Sentralbanker og myndigheter har effektivt fjernet den umiddelbare frykten for en finanskrise og i aksjemarkedene har utviklingen vært hyggelig – dog med avtagende medvind de siste par ukene. Beholder de største økonomiene i verden kontrollen over smittespredningen og/eller den økonomiske rekylen går bedre enn forventet, er det ingen tvil om at aksjemarkedet vil få ytterligere luft under vingene.
I et slik scenario vil investorene med lettelse kunne se at selskapsinntjeningen atter igjen blir en avkastningsdriver – i motsetning til i 2019 og så langt i 2020, der kursene utelukkende har steget gjennom dyrere prising av aksjene. I Danske Bank er vi svært forsiktige optimister; vi forventer ensifret positiv avkastning i globale aksjer de neste tolv månedene og beholder en liten overvekt i aksjer. Men, vi erkjenner samtidig at verden fortsatt er langt fra normal, verken økonomisk eller politisk, og at det dessverre ikke er mangel på faremomenter.
COVID-19, høy arbeidsledighet, varsomme forbrukere og bedrifter, samt et stadig økende spenningsnivå mellom to stormakter som har avgjørende betydning for finansmarkedene. Skriver i dag om fem ting vi har lært om krisen så langt, samt tre faktorer som kan forstyrre normaliseringsprosessen i økonomien.
Hva har vi lært av korona-krisen så langt?
1) Restriksjoner på sosial mobilitet og isolering er svært effektivt for å dempe smittespredningen. Dette kan få betydning for tiltak og atferd inntil vi har en vaksine.
2) Jo strengere tiltak, desto raskere smitte-kontroll. Likevel, selv Kina og Sør-Korea som har hatt det strengeste kontrollregimet, opplever nå oppblussing i enkelte områder; hhv. mot den russiske grensen og relatert til nattklubber i hovedstaden Seoul. Viser at utstrakt testing og oppfølging er avgjørende for å beholde kontroll.
3) Smitterisiko med hensyn til hvor man befinner seg er ikke tilfeldig og øker proporsjonalt med antallet mennesker i nær fysisk kontakt. Spredningsrisikoen er betydelig høyere i større byer enn på landsbygda, og både cruise-skip og barer/restauranter/nattklubber har vist seg å være katalysatorer for spredning. Lærdommen blir at smittebegrensende tiltak i stor grad må opprettholdes på noen lokasjoner, mens de gradvis kan slippes opp på andre.
4) Strenge restriksjoner på mobilitet er destruktivt for økonomien og arbeidsmarkedene. Derfor er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt økonomien skal gjenåpnes eller ikke, men hvilke deler det er mest avgjørende å opprettholde aktiviteten i. Myndighetene må derfor gjøre en avveining rundt den samfunnsmessige og økonomiske nytteverdien, der nattklubber eksempelvis har en begrenset nytteverdi sammenlignet med det å åpne kollektivtrafikk, butikker og fabrikker.
5) Like viktig som myndighetenes tiltak og oppfordringer for smittespredningen, er de individuelle valgene befolkningen tar i sin egen hverdag. Mens svenskene hadde få restriksjoner fra myndighetene, var befolkningen likevel opptatt av å følge retningslinjer knyttet til smittevern. I USA har restriksjonene i mange delstater vært veldig strenge, men befolkningen har i mindre grad forholdt seg til oppfordringene. Det er derfor avgjørende at befolkningen har tillit og respekt for myndighetenes anbefalinger.
Fra lynrask resesjon til gradvis gjenåpning
Pandemien har utløst en alvorlig økonomisk krise i store deler av verden, og det ventes et større fall i global verdiskapning i 2020 enn under finanskrisen. Dette gjelder både land som innførte strenge restriksjoner og for de som ikke gjorde det. Selv om Sverige og Japan har gjennomført mindre omfattende tiltak, er begge på vei mot en dyp resesjon fordi økonomiske atferd hos husholdninger og bedrifter har endret seg markant.
Kina var tidlig ute med å få god kontroll over utbruddet og kunne dermed åpne økonomien opp tidligere enn vestlige land. Erfaringen så langt er at mens arbeidsplasser og fabrikker er i gang, hangler fortsatt deler av servicesektoren ettersom folk vegrer seg for å være på steder med mange andre, eksempelvis kjøpesentre, restauranter, treningssenter eller underholdningsaktiviteter. Samtidig er resten av verden midt i en dyp resesjon, som betyr lavere etterspørsel etter kinesiske eksportvarer fra utlandet.
Det samme ser man tendenser til i USA og Europa, der myndighetene nå ønsker å få hjulene i gang; at det er en ting å åpne opp arbeidsplasser, men det er en annen å få etterspørselen fra husholdninger og bedrifter opp mot tidligere normalnivå. Slik sett kan det virke som om økonomien tok heisen ned i resesjon, men må ta trappene opp. I utgangspunktet er det tre faktorer som forhindrer heis opp igjen;
1) Inntil vi har en vaksine mot COVID-19 vil viruset utgjøre en trussel og vil fortsette å forhindre en fullverdig normalisering av den økonomiske aktiviteten. Uansett hvilke retningslinjer myndighetene har, er det de individuelle valgene blant forbrukere og bedrifter som vil bestemme hvor raskt økonomien kommer til hektene.
2) Selv om resesjonen kom rekord-raskt, og vi nå har fått en form for kontroll, vil usikkerhet knyttet til utviklingen i arbeidsmarkedene og hvordan ting generelt vil bli fremover, kunne gi langvarige ringvirkninger. Eksempelvis vil stigende arbeidsledighet føre til at husholdningene blir mer forsiktige med pengebruken, noe som reflekteres i stigende sparing fremfor forbruk – noe som er negativt for økonomien ettersom privat forbruk er en avgjørende driver for inntjening hos bedriftene og BNP-vekst i økonomien. Næringslivet preges av lav forutsigbarhet, noe som demper viljen til å investere i maskiner, utstyr, eiendom etc., samt ønsket om å øke sysselsettingen til normalnivå. Mange vil ønske å være bedre forberedt på en ny pandemi-bølge med høyere kapitalreserver og prioritering av teknologiske løsninger fremfor fysisk bemanning.
3) Viruset er ikke den eneste trusselen. Det er økende fokus i næringslivet på at det kan være tryggere og mer hensiktsmessig å ha underleverandører lokalisert i samme land eller i nabolandet, fremfor på den andre siden av kloden. Mens globalisering av verdikjeder har bidratt til vekst og velstandsutvikling de siste 20-30 årene, vil en reversering kunne dempe vekstpotensialet. I Storbritannia har vi en uforløst Brexit-prosess rundt fremtidig relasjon med EU, og enda viktigere er det stigende spenningsnivået mellom USA og Kina – der Trump mener Kina må betale for spredningen av korona-viruset, truer med å trekke seg fra handelsavtalen og avslutte «hele relasjonen». En stadig større andel av den amerikanske og kinesiske befolkningen har et ufordelaktig syn på hverandres land og politikere, noe som blant annet øker sannsynligheten for at anti-Kina politikk vil være viktigste valgkamp-sak for Trump inn mot valget i november.
Stimulerende stimulanser?
Mange vestlige land hadde negative eller nær null styringsrente allerede før krisen inntraff. Det er likevel ingen tvil om at de ekstraordinære tiltakene via pengetrykking eller finanspolitikk, har bidratt til at en depresjon og finanskrise så langt er avverget. Tiltakene har så langt mer tettet «hullene» i økonomien som oppsto som følge av krisen, enn å direkte løfte aktiviteten.
Dersom verdensøkonomien når 80-90 prosent av normalnivå i andre halvår vil dette kreve ytterligere tiltak, og mest sannsynlig i form av økt pengebruk over offentlige budsjetter. Dette vil utløse ikke bare enda større offentlige budsjettunderskudd og høyere gjeldsbyrder, men også stigende spenning i de politiske miljøene. Mens vestlige økonomier kan tåle store underskudd og høy gjeld over en lengre periode med lavt rentenivå, vil dette derimot være uholdbart for mange fremvoksende økonomier.
Like mange spørsmål som svar
Selv om vi nå vet litt mer om viruset, de økonomiske konsekvensene og omfanget av penge- og finanspolitiske stimulanser, gjenstår et ikke utebetydelig antall spørsmål. Svarene på disse vil avgjøre ikke bare om og når økonomien kommer tilbake til «normalen», men også hvordan avkastningen vil bli i aksje- og rentemarkedene de kommende månedene og årene;
- I hvilken grad har ulike land oppnådd flokk-immunitet?
- Hva er den faktiske smitte- og dødsfallsraten for COVID-19?
- Vil gjenåpning av økonomier utløse en ny alvorlig smittebølge som på høsten 1918?
- Hvor store blir de mer langvarige økonomiske konsekvensene av krisen?
- Hvor mange selskaper vil gå konkurs fremover, med betydning for arbeidsplasser?
