Del

Det gode, det bekymringsfulle og det potensielt avgjørende

Børsutviklingen gjennom oktober har så langt vært hyggeligere enn i september, med globale aksjer opp drøye tre prosent målt i dollar, og opp 1,5 prosent i hjemlig valuta som følge av en sterkere krone. 

Det virker likevel som om september markerte et stemningsskifte, der investorene igjen virker å være mer fokusert på omfanget av usikkerhetsmomenter. Våre antagelser om lavere marsjfart i verdensøkonomien ser ut til å realiseres, smitteveksten i Europa og USA er bekymringsverdig og det har oppstått uklarhet rundt etterlengtede finanspolitiske hjelpepakker i USA og EU. I tillegg har vi et politisk sirkus uten historisk sidestykke i USA som ingen kan vite med sikkerhet om kulminerer 3. november. 

Danske Bank ser likevel flere positive drivkrefter for økonomien og finansmarkedene, og vi beholder en moderat overvekt aksjer og tilsvarende undervekt i obligasjoner. Forventninger om at den økonomiske innhentingen vil fortsette tross koronaviruset, høy sannsynlighet for positiv vekst i selskapsinntjeningen og fortsatt ekstremt lave renter underbygger vårt syn.

Ingen kan likevel vite med sikkerhet hva de neste månedene vil bringe, og ettersom vi lever i en jungel av overskrifter, nøkkeltall og andre ting som kan påvirke finansmarkedene, er ambisjonen min i dag å bidra til litt oversikt – pent kategorisert som bra ting, bekymringer og avgjørende jokere!





Christian Lie
Sjefstrateg i Danske Bank Norge

 

Ukesoppsummering: 

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs -0,4 | Europa -0,9 | USA +1| Emerging Markets +0,3
  • Usikkerhet blant investorene kom til syne via kursfall for globale sykliske aksjer som energi, finans og materialer, mens teknologiaksjer igjen ledet an i takt med fallende markedsrenter. High Yield-spreader og dollarindeksen steg, mens kronen svekket seg.
  • Ettersom verken kredittspreader, volatilitet og markedsrenter synes å kunne falle vesentlig, samtidig som marginalendringen i stimulanser er negativ, forhindres også den helt store medvinden for aksjer. 10 økonomier har nå gjeld/BNP over 100 prosent, noe som kan bidra til mer avventende holdning til ytterligere pengebruk hos politikere.
  • Smitteveksten i Europa akselererer og er nå høyere per dag enn i USA og India. Myndighetene i blant annet Frankrike, Storbritannia og Spania har innført nye tiltak. Smittveksten i USA når høyeste dagsrate siden juli, og er høyest i Trump-delstatene. 
  • Forhandlinger mellom demokrater og republikanere om en ny finanspolitisk støttepakke, men enn så lenge uten løsning og dermed med negativ impuls til finansmarkedene. 
  • IMF oppjusterte sin vekstprognose for verdensøkonomien i 2020 til -4,4 prosent BNP-vekst, samt nedjusterte forventningene for 2021 til +5,2 prosent. IMF advarte mot at innhentingen etter pandemien vil være skjør og svært varierende fra land til land. 
  • Farmasiselskapet Johnson & Johnson varslet at de måtte avbryte forsøk med en COVID-19 vaksine og amerikanske Eli Lilly varslet problemer med en ny behandling.
  • I en spørreundersøkelse blant globale forvaltere om hvilket utfall av valget i USA som kan skape uro i markedene, svarer 74 prosent et valgresultat som betviles av partene. 

Det gode 

  • Den økonomiske innhentingen etter gjenåpningen i vår og sommer har vært sterkere enn forventet, noe som har gitt et godt vekstmoment inn i tredje og fjerde kvartal. 

  • Det ser også ut til at både amerikansk og europeisk økonomi opprettholder god marsjfart til tross for høy og til dels stigende smittevekst. Dette skyldes at det er en større andel unge som rammes, færre får alvorlige sykdomsforløp, enn så lenge lavt press på sykehuskapasiteten og politikerne er mer tilbakeholdne med å innføre de mest ekstreme tiltakene. At økonomiene fortsetter i riktig retning er samtidig et signal om potensialet etter en fungerende og veldistribuert vaksine realiseres.

  • Kinesisk økonomi, som driver om lag en tredjedel av veksten i verdensøkonomien, fremstår i som et globalt lyspunkt. Med svært lavt smittepress og tidligere gjenåpning enn i vestlige økonomier, var industrien først ute med en rekyl som igjen ga positive impulser til eksempelvis europeiske eksportbedrifter. Den siste tiden vitner nøkkeltallene i tillegg om solid aktivitetsøkning i servicenæringene, inkludert reiseliv, restaurant, fritidsaktiviteter og arrangementer. Bilsalget er tilbake på før-krisenivå.

