Mange som har sparepengene sine i aksjer og aksjefond blir skeptiske og selger seg gjerne ut av sine langsiktige investeringer når det oppstår krig og geopolitiske kriser. Historisk har ikke det vært fornuftig,  ifølge sjefstrateg i Danske Bank Norge, Anders Johansen.

- Sitt stille i båten

- Det er som regel dumt å gjøre noen endringer i sine langsiktige investeringer når usikkerheten er størst. Det skyldes at aksjemarkedet ikke liker usikkerhet. Derfor faller markedet når usikkerheten øker, og stiger når situasjonen blir mer avklart. Hvis man selger investeringene nå, og tenker at man heller skal kjøpe seg inn igjen når markedet har roet seg og er mer stabilt, så går man svært ofte glipp av mange prosents oppgang, sier Johansen.

Sjefstrategen påpeker at et salg av aksjer med et ønske om senere å kjøpe tilbake de samme aksjene, også må inneholde en plan for når man eventuelt skal kjøpe igjen, og at dette er noe kunder oftest bommer på. Det er nemlig når usikkerheten er aller størst at markedet er nær bunnen.

Trekker paralleller til covid

- Vi så et eksempel på dette under coronakrisen, sier Johansen.

Da var bunnen 23. mars 2020. I ettertid var det mye tidligere enn folk tror. Aksjemarkedet steg deretter betydelig til tross for at verden var uoversiktlig og usikkerheten var stor. 

Les hvorfor sjefstrateg i Danske Bank-konsernet, Frank Øland, mener at du ikke bør selge aksjene dine, men heller kjøpe mer.

Les saken her

Slik har markedet reagert på tidligere konflikter

I et studie av 22 tidligere geopolitiske konflikter i verden de siste 70 årene er konklusjonen at det amerikanske markedet falt snaue 5 % i snitt, og at det tok rundt 20 dager fra hendelsen inntraff, til bunnen var nådd.

Det tok 43 dager til markedet var tilbake på samme nivå som før krisen. Det er selvfølgelig en rekke forskjellige hendelser som vanskelig kan sammenlignes med dagens situasjon. Samtidig omhandler oversikten også angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 og Iraks invasjon av Kuwait 2. august 1990 som i tillegg var under en resesjon i USA. Børsen i USA falt da hhv 20 og 17 % over 143 og 71 dager. 

Oljeprisen steg kraftig da Irak invaderte Kuwait i august 1990, men det tok bare 4 måneder før prisen var tilbake til samme nivå som før konflikten. 

Samtidig er alle konflikter unike både når det gjelder den makroøkonomiske sammenhengen og konsekvenser for verdensøkonomien. Denne konflikten har allerede medført betydelig høyere oljepris. Det skyldes både at Russland er verdens tredje største produsent av olje og nest største produsent av naturgass, men også at energiprisene er høye på grunn av blant annet lave energilagre i verden.

Fremover vil sammensetningen av sanksjonene fra Vesten og Russlands eventuelt svar på disse påvirke konsekvensene for verdensøkonomien. Potensielt lavere eksportvolumer vil påvirke Europa spesielt, men også Russland vil påvirkes sterkt. Russland får nemlig hele 50 % av sine statsinntekter fra eksport av olje og gass og en konflikt vil helt sikkert innføre sanksjoner og en reduksjon i inntektene.
Høyere råvarepriser vil medføre høyere inflasjon og vil også dempe veksten. Denne konflikten har helt klart økt faren for stagflasjon som er lav vekst og høy inflasjon. 
Les mer om bakgrunnen til konflikten her.

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.