- Hvor langt er myndighetene villige til å strekke seg, og hvor går grensen, for stimulanser?
- Hvilken økonomisk og finansiell betydning vil en eventuell ny smittebølge få?
I et slik scenario vil investorene med lettelse kunne se at selskapsinntjeningen atter igjen blir en avkastningsdriver – i motsetning til i 2019 og så langt i 2020, der kursene utelukkende har steget gjennom dyrere prising av aksjene. I Danske Bank er vi svært forsiktige optimister; vi forventer ensifret positiv avkastning i globale aksjer de neste tolv månedene og beholder en liten overvekt i aksjer. Men, vi erkjenner samtidig at verden fortsatt er langt fra normal, verken økonomisk eller politisk, og at det dessverre ikke er mangel på faremomenter.
COVID-19, høy arbeidsledighet, varsomme forbrukere og bedrifter, samt et stadig økende spenningsnivå mellom to stormakter som har avgjørende betydning for finansmarkedene. Skriver i dag om fem ting vi har lært om krisen så langt, samt tre faktorer som kan forstyrre normaliseringsprosessen i økonomien.
Hva har vi lært av korona-krisen så langt?
1) Restriksjoner på sosial mobilitet og isolering er svært effektivt for å dempe smittespredningen. Dette kan få betydning for tiltak og atferd inntil vi har en vaksine.2) Jo strengere tiltak, desto raskere smitte-kontroll. Likevel, selv Kina og Sør-Korea som har hatt det strengeste kontrollregimet, opplever nå oppblussing i enkelte områder; hhv. mot den russiske grensen og relatert til nattklubber i hovedstaden Seoul. Viser at utstrakt testing og oppfølging er avgjørende for å beholde kontroll.
3) Smitterisiko med hensyn til hvor man befinner seg er ikke tilfeldig og øker proporsjonalt med antallet mennesker i nær fysisk kontakt. Spredningsrisikoen er betydelig høyere i større byer enn på landsbygda, og både cruise-skip og barer/restauranter/nattklubber har vist seg å være katalysatorer for spredning. Lærdommen blir at smittebegrensende tiltak i stor grad må opprettholdes på noen lokasjoner, mens de gradvis kan slippes opp på andre.
4) Strenge restriksjoner på mobilitet er destruktivt for økonomien og arbeidsmarkedene. Derfor er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt økonomien skal gjenåpnes eller ikke, men hvilke deler det er mest avgjørende å opprettholde aktiviteten i. Myndighetene må derfor gjøre en avveining rundt den samfunnsmessige og økonomiske nytteverdien, der nattklubber eksempelvis har en begrenset nytteverdi sammenlignet med det å åpne kollektivtrafikk, butikker og fabrikker.
5) Like viktig som myndighetenes tiltak og oppfordringer for smittespredningen, er de individuelle valgene befolkningen tar i sin egen hverdag. Mens svenskene hadde få restriksjoner fra myndighetene, var befolkningen likevel opptatt av å følge retningslinjer knyttet til smittevern. I USA har restriksjonene i mange delstater vært veldig strenge, men befolkningen har i mindre grad forholdt seg til oppfordringene. Det er derfor avgjørende at befolkningen har tillit og respekt for myndighetenes anbefalinger.
Fra lynrask resesjon til gradvis gjenåpning
Pandemien har utløst en alvorlig økonomisk krise i store deler av verden, og det ventes et større fall i global verdiskapning i 2020 enn under finanskrisen. Dette gjelder både land som innførte strenge restriksjoner og for de som ikke gjorde det. Selv om Sverige og Japan har gjennomført mindre omfattende tiltak, er begge på vei mot en dyp resesjon fordi økonomiske atferd hos husholdninger og bedrifter har endret seg markant.Kina var tidlig ute med å få god kontroll over utbruddet og kunne dermed åpne økonomien opp tidligere enn vestlige land. Erfaringen så langt er at mens arbeidsplasser og fabrikker er i gang, hangler fortsatt deler av servicesektoren ettersom folk vegrer seg for å være på steder med mange andre, eksempelvis kjøpesentre, restauranter, treningssenter eller underholdningsaktiviteter. Samtidig er resten av verden midt i en dyp resesjon, som betyr lavere etterspørsel etter kinesiske eksportvarer fra utlandet.
