Høy inflasjon og høyere renter vil prege resten av 2022

Etter fjoråret hvor mye i verden gikk i riktig retning, har 2022 vist seg å være et mer krevende år så langt. 

2021 var preget av sterk vekst i økonomien etter korona, vaksinene fungerte og samfunnet ble gradvis mer åpnet selv om det kom perioder med tilbakeslag. 2022 begynte med høy og stigende inflasjon i verden, og 24. februar ble det igjen krig i Europa med fare for at det kunne spre seg til NATO.

Aksjemarkedene har falt noe, men ikke mye situasjonen tatt i betraktning og rentene har steget ganske mye. I dette nyhetsbrevet skal jeg forklare litt mer om hva som ligger bak inflasjonen og hvilke konsekvenser det pågående krigen har for situasjonen. 

- I tillegg til å være en helt avgjørende energiprodusent står Russland og Ukraina samlet for rundt 1/3 av verdens totalt hveteeksport. De produserer også en del metaller som verden er helt avhengig av. Dermed var det som allerede var et inflasjon blitt enda litt større.


Anders Johansen
Sjefstrateg
Danske Bank Norge

Høyere inflasjon

La oss ta det i kronologisk rekkefølge. I mars 2021, for ett år siden, var rentene i verden lave og det var få som snakket om høyere inflasjon. Seks måneder senere begynte problemene med forsyningskjedene i verden å bli akutte og energiprisene steg. Det medførte at også inflasjonen begynte å stige. Norges Bank satt opp renten for første gang i september 2021. Bilde 1 viser at renten da ble satt opp med 0.25 % fra det historisk lave nivået 0 %. I USA var sentralbanken fortsatt avslappet og fortalte at inflasjonen var «forbigående». 


Stigende renter

Da vi kom til desember satt Norges Bank igjen opp renten med 0.25 %. Samtidig var det blitt klart at heller ikke inflasjonen i USA var forbigående og rentene steg betydelig. Likevel var aksjemarkedet fortsatt ganske rolig og amerikanske aksjer stengte 2021 marginalt under den høyeste kursen noen sinne.

Bare noen dager inn i 2022 ble det imidlertid klart fra sentralbankens referat at de var mer bekymret for inflasjonen enn de hadde gitt inntrykk av i desember, og rentene steg ytterligere og aksjemarkedet falt. Frem til Russland gikk til angrep på Ukraina natt til 24. februar, hadde amerikanske aksjer falt over 10 % og rentene steget mye. 

Norske aksjer ble derimot trukket opp av høye olje- og gasspriser og inflasjonen var heller ikke et like stort problem i Norge. Fra februar 2021 til februar 2022 steg inflasjonen i Norge med 3.7 %. Justert for energi- og matpriser, som er det måltallet Norges Bank ser på, var inflasjonen 2.1 % som fortsatt er et relativt lavt. Om vi ser til USA var inflasjonen på dette tidspunktet blitt 7.9 % og 6.4 % justert for energi og matvarer. Da er inflasjonen et problem. Om enn i en noe mindre grad har også inflasjonen i Euro-landene vært stigende som vises i bilde 2.


Russland en helt avgjørende energiprodusent

Dette var utgangspunktet da Russland gikk til angrep på Ukraina. Russland er verdens tredje største produsent av olje, og den nest største naturgassprodusenten. Olje- og gasspriser hadde, som det fremgår av bilde 3, steget noe på vei inn i krigen og steg naturlig nok ytterligere da krigen ble et faktum. I tillegg til å være en helt avgjørende energiprodusent står Russland og Ukraina samlet for rundt 1/3 av verdens totalt hveteeksport. De produserer også en del metaller som verden er helt avhengig av. Dermed var det som allerede var et inflasjon blitt enda litt større.



Gitt denne situasjonen, hva tror vi om utviklingen fremover?
I vårt hovedscenario for utviklingen fremover vil inflasjonen i USA begynne å falle i andre halvår, men den vil ikke være på det ønskede nivået rundt 2 % på flere år. Samtidig er Russland og Ukraina relativt små økonomier, så de direkte konsekvensene på den globale økonomien er ikke så store. Men indirekte påvirkes veksten i spesielt Europa av de høye energiprisene. I tillegg er det en ikke ubetydelig risiko at energiprisene kan bli enda høyere enn i dag som følge av sanksjoner, ufrivillig lavere produksjon som følge av krigen eller at Russland velger å bruke Europas energiavhengighet som et våpen i krigen. 

Følger med på inflasjonen

I vårt hovedscenario unngår både Europa og USA resesjon til tross for krigen, men risikoen for  betydelig høyere energipriser er ikke ubetydelig. Fremover vil vi følge med på om inflasjonen i USA begynner å avta eller om dagens inflasjon smitter over til en lønns-prisspiral som vil medføre at FED må stramme til ytterligere noe som øker sjansen for en resesjon i både USA og resten av verden.
 
Det går for tiden godt i norsk økonomi, og Norges Bank fortsetter å normalisere styringsrenten. 24 mars satt de derfor opp styringsrenten til 0.75 %. Slik økonomien nå ser ut forventer Norges Bank å sette opp renten igjen i juni og å ha en styringsrente på 2.5 % ved utgangen av 2023. Det sies at dette er noe over den nøytrale styringsrenten. Bilde 4 viser Norges Banks oppdaterte rentebane.
 


Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.