  • Aldri før har den samlede penge- og finanspolitiske responsen til en krise vært så omfattende som i 2020. Beløp tilsvarende 21.000 milliarder dollar har blitt brukt enten til å kjøpe verdipapirer for å støtte finansmarkedene og holde markedsrentene lave, eller som direkte støtte til husholdninger, bedrifter og for å opprettholde sysselsettingen. Den BNP-vektede styringsrenten i utviklede økonomier er nær null prosent og god risikovilje blant markedsaktørene sørger for at bedrifter kan låne penger svært billig. Med innføringen av fleksibelt inflasjonsmål i USA, og signaler om at ECB vurderer det samme, vil styringsrentene holdes nær null i lang tid selv om prisveksten skulle stige. Med andre ord vil sentralbankene holde pengepolitikken historisk stimulerende over en lenger periode enn «normalt» selv om den økonomiske aktiviteten skulle normaliseres.

  • Etter to år på rad i 2018 og 2019 med negativ vekst i selskapsinntjeningen for globale børsnoterte selskaper, er forventningene nær 30 prosent vekst i inntjening per aksje i 2021. Selv om vi mener dette er optimistisk, er det dog svært sannsynlig at inntjeningsveksten blir positiv. Dette vil isolert sett bli en positiv impuls for aksjemarkedet som de siste atten månedene har vært drevet utelukkende av stigende P/E. Skulle inntjeningsveksten bli større enn kursoppgangen, vil vi kunne se positiv avkastning samtidig som P/E-nivået faller, tilsvarende som i perioden 2003-2007. 

  • Danske Bank ser 60 prosent sannsynlighet for at global økonomi fortsetter i riktig retning, selv om vi allerede ser tegn til at marsjfarten er i ferd med å avta. Sistnevnte er naturlig ettersom de foregående månedene har vært preget av en mekanisk vekstrekyl i kjølvannet av gjenåpning av økonomiene. Mens vedvarende høyt smittetrykk, svakere sysselsettingsvekst og mangel på støttetiltak bremser amerikansk økonomi, vil virus-eskalering og strengere restriksjoner bremse veksten også i Europa.

  • Vi ser 15 prosent sannsynlighet for at utviklingen kan bli enda bedre enn i vårt hovedscenario, der økonomiene blomstrer opp som følge av vaksine tidlig i 2021, nye finanspolitisk stimulanser i USA, sterk vekst i Kina, samt at en hard Brexit unngås. 

    Det bekymringsfulle

  • Tilstedeværelsen av koronaviruset bidrar til store og til dels eksistensielle utfordringer for mange næringer, spesielt i servicesektoren. Innen reiselivs- og turismebransjen varsles stadig nye runder med oppsigelser og omfanget av nye konkurssøknader har vært historisk høyt for et tredje kvartal i USA. Med høy smittevekst og bortfall av omsetning må mange bedriftseiere kaste kortene, noe som får betydning for utviklingen i arbeidsmarkedene og dermed forbrukskapasiteten. Ettersom støttetiltakene fra myndighetene ikke kan være evigvarende, risikerer vi at den negative utviklingen fortsetter inntil frykten for viruset forsvinner. 

  • Usikkerhet rundt viruset, økonomien, handelskrigen og politikken kan bidra til at bedrifter og husholdninger blir mer forsiktige med pengebruken. For at næringslivet skal øke kapitalinvesteringene må forutsetningene for lønnsomhet være på plass, og jo lavere framtids-transparens, desto større grunn til å være forsiktige. Tilsvarende for husholdninger som føler usikkerhet rundt arbeidssituasjonen eller inntektsgrunnlag, som på marginen velger å spare fremfor å bruke. Både i USA og Europa er husholdningenes sparing som andel av disponibel inntekt fortsatt på svært høye nivåer. 

  • Veksten i verdensøkonomien var avtagende og svak selv før korona-krisen. Global BNP-vekst i 2019 var 2,9 prosent – laveste nivå siden finanskrisen. Drivkrefter var blant annet usikkerhet rundt den økonomiske konflikten mellom USA og Kina og svakere veksttakt i kinesisk økonomi. I tillegg har særlig vestlige økonomier vært preget av demografiske utfordringer med avtagende vekst i arbeidsstyrken, lav produktivitetsvekst og økende proteksjonisme og anti-globalisering. Mens pandemien kan bidra til økt produktivitetsvekst på noen områder, vil utfordringene med lavere vekst i arbeidsstyrken relativt til antallet nye pensjonister, samt ønsket/behovet om å knytte verdikjeder nærmere eget hjemland, bestå og forbli en motvind for økonomisk vekst.