Det samme ser man tendenser til i USA og Europa, der myndighetene nå ønsker å få hjulene i gang; at det er en ting å åpne opp arbeidsplasser, men det er en annen å få etterspørselen fra husholdninger og bedrifter opp mot tidligere normalnivå. Slik sett kan det virke som om økonomien tok heisen ned i resesjon, men må ta trappene opp. I utgangspunktet er det tre faktorer som forhindrer heis opp igjen;
1) Inntil vi har en vaksine mot COVID-19 vil viruset utgjøre en trussel og vil fortsette å forhindre en fullverdig normalisering av den økonomiske aktiviteten. Uansett hvilke retningslinjer myndighetene har, er det de individuelle valgene blant forbrukere og bedrifter som vil bestemme hvor raskt økonomien kommer til hektene.
2) Selv om resesjonen kom rekord-raskt, og vi nå har fått en form for kontroll, vil usikkerhet knyttet til utviklingen i arbeidsmarkedene og hvordan ting generelt vil bli fremover, kunne gi langvarige ringvirkninger. Eksempelvis vil stigende arbeidsledighet føre til at husholdningene blir mer forsiktige med pengebruken, noe som reflekteres i stigende sparing fremfor forbruk – noe som er negativt for økonomien ettersom privat forbruk er en avgjørende driver for inntjening hos bedriftene og BNP-vekst i økonomien. Næringslivet preges av lav forutsigbarhet, noe som demper viljen til å investere i maskiner, utstyr, eiendom etc., samt ønsket om å øke sysselsettingen til normalnivå. Mange vil ønske å være bedre forberedt på en ny pandemi-bølge med høyere kapitalreserver og prioritering av teknologiske løsninger fremfor fysisk bemanning.
3) Viruset er ikke den eneste trusselen. Det er økende fokus i næringslivet på at det kan være tryggere og mer hensiktsmessig å ha underleverandører lokalisert i samme land eller i nabolandet, fremfor på den andre siden av kloden. Mens globalisering av verdikjeder har bidratt til vekst og velstandsutvikling de siste 20-30 årene, vil en reversering kunne dempe vekstpotensialet. I Storbritannia har vi en uforløst Brexit-prosess rundt fremtidig relasjon med EU, og enda viktigere er det stigende spenningsnivået mellom USA og Kina – der Trump mener Kina må betale for spredningen av korona-viruset, truer med å trekke seg fra handelsavtalen og avslutte «hele relasjonen». En stadig større andel av den amerikanske og kinesiske befolkningen har et ufordelaktig syn på hverandres land og politikere, noe som blant annet øker sannsynligheten for at anti-Kina politikk vil være viktigste valgkamp-sak for Trump inn mot valget i november.
Stimulerende stimulanser?
Mange vestlige land hadde negative eller nær null styringsrente allerede før krisen inntraff. Det er likevel ingen tvil om at de ekstraordinære tiltakene via pengetrykking eller finanspolitikk, har bidratt til at en depresjon og finanskrise så langt er avverget. Tiltakene har så langt mer tettet «hullene» i økonomien som oppsto som følge av krisen, enn å direkte løfte aktiviteten.Dersom verdensøkonomien når 80-90 prosent av normalnivå i andre halvår vil dette kreve ytterligere tiltak, og mest sannsynlig i form av økt pengebruk over offentlige budsjetter. Dette vil utløse ikke bare enda større offentlige budsjettunderskudd og høyere gjeldsbyrder, men også stigende spenning i de politiske miljøene. Mens vestlige økonomier kan tåle store underskudd og høy gjeld over en lengre periode med lavt rentenivå, vil dette derimot være uholdbart for mange fremvoksende økonomier.
Like mange spørsmål som svar
Selv om vi nå vet litt mer om viruset, de økonomiske konsekvensene og omfanget av penge- og finanspolitiske stimulanser, gjenstår et ikke utebetydelig antall spørsmål. Svarene på disse vil avgjøre ikke bare om og når økonomien kommer tilbake til «normalen», men også hvordan avkastningen vil bli i aksje- og rentemarkedene de kommende månedene og årene; - I hvilken grad har ulike land oppnådd flokk-immunitet?
- Hva er den faktiske smitte- og dødsfallsraten for COVID-19?
- Vil gjenåpning av økonomier utløse en ny alvorlig smittebølge som på høsten 1918?
- Hvor store blir de mer langvarige økonomiske konsekvensene av krisen?
- Hvor mange selskaper vil gå konkurs fremover, med betydning for arbeidsplasser?
- Hvor langt er myndighetene villige til å strekke seg, og hvor går grensen, for stimulanser?
- Hvilken økonomisk og finansiell betydning vil en eventuell ny smittebølge få?
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
