Anders Johansen | Sjefstrateg Danske Bank Norge

På toppen av det hele har vi en energikrise i Europa og ikke minst en alvorlig krig som stadig spisser seg til. De siste ukene har vi også blitt klar over den alvorlige trusselen mot norske oljeinstallasjoner i Nordsjøen. I Norge er vi heldigvis bedre stilt enn de aller fleste andre land ettersom vi er storeksportør av olje, og ikke minst naturgass som har steget mange hundre prosent i år. I tillegg er vi selvforsynte på strøm, men har opplevd høyere priser som følge av de nye utenlandskablene til England og Tyskland som kom på plass i løpet av fjoråret. Det har medført uventet høye strømpriser i Sør-Norge.

For de som ønsker mer detaljer så har Danske Bank nylig gitt ut budsjettguiden for 2023, som også ser på en del strategier for å sikre noe av den finansielle risikoen.

Global og norsk vekst neste 6-12 måneder

Veksten har vært sterkt globalt siden gjenåpningen av korona. Det skyldes en synkronisering av vekstsyklusen i hele verden, samtidig som det ble gitt kraftig stimulanser under pandemien. Dermed ble global vekst i 2021 den sterkeste på mange tiår. Utfordringen i 2022 har vært at inflasjonen har steget og at arbeidsløsheten nå er så lav i mange land at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det har gitt vekstbegrensninger og lønnsvekst. Derfor har sentralbankene, med USA i spissen, stadig måttet øke rentene og fortelle markedet at de vil holde rentene høye lenge for å påse at det stramme arbeidsmarkedet blir mindre stramt (les: høyere arbeidsledighet), og samtidig at ikke inflasjonsforventningene fester seg på et høyere nivå.

Norges Bank var tidlig ute med å sette opp renten og satt opp renten med 0.25 % i september og desember 2021 samt mars 2022. Deretter har de fulgt opp med tre rentehevinger på 0.5 % i juni, august og september 2022. De har selv sagt at de tror de skal sette opp renten med ytterligere 0.75 % fordelt over de tre neste rentemøtene, og at styringsrenten da vil nå toppen tidlig i 2023 på 3.0 %. Samtidig ser vi tydelige tegn til at norsk økonomi kjøles fort. Både siste regionalt nettverk fra Norges Bank, og innkjøpssjefenes PMI’er, viste at norsk økonomi er på kanten av negativ vekst. I motsetning til SSB og Regjeringen, tror Norges Bank veksten i 2023 blir svakt negativ.

Norsk økonomi kjøles fortere enn i mange andre land fordi vi begynte å heve renten tidligere, men også fordi vi i veldig stor grad har flytende renter noe som går at rentehevningene slår fortere inn i økonomien. Forsinkelsen fra rentene heves, til det merkes i økonomien, er derfor kortere i Norge enn i mange andre land. 2023 kommer til å bli et år med lav vekst i store deler av verden. Hvor lav den blir avhenger av hvor høy inflasjonen blir og hvor høyt sentralbankene må sette rentene for å få den ned igjen.

Inflasjonen er høy og viser tegn til avmatning i USA, mens vi fortsatt ikke har sett toppen i Europa

Da inflasjonen begynte å stige i september 2021 trodde sentralbankene verden over at den var forbigående fordi den i stor grad skyltes forsyningskjedeproblemer etter korona. Samtidig steg råvareprisene, deriblant energi, og arbeidsledigheten falt kraftig over hele verden. Gjennom vinteren og høsten 2022 ble det tydelig at inflasjonen i spesielt USA var mye bredere fundert. Dermed har den amerikanske sentralbanken satt styringsrenten opp til 3 % så langt i år. Og det forventes at de setter den ytterlig opp til over 4 % ved slutten av 2022, og 4.5 % i løpet av 2023. Inflasjonen inkludert mat og energipriser i USA har falt litt den siste tiden, og har sammen med fallende råvarepriser gitt et håp til at også kjerneinflasjonen snart kan nå toppen.

Europa ligger noen måneder senere i syklusen og har fortsatt kun sett stigende priser. Det skyldes at energiprisene i Europa har steget med mange hundre prosent. Dette problemet begynte før krigen i Ukraina, men har forsterket seg over sommeren og høsten etter som krigen har spisset seg til. Etter at både Nord Stream rørledning 1 og 2 i september ble sabotert er det ikke lenger et alternativ å importere energi fra Russland via rør. Samtidig er lagrene av naturgass snart fulle og dermed har vi sett energiprisene i Europa falle litt i det siste.

Når sesongen for oppvarming begynner i november vil man imidlertid bli avhengig av å begynne å bruke fra disse lagrene, og dermed vil naturgassprisene i Europa i vinter avhenge av hvor kald vinteren blir i Europa og Asia. Dersom det blir en mild vinter vil man trolig ha nok gass på lager til å klare seg gjennom vinteren og problemet skyves til neste høst. Dersom det blir en kald vinter vil man derimot måtte gå i gang med rasjonering av energi noe som vil gå kraftig utover veksten. I dag er det dessverre umulig å si noe sikkert om dette utfallet.

Mange stiller seg spørsmålet om hvorfor den europeiske sentralbanken (ECB) fortsetter å heve renten til tross for at den europeiske kjøpekraften nå rammes kraftig. Det skyldes minst to forhold. For det første at ECB er redde for at inflasjonsforventningene skal drifte bort fra 2 % målet og at de dermed må påfører økonomien en enda sterkere nedtur for å gjenvinne tilliten. I tillegg gjøres det for at ikke valutaen skal bli for svak. En svak valuta blir en negativ spiral ettersom en svak valuta fører til høyere inflasjon. Dermed står de ovenfor det problemet mange utviklingsland tidligere har erfart, at de må sette opp rentene til tross for at veksten er fallende og økonomien er på vei inn i en lavkonjunktur.

Den norske kronen har svekket seg på grunn av lav risikoappetitt

Som tidligere nevnt er det få land i verden som egentlig har kommet bedre ut av denne krevende perioden enn Norge. Samtidig har vår valuta svekket seg i takt med mange andre land som er langt verre stilt enn oss. Det skyldes primært at risikoappetitten i verden er avtagende og at dette så langt har dominert vårt store handelsoverskudd.

Under tidligere kriser som finanskrisen i 2008 og Korona-pandemien i 2020, så vi samme effekt. Fra januar 2020 til bunnen av aksjemarkedet 23. mars 2020 falt den norske kronen med over 20 % mot Euro. Vi ser igjen noe av den samme effekten spesielt mot amerikanske dollar denne gangen. Så lenge aksjemarkedet fortsetter å være så svakt som i dag tror vi den norske kronen vil holde seg svak, etter hvert som man kan se at inflasjonen kommer ned og man også kan se enden i tunnelen med tanke på norsk og internasjonal vekst tror vi også kronen gradvis styrke seg tilbake til mer normale nivåer.

Tiden fremover kommer til å fortsette å være usikker, og det er viktig at man legger strategier for ulike utfall slik at man kommer seg gjennom problemene. Vi kan ikke utelukke at verken inflasjonen biter seg fast og at renten må videre opp for å stoppe dette, eller at Putin strammer til ytterligere ved å angripe norske installasjoner i Nordsjøen eller stopper eksporten av russisk olje. Gjennom vinteren kan dessverre dermed være greit å ha et gammelt stoisk ordtak i bakhodet «vær forberedt på det verste og håp på det beste».