  • Sentralbankenes pengetrykking og ekstreme rentenivå har vært en avgjørende bidragsyter til fremgangen for aksjer og kredittobligasjoner i årene etter finanskrisen. En tendens som for så vidt har blitt forsterket i år. Mens pengetrykkingen i utgangspunktet var ment å stimulere økonomien, har den i størst grad stimulert risikoviljen i finansmarkedene. Ettersom verdien av finansielle verdipapirer som følge av likviditetstilførselen har økt til historisk høye nivåer som andel av BNP, er også sentralbankene klar over den risikoen en ny finansiell krise utgjør for realøkonomien. Dermed har det oppstått et gjensidig avhengighetsforhold mellom sentralbankene og finansmarkedene. Aksjekursene og stadig mer gjeldtyngede virksomheter er avhengig av at lavrente-regimet består, mens sentralbankene er avhengige at markedsaktørenes vilje til å ta risiko for å støtte finansmarkedene og dermed den underliggende økonomien opprettholdes. Spørsmålet er hvor lenge dette avhengighetsforholdet er i balanse. 

  • Danske Bank ser 25 prosent sannsynlighet for en ny resesjon i løpet av de neste tolv månedene. I hovedsak vil dette skyldes en så omfattende smittevekst at myndighetene tvinges til å innføre ekstreme smittebegrensende tiltak, men kan også forsterkes av at utviklingen av en vaksine tar lenger tid enn ventet, eventuelt med feilskjær på veien, manglende finanspolitiske stimulanser i USA og en hard Brexit. 

    Det potensielt avgjørende 

  • COVID-19 smittevekst: hvor omfattende blir smitte-trykket gjennom høsten og vinteren, hvor mange blir alvorlig syke, hvor stort blir presset på sykehuskapasiteten og hvor strenge tiltak innføres?

  • COVID-19 vaksine: hvor lang tid tar det før den eller de kommer, i hvor raskt vil den bli distribuert, hvor stor andel av befolkningen vil akseptere å ta en «eksperimentell» vaksine utviklet på rekordtid og hvor effektiv vil den være i å forhindre smitte/sykdom. 

  • Finanspolitisk avklaring i USA og EU: mange millioner amerikanere opplever nå svekket kjøpekraft som følge av politisk krangel om en ny støttepakke. En snarlig avklaring er avgjørende for normalisering av økonomien, og tar det for lang tid står videre innhenting i fare. En Biden-regjering gir størst sannsynlighet for en ekspansiv finanspolitikk i 2021. I EU krangler politikerne om premissene for utbetalinger fra det den finanspolitiske støttepakken på 750 milliarder euro i 2021. Striden dreier seg om krav til Ungarn og Polen om at overføringer først kan skje dersom EU er trygg på at landet følger demokratiske prinsipper for bruk av midlene. 

  • Ryddig presidentvalg i USA: Meningsmålinger, spill-markeder og prognosemodeller tilsier seier for Biden med god margin 3. november, samt rundt 60 prosent sannsynlighet for demokratisk flertall i Senatet. En såkalt blå bølge betyr mer ekspansiv finanspolitikk via investeringer i infrastruktur, grønn teknologi, bærekraftig energi og økt minstelønn, men økt skatt for selskaper og de rikeste. Biden-seier, men med republikansk kontroll over Senatet vil trolig forhindre mange av ambisjonene. Trump-seier vil bety fortsatt deregulering, klimafornektelse og nasjonalisme. De siste ukene har finansmarkedene steget i takt med økt ledelse for Biden på meningsmålingene, noe som indikerer en positiv forventning til hans økonomiske politikk. Kontrollen over Senatet vil likevel kunne bli vel så avgjørende for reaksjonen i finansmarkedene.

  • Nye tiltak fra den amerikanske sentralbanken: ettersom Fed via sitt fleksible inflasjonsmål har signalisert at prisveksten kan overstige to prosent over en periode uten at dette utløser renteheving, forventer investorene at Fed må øke pengetrykkingen. Fed er avventende og ønsker ikke å gjøre endringer før valget, men dersom sentralbankens egen usikkerhet rundt utviklingen i økonomien opprettholdes, ligger en økning i verdipapirkjøpene i kortene, noe som vil oppfattes positivt i aksjemarkedene. 

  • Ryddig Brexit: det pågår nå forhandlinger mellom britene og EU om grunnlaget for avtale rundt deres fremtidige relasjon. Selv om partene har satt sine respektive frister for en avgjørende i oktober, tror vi forhandlingene vil pågå helt til den faktiske fristen som er 31. desember. Uten en avtale får vi en potensielt svært kaotisk Brexit med store negative konsekvenser for britisk og europeisk økonomi. Danske Bank ser 60 prosent sannsynlighet for en avtale og 40 prosent sannsynlighet for en avtaleløs Brexit. 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: