Dessverre slutter året som det begynte - med fokus på korona

Til tross for at korona-bunnen i aksjemarkedet ligger langt bak oss, er usikkerheten rundt viruset i stor grad fortsatt levende. Hva kan vi forvente oss av omikron-varianten, og hvordan påvirker den markedet de nærmeste månedene?

2021 har vært et veldig godt år i aksjemarkedet, og markedene i Norge, Europa og USA har alle steget fra 19 % og oppover. I aksjemarkedet var korona-bunnen 23. mars i fjor. Siden den gang har markedene steget relativt jevnt og trutt, kun avbrutt av noen små fall underveis.

Graf som viser avkastning ulike markeder det siste året

Kilde: Macrobond 16.12.2021

Disse korreksjonene har vært på størrelse med det som er vanlig i aksjemarkedet i et hvilket som helst år. Samtidig har det dukket opp en del usikkerhet der inflasjon og vekst i Kina er to av de viktigste. Den tredje er selvfølgelig korona.

Til tross for at korona-bunnen i aksjemarkedet ligger langt bak oss, er usikkerheten rundt viruset i stor grad fortsatt levende. Vi vet jo så altfor godt at vi i Norge nå jobber for å komme oss gjennom nok en bølge med høy smitte. Derfor tenkte jeg å gå litt dypere inn i hva vi kan forvente av denne varianten de nærmeste månedene.

- Aksjemarkedet reagerte på omikron-nyheten med et kraftig fall den første uken. Da falt også oljeprisen og Oslo Børs med den. Men det tok ikke lang tid før markedet hentet seg inn igjen. Er det en viss fare for at aksjemarkedet har tatt litt for lett på omikron så langt? 

Sjefstrateg Anders Johansen

Anders Johansen
Sjefsstrateg i Danske Bank

Delta dominerer, snart blir det omikron

For tiden er det deltavarianten som dominerer sykdomsbildet i Norge til tross for at den nye varianten har kommet. Ekspertene tror nå at Omikron vil dominere i løpet av januar, men det kan skje tidligere. I følge danske myndigheter er det trolig allerede Omikron som dominerer i Danmark. Hvor ille det blir er fortsatt vanskelig å si, men på mandag denne uken måtte regjerningen stramme inn på sine tiltak. Hva er det myndighetene frykter?

Tiltakene styres av kapasitet på sykehusene

Vi er etter hvert blitt vant til at tiltakene fra regjerningen styres av kapasiteten på sykehusene og forventningen til hvordan disse vil utvikle seg fremover. Ettersom det normalt tar 2-3 uker fra en person blir smittet til den eventuelt dukker opp som en alvorlig syk koronapasient på et sykehus, er myndighetene avhengig av å lage modeller som sier noe om hvordan man tror utviklingen vil bli fremover.

Dersom du ønsker å vite detaljer rundt hvordan FHI modellerer utviklingen, finnes det nå mye informasjon om dette på deres nettsider. For de som ønsker en mer overordnet introduksjon vil jeg forsøke å gi det her.

Antagelsene i modellene kan deles i tre hoveddeler

Jeg har valgt å dele parameterne i modellene inn i tre hoveddeler;

a) egenskaper ved sykdommen,
b) størrelse på befolkning og sykehus og
c) mottiltak som vaksiner og nedstengning samt andre lokale tiltak.

Den første kategorien (a) vil i stor grad være lik på tvers av land. Innenfor denne kategorien er kanskje den aller viktigste parameteren smittsomhet, eller det vi etter hvert er blitt vant til at ekspertene kaller R0 eller bare R-tallet. I tillegg må man estimere sannsynligheten for sykehusinnleggelse, behov for intensivbehandling og risiko for død, hvor lang tid det tar fra man blir smittet til den bryter ut, hvor lenge man er smittsom, hvor lang tid det tar før pasienter i gjennomsnitt blir innlagt på sykehus osv.

Den andre kategorien (b) vil være helt avhengig av det området man ønsker å modellere. Der inngår parametere som størrelsen på befolkningen, antall sengeplasser på de tilgjengelige sykehusene samt intensivsengeplasser og respiratorer. Det er også viktig å vite hvor mange som har vært smittet før og dermed antageligvis immune, alderssammensetning osv.

Den siste kategorien (c) – mottiltak - er delvis lik på tvers av land og delvis avhengig av lokale forhold. I november i fjor ble det klart at man snart ville ha gode vaksiner mot viruset klart. Det er flere ulike leverandører som baserer vaksinene på litt ulik teknologi. I Europa har en del land brukt en vaksine med noe mindre effektivitet enn i for eksempel USA, men i det store og hele er vaksine-effektiviteten lik på tvers av land.

For å få en skikkelig god modell må man også vurdere forhold som hvem som får vaksine, hvor mange doser de får, hvor lenge det er siden de fikk vaksinene, hvor mange som er vaksinemotstandere og alderen på disse, hvilke former for restriksjoner som innføres og effekten av dem og lignende parametere.

Fortsatt for tidlig å vite alvorligheten av omikron

Det er med andre ord veldig mange variabler som skal vurderes og justeres. For å gjøre det på en god måte trenger man mye data. Derfor er det fortsatt for tidlig å si noe om de viktige parameterne som sannsynligheten for alvorlig sykdom og død når smitten fra Omikron skal modelleres. Men myndighetene gjør selvfølgelig noen antagelser og justerer dem underveis. Foreløpig har jeg forstått at det antas at R0 for Omikron er omtrent dobbelt så høy som for Delta som igjen var 2-3 ganger mer smittsom enn de første variantene.

Videre tror ekspertene i Danske Bank at faren for alvorlig sykdom er ganske mye lavere enn for Delta, men fordi smittsomheten er så høy vil det likevel fort bli veldig mange innlagt på sykehusene. Foreløpig er det Deltavarianten som dominerer i denne smittebølgen i Europa, men i løpet av noen uker vil det trolig være Omikron som tar over dette bildet. Derfor er de resultatene myndighetene nå bruker en kombinasjon av relativt estimerte parametere for Delta og mer usikre parametere for Omikron. For hver uke som går vil imidlertid modellene bli mer treffsikre etter som data kommer inn og parameterne blir bedre estimert.

Aksjemarkedet har foreløpig tatt ganske lett på omikron

Aksjemarkedet reagerte på Omikron nyheten med et kraftig fall den første uken. Da falt også oljeprisen og Oslo Børs med den. Men det tok ikke lang tid før markedet hentet seg inn igjen. Etter det har aksjemarkedet i USA igjen gjort nye toppnoteringer mens Europeiske markeder har falt 3-5 % fra tidligere topper. For Oslo børs er fallet foreløpig litt større enn dette. Det skyldes også at oljeprisen har falt ganske mye tilbake fra de høyeste nivåene i slutten av oktober. Med det bildet som norske myndighetene nå har skissert, både på pressekonferansen på mandag og i studier på sine nettsider, er det en viss fare for at aksjemarkedet har tatt litt for lett på Omikron så langt.

Graf som viser global utvikling av daglige koronatilfeller

Kilde: Macrobond

Utsiktene er ikke bare mørke

På den andre siden må vi heller ikke glemme at vi har en del positive nyheter rundt korona. For eksempel ser vaksinene fortsatt ut til å virke på denne varianten. Spesielt gjelder det når man får en boosterdose. Samtidig er legemiddelforetakene allerede i gang med å lage nye påfyllingsvarianter som er spesiallaget for Omikron. De vil trolig være klare i februar eller mars. De har også fått godkjent piller som skal redusere risikoen for et alvorlig sykdomsforløp betydelig.

Vi tror fortsatt at aksjer vil gjøre det bedre enn obligasjoner i 2022

Da vi kom ut med vår kvartalsvise House View rapport for et par uker siden var nye varianter av korona en av usikkerhetene vi advarte mot. De andre var svak vekst i Kina og risiko for at den høye inflasjonen skulle vedvare en stund lenger enn det sentralbankene har snakket om. Dette er det som i dag er i ferd med å spille seg ut. Derfor er vi komfortable med å ha vektet aksjer ned fra overvekt til nøytral. Når det er sagt tror vi fortsatt ikke vi vil få fullstendige nedstenginger på samme måte som vi så i mars og april 2020. Hovedhypotesen er fortsatt at vi vil oppleve god vekst i globale økonomier i 2022 slik at aksjer gir en noe bedre avkastning enn obligasjoner. Dette spesielt fordi vi tror rentene skal stige noe fra dagens nivåer. Vi tror også at svingningene kommer til å være større enn de har vært i 2021 så det blir ekstra viktig å holde seg til strategien.

Med det ønsker jeg alle en fredelig og god jul og et godt nytt år!

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Les også