Danske Bank Quarterly House View, Autumn 2022

Etter et godt sommermarked
kan vinteren komme tidlig i år

Etter kursstigningen på aksjer i sommer er det store spørsmålet nå om vi har kommet forbi bunnen i aksjemarkedet, eller om en ny nedtur ligger foran oss. En rekke faktorer gjør oss bekymret for at sistnevnte kan være tilfellet, og det påvirker investeringsanbefalingene våre akkurat nå.

"Mens vi forventer en mild lavkonjunktur i USA, forventer vi en dypere lavkonjunktur i Europa, og det er særlig her vi ser risiko"

Sjefstrateg Anders Johansen

Anders Johansen
Sjefsstrateg i Norge
Danske Bank

Vi anbefaler nå investorene å redusere sin aksjeandel.

Med en potensiell lavkonjunktur som truer i horisonten, kan sammensetningen av porteføljen få stor betydning for investorenes avkastning den kommende tiden, og vi heller for øyeblikket mot den forsiktige siden med tanke på både aksjer og obligasjoner


I løpet av sommeren har aksjemarkedet hentet inn igjen en god del av tapene fra tidligere i år. Det er særlig de delene av aksjemarkedet som falt mest i våres som nå har steget mest, for eksempel vekstaksjene som drar nytte av lavere markedsrenter. Den gode avkastningen siden midten av juni har da også hovedsakelig kommet som følge av nettopp lavere renter.

Lavere renter skyldes at det er tegn til at inflasjonspresset begynner å avta, slik at sentralbankene kan senke skuldrene litt, og ikke trenger å heve renten så mye som tidligere fryktet. Dette er spesielt tilfellet i USA der inflasjonen falt fra 9,1 % i juni til 8,5 % i juli.

Sentralbankene kan imidlertid ikke senke skuldrene helt ennå, og vil neppe ta sjansen på å stoppe for tidlig. Det er særlig oljeprisen og prisene på en rekke råvarer som har gått ned, mens inflasjonen i servicesektoren fortsatt er høy. Samtidig er særlig det amerikanske arbeidsmarkedet sterkt, noe som opprettholder presset på lønningene. Derfor forventer vi også at sentralbankene vil fortsette med å heve renten betydelig denne høsten. Selv om inflasjonen går ned, er det nemlig langt igjen til målet om å nå en inflasjon på rundt to prosent. Markedsrentene kommer trolig også til å stige litt igjen.

Det store spørsmålet nå er om vi er forbi bunnen i aksjemarkedet fordi 2 Danske Bank, Quarterly House View Høsten 2022 rente- og inflasjonsutsiktene tross alt har bedret seg, og rapporteringssesongen har vært rimelig god, eller om børsrallyet over sommeren viser seg å være et «bear market rally» – altså en kortere oppgang midt i en lengre periode med kursfall.

Aktuell allokering

 

Undervekt i aksjer

 

Overvekt i obligasjoner

En rekke tegn på en forestående lavkonjunktur

En stor del av kursstigningene har skjedd i et sommermarked med lave handelsvolumer som vanlig. Det er først nå investorene i både USA og Sør-Europa kommer tilbake fra sommerferien. Kursstigningene har dessuten fått støtte av fallende volatilitet, og sikkert et element av «FOMO» (fear of missing out). Det kan lett bidra til å forlenge en positiv periode.

I løpet av september vil mange av de store meglerhusene komme med oppdaterte syn på økonomien og preferanser for de ulike aktivaklassene og regionene. Dette kan bidra til at investorene skifter fokus fra det positive i at inflasjonen går ned, til de litt mer bekymret for utsiktene for den videre veksten.

Akkumulert avkastning siste 5 år

Akkumulert avkastning siste 5 år

Avkastning fra aksjer hittil i år



Kilde: Macrobond, data for globale MSCI-indeks, totalavkastning i lokal valuta. Utregnet per 26.08.2022
Avkastning regnet i lokal valuta siden årsskiftet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Det er dessverre en rekke tegn på at den globale økonomien er på vei inn i en lavkonjunktur:

  • Rentekurven er invertert i USA, det vil si at de kortsiktige rentene er høyere enn de langsiktige rentene, som historisk sett har vært et varsel om en kommende lavkonjunktur. Faktisk har utviklingen i rentene sendt et lavkonjunktursignal som er sterkere enn før finanskrisen. Vi ser lignende lavkonjunktursignaler fra blant annet globale metallpriser, lave nye ordrer til industrien og fallende innkjøpssjefsindekser (PMIer).
  • De økonomiske nøkkeltallene fra Kina er allerede svake, og særlig det kinesiske bygge- og boligmarkedet viser tegn til svakhet.
  • I USA er detaljhandelen justert for prisvekst svekket, og vi forventer at husholdningene kommer til å tilpasse forbruket ytterligere til de økte prisene.
  • Høyere renter kan også legge ytterligere press på husholdningene og virksomheter med høy belåningsgrad. Reduserte innkjøpspriser er derimot bra for bedriftene. De stigende rentene har også medført at vi nå ser tegn til svakhet i en rekke boligmarkeder, noe som også kan bidra til å dempe forbruket og boliginvesteringene.
  • I tillegg er det en rekke geopolitiske risikoer som kan påvirke den økonomiske utviklingen negativt (se faktaboksen).

Geopolitiske risikoer

Det finnes en rekke geopolitiske risikoer som kan påvirke vekstutsiktene og finansmarkedene.

  • KRIGEN I UKRAINA kan eskalere ytterligere. Vi vurderer det imidlertid som at en langvarig «frossen» konflikt er mest sannsynlig. Det er selvsagt også mulig at krigen avsluttes, og det inngås en gass- og fredsavtale som vil løfte den globale veksten, men vi ser dessverre en lav sannsynlighet for dette på 6-12 måneders sikt.
  • FORHOLDET MELLOM USA OG KINA er blitt svært kjølig etter at lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosis, besøkte Taiwan i august. Det kan komme til en militær konfrontasjon på et tidspunkt. Vår vurdering er imidlertid at risikoene er for store, og at tiden ikke er den rette for at Kina skal forsøke på en invasjon av Taiwan nå. I stedet ser vi at den geopolitiske maktkampen kan føre til flere handelsrestriksjoner, færre vestlige investeringer i Kina og omvendt. Det faktum at Kina enda ikke har tatt avstand fra den russiske invasjonen av Ukraina, gjør det ekstra vanskelig å se hvordan forholdet mellom verdens to største økonomier kan komme på rett spor igjen.
  • EN ATOMAVTALE MED IRAN kan øke tilgangen på olje og bøte på noe av dagens energimangel. På den annen side kan regionale spenninger øke ytterligere, og oljeprisen kan bli ytterligere presset opp hvis avtalen mislykkes.
  • ITALIAS STATSGJELD har steget til over 150 % av BNP. Det er valg i Italia 25. september, og hvis den nye regjeringen ikke får tillit fra investorene, kan det utløse en ny statlig gjeldskrise i Europa.

Selv om det er mulig for den amerikanske sentralbanken å redusere inflasjonen, og samtidig gi økonomien en myk landing, er det vanskelig – og vi ser en betydelig risiko for at landingen blir hardere enn det som per i dag er tatt med i aksjekursene. Vi forventer derfor en mild global resesjon.

Når vi ser litt nærmere på den siste rapporteringssesongen, der tre av fire selskaper levde opp til eller overgikk forventningene, er det også her enkelte svakhetstegn. For det første var den positive inntjeningsveksten i andre kvartal drevet av ekstrem inntjeningsvekst i energisektoren. Uten bidraget fra energisektoren ville inntjeningsveksten i de amerikanske S&P500-selskapene vært negativ. I tillegg har analytikerne nedjustert inntjeningsestimatene sine mer enn de vanligvis gjør på denne tiden av året, som også kan være en indikasjon på at det vil bli utfordringer fremover.

På grunn av dette har vi bestemt oss for å redusere aksjeandelen fra nøytral til undervekt i våre rådgivningsporteføljer. Med andre ord anbefaler vi nå en lavere andel aksjer i din portefølje enn du forventer å holde langsiktig. Vi anbefaler en tilsvarende overvekt i obligasjoner.

Vi foretrekker amerikanske aksjer fremfor europeiske

Når det gjelder aksjer, anbefaler vi i dag å ha en overvekt av amerikanske aksjer og en undervekt av europeiske.

Det amerikanske arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt, med betydelig jobbvekst, lav ledighet og anstendige lønnsøkninger. Det kan holde en støttende hånd under det amerikanske forbruket hvis dette fortsetter. En stor del av de nye jobbene kan imidlertid ha tilfalt personer som har tatt på seg en eller to ekstrajobber. Men uansett hva slags jobber som er skapt, ser det amerikanske arbeidsmarkedet, og den amerikanske økonomien akkurat nå, ut til å være mer robust enn de fleste andre økonomier. Det amerikanske mellomvalget i november vil med stor sannsynlighet innebære at president Joe Biden får et flertall imot seg både i Representantenes hus og Senatet, og derfor vil få problemer med å få ny lovgivning gjennom.


Hva er et "bear market rally"?

Et såkalt «bear market rally» er et oppsving i et aksjemarked med nedadgående trend, et såkalt «bear market». Et bear market defineres som en periode der aksjene faller med minst 20 % fra topp til bunn. Dermed brukes uttrykket «bear market rally» om en periode med kursstigninger i et marked som senere faller ytterligere.

Kortere perioder med stigende aksjekurser forekommer ofte i perioder med fallende aksjemarkeder.

Siden 1970-tallet har det vært 16 bear market rallies med økninger på minst 10 prosent. De har i gjennomsnitt vart i 40 dager, og de største økningene i disse periodene har vært på rundt 25 prosent fra bunn til topp


Historiske "bear market rallies"

De seneste 50 års «bear market rallies» i den amerikanske aksjeindeksen S&P 500, hvor aksjene etter store kursfall har steget i en periode, før de har fortsatt nedover mot en ny og lavere bunn.

 Dato for midlertidig bunn%-vis endring fra 
midlertidig bunn 
til topp
Dager fra midlertidig 
bunn til topp før nye kursfall
mot en lavere bunn
 9. juli 1973 10, 6 %

17

22. august 197313, 1 %51
14. desember 197310, 9 %20
12. februar 197412, 9 %30
16. september 1974 11, 0 %

4

10. november 197610, 0 %54
28. september 198115, 5 % 67
 9. mars 198213,5 %59
14. april 200014, 2 %140
18. oktober 200010,2 %19
 22. mars 200121, 7 %61
 21. september 200124, 6 %108
24. juli 200224, 3 %29
17. mars 200814, 6 %63
10. oktober 200820, 0 %25
20. november 200827,4 %47


Kilde: Forbes.

Den europeiske økonomien står til gjengjeld overfor en rekke større utfordringer. Den største er mangelen på naturgass til vinteren. Som følge av konflikten med Russland er prisen på naturgass allerede svært høy, og de høye prisene kommer til å presse både husholdninger og virksomheter ikke minst i Tyskland, som har vært svært avhengig av gass fra Russland. I verste fall kan det føre til rasjonering (se worst case-scenarioet vårt).

Allerede nå er energiprisene betydelig høyere i Europa enn i USA. Dette skyldes ikke bare de høye gassprisene, for utbredt tørke bidrar også til å presse opp strømprisene. I tillegg er det politisk uro og valg i Italia, og selv om vi ikke forventer en ny europeisk statsgjeldskrise, kan det ikke utelukkes helt. Mens vi forventer en mild lavkonjunktur i USA, forventer vi en dypere lavkonjunktur i Europa, og det er særlig her vi ser risiko.

Vi forventer også at dollaren styrker seg litt mer, som i så fall kan gi litt ekstra avkastning til europeiske 6 Danske Bank, Quarterly House View Høsten 2022 For å redusere avhengigheten av Russland bygger tyskerne terminaler for å håndtere flytende naturgass som kan skipes inn fra f.eks. USA og Midtøsten – til stor misnøye hos demonstranter i Wilhelmshaven. investorer i amerikanske aksjer. Det er også en stor andel kvalitetsaksjer i den amerikanske aksjeindeksen, som vi oppfatter som positivt i denne delen av den økonomiske konjunkturen, mens det europeiske aksjemarkedet er mer syklisk.

Fokus på defensive sektorer og kvalitetsaksjer

Hvis det blir lavkonjunktur, vil de defensive aksjene normalt klare seg bedre enn de sykliske aksjene. Sykliske aksjer er aksjer i virksomheter som blomster når det er stor fart i økonomien, men som rammes når økonomien bremser– for eksempel råvareprodusenter. Defensive aksjer er til gjengjeld aksjer i virksomheter som er mindre avhengige av konjunkturene, for eksempel forsyningsvirksomheter.

Vi tar et nytt skritt i defensiv retning, i det vi nedgraderer sektoren råvarer til undervekt, og tilsvarende oppgraderer stabilt forbruk til overvekt. Selskaper i sektoren stabilt forbruk lever av å produsere eller selge varer vi har bruk for uansett hvordan det går med økonomien som for eksempel bleier og mat. Dermed anbefaler vi en dreining mot sektorer som historisk gjør det bra i perioder med lav vekst, da vi utover stabilt forbruk også har de to sektorene helse og forsyning på overvekt.

I tillegg anbefaler vi å se etter kvalitetsaksjer. Kvalitetsaksjer er aksjer virksomheter som har en rekke særtrekk som f.eks. stabil inntjeningsvekst, høy avkastning på investert kapital og lav finansiell gearing – dvs. et relativt begrenset gjeldsnivå. Samtidig har de ofte høye og stabile utbyttebetalinger. I en periode med usikkerhet i finansmarkedene er det fornuftig å se etter selskaper som er kapitalsterke. For eksempel er de mindre sårbare for renteøkninger og kan ta opp billigere lån enn andre selskaper. Hvis ting går virkelig hardt for seg, kan de også senke prisene og presse – og kanskje til syvende og sist kjøpe opp – svakere konkurrenter. Alt i alt er denne typen virksomheter godt rustet for usikre tider.

De europeiske gassprisene har skutt i været igjen

Prisene på naturgass i Europa er betydelig mer påvirket av krigen i Ukraina enn de amerikanske gassprisene. Nå er de så at de utgjør en stor utfordring for den europeiske veksten. I verste fall risikerer vi en dyp resesjon hvis russerne stenger av gassen.

Graf som viser utviklingen av gassprisene i Europa vs Amerikanske gasspriser

Kilde: Macrobond

Disse sektorene er vi mest forsiktige med

I tillegg til vår nylige undervekt i råvaresektoren anbefaler vi også å ha syklisk forbruk og kommunikasjonstjenester (som bl.a. streaming) på undervekt.

Råvarer (herunder metaller) gjør det godt i perioder der veksten i verdensøkonomien er høy og stigende. Vi forventer imidlertid at råvareprisene har nådd toppen, eller er svært nær toppen, ettersom etterspørsel er avtagende. Dette forsterkes av endringen i forbruket fra varer til tjenester etter gjenåpningen etter pandemien.

Innen syklisk forbruk anbefaler vi særlig en lavere vekt enn vanlig i selskaper som selger eller produserer varige forbruksvarer som elektronikk. En rekke luksusvarer har fortsatt et stort og kjøpesterkt publikum, for eksempel i Midtøsten, som for øyeblikket har svært høy inntjening.

Det er i dag stor forskjell på hvordan vi ser den regionale utviklingen i enkelte sektorer, ikke minst når det gjelder syklisk forbruk. Her er vi for eksempel mindre bekymret for de amerikanske bilprodusentene enn de europeiske, ettersom de sistnevnte på- virkes av de svært høye energiprisene i produksjonen, og vi forventer en dypere nedgang i det europeiske hjemmemarkedet enn i det amerikanske.

De høye energi- og matvareprisene gjør også at vi ser et stort potensial for løsninger innen energieffektivisering og mer effektiv matproduksjon. Vi er ikke alene om å ha observert dette, så her er det særlig viktig å velge de riktige aksjene.


Alternative scenarier for verdensøkonomien

Hovedscenarioet vårt for verdensøkonomien er en mild lavkonjunktur som følge av de betydelige pengepolitiske innstrammingene i kampen mot den sterke inflasjonen. Det er imidlertid også en mulighet for at sentralbankene oppnår det økonomene kaller en «myk landing», som er et positivt alternativt scenario. Ting kan dessverre også bli verre, slik at vi kommer inn i en enda dypere lavkonjunktur – et såkalt negativt scenario. Dette kan for eksempel bli tilfellet dersom Russland skrur av gassen til Europa helt.

Positivt scenario

I det positive scenarioet lykkes sentralbankene med å redusere inflasjonen uten at det gir en betydelig nedgang i aktiviteten i samfunnet – altså at vi unngår nedgangstider. Dersom inflasjonen dempes raskere enn ventet, kan sentralbankene unngå å sette opp renten like mye som forventet, som i seg selv vil ha en gunstig effekt for veksten. En raskere nedgang i inflasjonen vil også styrke kjøpekraften blant forbrukerne, noe som i sin tur stimulerer privatforbruket – og dermed også veksten.

I dette scenariet kan man forvente en positiv markedsreaksjon, der spesielt vekstaksjer vil prestere bra. Vekstaksjer kjennetegnes av at mye av inntjeningen ligger i fremtiden, og utsiktene til færre renteøkninger vil øke nåtidsverdien av den fremtidige inntjeningen. I tillegg vil det å unngå en lavkonjunktur generelt være positivt for mer risikofylte aktiva, og være positivt både for aksjer og for de mer risikoutsatte delene av obligasjonsuniverset som for eksempel high yield-obligasjoner.

Negativt scenario

Et negativt scenario er at Russland helt stenger av gasstilførselen til Europa. Dette ville føre til en lengre og dypere lavkonjunktur ledsaget av økende arbeidsledighet og vedvarende høy inflasjon, ettersom mange virksomheter trolig da vil måtte kutte i produksjonen. De kundene som fortsatt er forsynt med gass, vil stå overfor skyhøye priser.

Dette scenariet vil være særdeles negativt for europeiske aksjer generelt og vekstaksjer mer spesielt, mens det imidlertid vil kunne være gunstig for sektorer som energisektoren. I tillegg vil mindre risikoutsatte aktiva, som statsobligasjoner, prestere relativt sett bedre enn mer risikoutsatte aktiva i dette scenarioet med risk-off, der vi også ville forvente at dollaren styrkes, og euroen svekkes. Her er oppskriften en generelt svært defensiv tilnærming som investor med fokus på kvalitetsselskaper og god risikospredning.

De riktige typene obligasjoner for øyeblikket

Når det gjelder obligasjoner, har investorene tidligere i år opplevd store kursfall som følge av økende renter, men gjennom sommeren har renten falt noe tilbake og kursene steget igjen. Renten er imidlertid fortsatt på et høyere nivå enn ved inngangen av året, og i dag er det mulig å få en fornuftig løpende avkastning fra norske finans- og industriobligasjoner. Vi forventer at renten er nær toppen og at vi dermed har lagt de største renteøkningene i de lange rentene bak oss. Vi ser dermed begrenset risiko for store kurstap for investorer. Derfor anbefaler vi i dag en overvekt i norske investment grade obligasjoner.

På samme måte som vi i dag foretrekker kvalitetsaksjer, foretrekker vi også kvalitet i obligasjonsmarkedet generelt. Derfor anbefaler vi å en høyere vekt enn normalvekt i investment grade-obligasjoner globalt, og tilsvarende lavere vekt i high yield-obligasjoner ettersom high yield gjerne er lån til virksomheter med høyere konkursrisiko enn investment grade. I perioder med høy usikkerhet og økonomisk nedgang kan rentene på high yield-obligasjoner øke kraftig, noe som fører til betydelige kurstap.

Til slutt anbefaler vi i dag å ha en lavere vekt enn normalt i obligasjoner i fremvoksende økonomier, som også er preget av høy risiko, og kan bli negativt påvirket av en ytterligere styrking av dollaren, renteøkninger og nedgang i veksten internasjonalt.

Rentepilen peker oppover

Fem års utvikling for renten på 10-årige statsobligasjoner, som i år har skutt markant i været både i Europa og USA. De nådde toppen i midten av juni og falt noe tilbake i løpet av sommeren, før de har steget litt igjen den siste tiden. Vi forventer at de ved årsskiftet vil ligge enda litt over dagens nivå

Kilde: Macrobond.


Regional allokering:
Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I USA

Forvent mildere lavkonjunktur enn i andre regioner

I løpet av sommeren har amerikanske aksjer prestert godt i forhold til andre regioner. Amerikansk økonomi påvirkes ikke i samme grad som Europa av krigen i Ukraina og høye energipriser. Vi forventer en mild lavkonjunktur i USA – mildere enn i andre regioner. Det sterke arbeidsmarkedet og solid sparing gjør at amerikanske forbrukere er relativt robuste. I tillegg anslår vi at inflasjonen har nådd toppen, og at den amerikanske sentralbankens aggressive pengepolitiske signaler også er nær ved å nå toppen. Verdsettelsen av amerikanske virksomheter ligger nå under sitt historiske gjennomsnitt. Verdsettelsen er imidlertid fortsatt høy i forhold til andre markeder. Dette er fordi USA har flere kvalitets- og vekstselskaper enn andre regioner. Vi forventer at dollaren styrker seg litt ytterligere, noe som er positivt for norske investorer i amerikanske aksjer. Vi opprettholder amerikanske aksjer på overvekt.

UNDERVEKT I EUROPA

Utfordret av fallende vekst og sykliske aksjer

Europa er på vei inn i en alvorlig energikrise som følge av krigen i Ukraina og utbredt tørke. Vi har redusert euriopeiske aksjer fra nøytral til undervekt. De høye energiprisene kommer til å legge betydelig press, både på husholdninger og virksomheter – ikke minst i Tyskland. Det europeiske arbeidsmarkedet er ikke like sterkt som det amerikanske, og lønnsveksten er lavere, så den høye inflasjonen og økende renter legger mer press på forbruksmulighetene i husholdningene. Mens vi forventer en mild lavkonjunktur i USA, forventer vi en dypere lavkonjunktur i Europa.

I tillegg er det en stor andel sykliske aksjer på det europeiske aksjemarkedet, slik at en lavkonjunktur kan utløse større kursfall enn i andre regioner. Til slutt er det også en risiko for at den høye statsgjelden – særlig i Italia – kan utløse en ny gjeldskrise. Det er imidlertid ikke hovedscenarioet vårt, ettersom Den europeiske sentralbanken har gitt tydelige signaler om at den vil gå svært langt for å unngå dette. Det kan likevel ikke utelukkes helt at solidariteten i Europa nå settes på prøve nok en gang. Vi nedgraderer europeiske aksjer til undervekt.

NØYTRAL VEKT I EMERGING MARKETS: 

Kinesiske svakhetstegn bidrar til å gjøre oss mer på vakt

I sommer har emerging markets-aksjer prestert dårlig sammenlignet med andre regioner. Emerging markets utfordres av økende renter og en sterkere dollar. Kina, som er det viktigste markedet i regionen, viser tydelige tegn på svakhet, og særlig byggebransjen og boligmarkedet er en bekymring for veksten. Den kinesiske økonomien fikk et oppsving i sommer takket være gjenåpningen etter nedstengninger som følge av covid-19, men nå er det nye nedstengninger på gang som kan legge en demper på veksten. Forholdet mellom USA og Kina har blitt veldig kjølig, noe som kan gjøre det vanskeligere for Kina å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Den fortsatte styrkingen av dollaren øker finansieringskostnadene i flere emerging markets-land. Lavere globale vekstrater vil også påvirke eksporten for disse landene i takt med den reduserte utenlandske etterspørselen. Emerging markets-aksjer er billige, men vi tror de også kommer til å fortsette å være det i ganske lang tid fremover. Vi opprettholder emerging markets-aksjene på nøytralvekt

NØYTRAL VEKT I JAPAN: /h5>

Ser litt mer positivt på japanske aksjer enn tidligere

Japanske aksjer har blitt billige målt ut fra P/E – det vil si pris pr aksje i forhold til forventet inntjening i virksomhetene – både i forhold til det historiske gjennomsnittet og andre regioner. Japanske selskaper er generelt konservative og velkapitaliserte, slik at de er i stand til å kunne motstå en global lavkonjunktur. Japan har lav inflasjon, og Japans sentralbank har ikke satt opp renten. Det er imidlertid en utfordring at Japan er svært avhengig av å importere energi. Det viktigste eksportmarkedet for Japan er Kina, så hvis Kina lykkes med å stimulere økonomien, vil det også være positivt for Japan. Vi venter nå at yen kommer til å styrke seg i løpet av den kommende 6–12 månedersperioden, noe som i seg selv er positivt for europeiske investorer investert i Japan, selv om det også reduserer konkurranseevnen blant japanske eksportvirksomheter. Vi oppgraderer japanske aksjer fra undervekt til nøytral.


Obligasjoner: Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I INVESTMENT GRADEOBLIGASJONER:

Attraktivt i et usikkert marked

Investment grade er selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet. De tilbyr derfor en større sikkerhet enn emerging markets- og high yield-obligasjoner. Selv om det er en viss fare for at kredittpåslaget (dvs. meravkastningen i forhold til statsobligasjoner) utvides hvis det kommer en lavkonjunktur i verdensøkonomien fremover, tilbyr investment grade-obligasjoner attraktive renter sammenlignet med statsobligasjoner og mindre risiko enn high yield- og emerging markets-obligasjoner og aksjer. Vi opprettholder derfor overvekten i investment grade-obligasjoner.

UNDERVEKT I EMERGING MARKETSOBLIGASJONER:

Utsikten til økte renter og en sterkere dollar er en motvind

Emerging markets-obligasjoner har i dag betydelig høyere løpende rente i forhold til mer sikre statsobligasjoner, men de kommer også med en vesentlig høyere risiko. Økende renter globalt og særlig i USA, samt at den amerikanske dollaren er styrket, har en dempende effekt for emerging markets-obligasjoner. I tillegg viser veksten tegn til å avta i Kina, som er det landet med den største drivkraften i emerging markets. En sterk amerikansk dollar, høy inflasjon og lav globalvekst legger også press på statsfinansene i en rekke fremvoksende økonomier. Alle disse risikofaktorene gjør at vi nedgraderer dette segmentet til undervekt.

UNDERVEKT I HIGH YIELD-OBLIGASJONER:

Svakere vekstmoment er et problem for high yield

High yield er virksomhetsobligasjoner med lav kredittkvalitet, som dermed gir en relativt høy rente, men der kredittpåslaget også normalt utvides i betydelig grad i perioder med økende usikkerhet – med kursfall som følge for investorene. Vi tror en global lavkonjunktur ikke er langt unna, og at kredittpåslaget og antall konkurser dermed trolig kommer til å øke i tiden fremover. Derfor opprettholder vi undervekten i high yield-obligasjoner.

NØYTRAL VEKT I STATSOBLIGASJONER/ INDEKSOBLIGASJONER:

Statsobligasjoner er en trygg og likvid aktivaklasse, men ...

Statsobligasjoner er en veldig trygg og likvid aktivaklasse som historisk har prestert bra mot slutten av konjunktursykluser. Etter at rentene generelt har økt markant i 2022, har de blitt senket noe igjen i løpet av sommeren. Vi forventer imidlertid at de lange rentene vil øke litt igjen i andre halvår, og derfor bør man være forsiktig med å investere i obligasjoner med for lang løpetid. Selv om vi ser tegn på at inflasjonen har nådd toppen i USA, er de fortsatte signalene om en stram pengepolitikk fra den amerikanske sentralbanken en risikofaktor. Vi opprettholder den nøytrale vekten i statsobligasjoner med fokus på amerikanske statsobligasjoner. Inflasjonslinkede indeksobligasjoner har fått støtte av den høye inflasjonen i år, men har samtidig blitt straffet hardt av stigende realrenter. Vi forventer at inflasjonen gradvis kommer til å normaliseres. Samtidig ser vi en risiko for at sentralbankene må øke rentene for å få det til. Vi beholder derfor nøytralvekt for disse obligasjonene.

OVERVEKT I NORSKE IG OBLIGASJONER:

Kan nå gi rimelig god løpende avkastning

Forventet avkastning for norske investment grade-obligasjoner er har steget mye i år og er nå på attraktive nivåer. Dette er primært obligasjoner utstedt av norske finansselskaper og industri med god kredittkvalitet. De har relativt kort durasjon (rentebinding) så de vil ikke rammes veldig hardt om de lange rentene skulle stige litt mer, men vi tror vi er nær rentetoppen og synes derfor disse obligasjonene er attraktive på dagens nivåer.


Gjeldende allokering

Danske Bank forventer at aktivaklassen vi er overvekt i vil prestere bedre enn markedet generelt, og at aktivaklassen vi er undervekt i vil underprestere. I våre porteføljer har vi derfor en høyere andel av aktivaklassene i overvekt i enn det vi forventer å ha på lang sikt.

 OVERORDNET ALLOKERING

 AksjerUndervekt
 ObligasjonerOvervekt


OBLIGASJONER
Allokering i aktivaklassen

Investment gradeOvervekt
High yieldUndervekt
Fremvoksende markeder obligasjonerUndervekt
StatsobligasjonerNøytral vekt
IndeksobligasjonerNøytral vekt
Norske obligasjoner Overvekt

AKSJER - REGIONER 
Regional allokering

USAOvervekt                              
EuropaUndervekt
Fremvoksende markederNøytral vekt
JapanNøytral vekt
NorgeNøytral vekt 

Aksjer - sektorer 
Sektorallokering

KonsumvarerUndervekt
EnergiNøytral vekt
Finans Nøytral vekt
ForsyningOvervekt
IndustriNøytral vekt
IT
Nøytral vekt
MaterialerUndervekt
ForbruksvarerOvervekt
HelseOvervekt
KommunikasjonUndervekt

Kilde: Danske Bank

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Les også