mye.

Jo større kursfallene og de negative overskriftene, desto mer desperat trang til å «gjøre noe», som i praksis kan bety salg av hele eller deler av investeringene. 
Selv om noen fristes til å bryte den avtalte langsiktige strategien og føye seg etter følelsene, ser man gjerne i ettertid at innløsningene blir gjort nær tidspunktet som kan defineres som «maksimal frykt». Man har tenkt og vridd hodet en god stund mens kursfallene har pågått, veid for og imot og hørt på rådgiverens langsiktige formaninger, men gir til slutt opp og kaster kortene. Ettersom denne prosessen gjerne tar litt tid øker sannsynligheten for at salget skjer nærmere bunnen i markedet, enn tidlig nok til å unngå brorparten av verdifallet. Men, fordi den langsiktige planen er uendret, er ambisjonen for de fleste å gå inn igjen når «tingene ser litt bedre og tryggere ut». 

Under koronakrisen har mange fått seg overraskelser ettersom mye har vært «mot normalt». Oslo Børs falt mer eller mindre rett ned i perioden 20. februar til 23. mars. Ekstrem usikkerhet rundt viruset, varsler om en dyp resesjon og panikktendenser i finansmarkedene utløste dårlig magefølelse hos mange av oss. Kanskje så man mot finanskrisen og kursfall på 50-60 prosent som referansepunkt, og tenkte at å selge seg ut på minus 30 prosent var en grei mellomløsning? 

Oslo Børs og globale aksjemarkeder snudde opp fra minus 31-32 prosent og har siden hentet inn mye av det tapte med kursoppgang på henholdsvis 26 og 36 prosent siden 24. mars. Kursoppgangen har kommet uten at overskriftene har vært overveldende positive, og mange har kanskje følt at usikkerheten har vært for høy til å gå inn igjen i markedet. Dermed sitter nok noen nå med store realiserte tap etter nedsalg i mars, de har gått glipp av oppgangen fordi ting fortsatt var for guffent, men føler likevel at det nå er «for sent» ettersom kursene har steget så mye på kort tid. Lærdommen må uansett være at markedsbevegelsene er uransakelige og at det ikke er uten grunn at vi og mange andre anbefaler en langsiktig investeringsstrategi, som med glimt i øyet kan inkludere å ikke lese finansaviser eller å følge for tett med på utviklingen i finansmarkedene! 

Frem med spåkula

Med min erkjennelse av begrensede evner til å spå kortsiktig markedsutvikling, drister jeg meg derimot til å spå at aksjemarkedet vil står høyere om tolv måneder enn i dag. Dette er kanskje ikke å legge hodet fullstendig blottlagt på blokka ettersom nær 70 prosent av alle 12-måneders perioder har gått i pluss historisk (3 av 4 kalenderår), men tar likevel sjansen. Argumentene er som følger; 

1) Ny smittebølge får ikke like store konsekvenser som den første. I hovedsak fordi tiltakene vil bli mindre omfattende, sentralbanker og myndigheter har allerede løpende tiltak som kan forlenges og/eller utvides og fordi sjokk-effekten til økonomien og finansmarkedene fra ny smitteoppblussing vil bli mindre enn i perioden februar til april.  

2) Erfaringen fra den første smittebølgen var at verktøykassen hos sentralbanker og politikere likevel ikke var tom, og at en ny nedtur trolig kan forsterke og/eller forlenge stimulansene. Dessuten vil også en ny smittebølge være midlertidig, noe som øker sannsynligheten for at mange investorer vil være raskt ute med å kjøpe aksjer dersom kursene skulle falle mye. 

3) Etterspørselen etter aksjer vil fortsette å være høy fremover ettersom det lave rentenivået fra før krisen nå har blitt enda lavere, og usikkerheten rundt innhentingen i økonomien borger for at sentralbanker og politikere vil vente lenge før tiltakene reverseres. Dette vil bety at vi over en lengre periode (dog muligens avbrutt av ny smittebølge) vil ha en kombinasjon av sterk eller moderat bedring i økonomien og i selskapsinntjeningen, samtidig som rentene holdes lave og likviditetstilførselen opprettholdes. Et svært lavt rentenivå øker samtidig presset på mange institusjonelle investorer, som opererer med avkastningskrav, om å øke aksjeandelen for å nå sine målsetninger. 

4) Prisingen av aksjer er høy og kan bli en motvind for aksjer dersom økonomien og inntjeningsutsiktene ikke bedres raskt nok, men analytikerne har allerede blitt mindre pessimistiske i sine estimater, og det er ikke utenkelig at estimatene vil stige raskere enn aksjekursene med lavere P/E-nivåer som resultat. 

5) På kort sikt er det ingen tvil om at viruset, valget i november og høy geopolitisk risiko kan utløse nye kursfall, men gitt at politikerne også er avhengig av økonomisk fremgang, lavere arbeidsledighet og god stemning i finansmarkedene, tror vi grunnlaget er til stede for at globale aksjer står 2-6 prosent høyere om tolv måneder enn i dag, målt i lokal valuta. 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: