Danske Bank kvartalsrapport, vinter 2022

De beste mulighetene i et krevende marked

Vi kan snart komme inn i en fase, hvor det handles mer på resesjon enn inflasjon på de finansielle markeder. Både innenfor aksjer og obligasjoner anbefaler vi for øyeblikket investorer å holde seg unna de mest risikable delene av markedet.

"Vi foretrekker fortsatt amerikanske aksjer fremfor europeiske. Selv om vi forventer en resesjon i USA, blir den sannsynligvis mild sammenlignet med den som kan ramme Europa i vinter."

Sjefstrateg Anders Johansen

Anders Johansen
Sjefstrateg i Norge
Danske Bank

Vi risikerer et trist déjà vu i aksjemarkedet

Sommerens aksjerally ble etterfulgt av betydelige kursfall, og etter oppgangen i oktober og november ser vi nå en risiko for gjentakelse. Derfor anbefaler vi fortsatt en forsiktig tilnærming til aksjemarkedet, samtidig som vi ser gode muligheter i obligasjoner. For både aksjer og obligasjoner anbefaler vi for øyeblikket investorene å holde seg unna de mest risikable delene av markedet.


I høst har vi sett et aksjerally som i stor grad minner om sommerens bear market-rally. Investorene begynner å innse at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, trolig kommer til å vise litt nåde og skru ned renteøkningene. Og med det, gi medisinen litt tid til å virke før de starter ytterligere behandling.

Det store spørsmålet er om vi er i ferd med å legge uroen og de verste kursfallene i aksjemarkedet bak oss, eller om vi befinner oss i et midlertidig positivt marked, der stigningene kommer til å bli avløst av nye store kursfall?

Nylig fikk aksjemarkedene et kraftig løft da de amerikanske inflasjonstallene for oktober var lavere enn ventet. Selv om inflasjonen er på vei ned, ser det likevel fortsatt ut til at det finnes et underliggende inflasjonspress. I tillegg er inflasjonen fortsatt på et så høyt nivå at Federal Reserve neppe vil endre kurs ennå. På samme måte er det sterke arbeidsmarkedet fortsatt en hodepine for sentralbanken, som er bekymret for at lønnspresset kan gjøre det vanskelig å få inflasjonen ned til målet på 2 prosent.

Sentralbankene har måttet heve renten kraftig for å dempe aktiviteten i økonomien og dermed få inflasjonen ned. Men prisen for å tøyle inflasjonen kan dessverre bli at man ender opp med en lavkonjunktur, og prisen for å bremse for hardt er en enda dypere lavkonjunktur.

Aktuell allokering

 

Undervekt i aksjer

 

Overvekt i obligasjoner

Fokuset kan dreie fra inflasjon til resesjon

Det er ikke umulig for sentralbankene å redusere inflasjonen og samtidig gi økonomien en myk landing, men det er vanskelig, og vi ser en betydelig risiko for at landingen blir hardere enn det som per i dag er tatt med i aksjekursene. Vi kan snart gå inn i en fase der det tas flere grep med fokus på resesjon enn inflasjon, og derfor tror vi at høstens oppgang i aksjemarkedet var midlertidig og vil bli avløst av nye kursfall.

Lavere inntjening i virksomhetene og ikke minst en betydelig nedjustering av inntjeningsforventningene kan komme til å legge press på aksjekursene i månedene som kommer. Etter vår vurdering ligger inntjeningsforventningene for neste år omtrent 20 % for høyt. Analytikerne venter fortsatt positiv inntjeningsvekst neste år, noe som etter vår mening forutsetter at sentralbankene lykkes med å levere en myk landing.

Derfor anbefaler vi fortsatt investorene å ha en forsiktig tilnærming til aksjemarkedet.

Akkumulert avkastning siste 5 år

Akkumulert avkastning siste 5 år

Avkastning fra aksjer hittil i år



Kilde: Macrobond, data for globale MSCI-indeks, totalavkastning i lokal valuta. Utregnet per 23.11.2022
Avkastning regnet i lokal valuta siden årsskiftet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Har størst appetitt på obligasjoner

I stedet anbefaler vi investorene å ha et større fokus på obligasjoner, der vi for øyeblikket ser et mer attraktivt forhold mellom forventet avkastning og risiko enn i aksjemarkedet.

Hvis inflasjonstemaet blir mindre prominent, og det i høyere grad handles på resesjonsrisiko, kan vi være på vei inn i en mer normal sensyklisk fase der kursen på obligasjoner stiger når aksjene faller. For inflasjonen ser tross alt ut til å være på vei nedover, mens verdensøkonomien trolig er på vei mot resesjon.

En dypt invertert amerikansk rentekurve sender nå det sterkeste resesjonssignalet på 40 år. Rentekurven sies å være invertert når renten på obligasjoner med lang løpetid er lavere enn renten på obligasjoner med kort løpetid, og dette har historisk sett vært et pålitelig varsel om en forestående resesjon om seks til atten måneder. Vi ser også en rekke andre resesjonssignaler, som for eksempel synkende ordretilførsel hos virksomhetene, lagre som begynner å fylle seg opp, redusert kredittgivning og svært lav forbrukertillit.


4 kritiske faktorer for markedsutviklingen i 2023

  • INFLASJON OG ENERGIPRISER
    Den høye inflasjonen har i år ført til en kraftig økning i sentralbankenes styringsrenter, og fremover kommer inflasjonsutviklingen til å være avgjørende for både sentralbankenes beslutninger og investeringsklimaet for øvrig. Energiprisene er en viktig faktor for inflasjonen. Derfor vil utviklingen i energiprisene ut over vinteren, og i 2023 generelt, få stor betydning.
  • GLOBAL VEKST
    Verden står overfor en kraftig oppbremsing i den økonomiske veksten. Mens Europa og Kina trolig allerede er i en resesjon, er situasjonen i USA mer usikker, og kommer til å spille en avgjørende rolle for omfanget av den globale oppbremsingen. En kraftig oppbremsing vil medføre økt arbeidsledighet og et kraftig fall i selskapenes inntjening, mens en myk landing i USA ikke bare vil være til støtte for investeringer i USA, men kan også ha positive ringvirkninger i resten av verden.
  • RISIKOVILLIGHET
    Investorenes risikoappetitt har vært svært svak i 2022 som følge av den høye inflasjonen og sentralbankenes aggressive renteøkninger. I tillegg har frykten for en resesjon tynget markedet ytterligere. Når sentralbankene for alvor bremser ned, og vi ser bunnen i de makroøkonomiske dataene, vil det være positivt for risikovilligheten.
  • GEOPOLITIKK
    Etter flere tiår uten store geopolitiske konflikter har det blitt trukket opp steile fronter de senere årene, med Russlands invasjon av Ukraina som en foreløpig kulminasjon, i tillegg til den spente situasjonen mellom USA og Kina. Utviklingen her kan få stor betydning for finansmarkedene i 2023 – kommer vi til å oppleve videre eskalering, status quo eller en nedtrapping?

Attraktive muligheter innen obligasjoner

Årets renteøkninger er de største og raskeste siden 1994, noe som gir attraktive investeringsmuligheter i obligasjonsmarkedet. For eksempel kan man oppnå god avkastning i norske obligasjoner med høy kredittverdighet. Etter vår vurdering er de lange rentene forbi toppen – eller er i hvert fall i nærheten. Hvis rentene synker igjen i årene som kommer, kan man oppnå en kursgevinst i tillegg til en relativt god løpende avkastning. Motsatt vil obligasjonskursene falle hvis rentene fortsetter å stige.

Finansmarkedene har vært preget av en ekstraordinær stor usikkerhet i 2022, og særlig i obligasjonsmarkedet har det vært langt større svingninger enn normalt. Med utsiktene til resesjon anbefaler vi å holde seg unna de delene av obligasjonsmarkedet som er forbundet med størst motpartsrisiko, det vil si deler av fremvoksende økonomier og høyrentesegmentet (bedre kjent som high yield eller junk bonds). I stedet anbefaler vi investment grade-selskapsobligasjoner og realkredittobligasjoner, der det er mulig å oppnå attraktiv avkastning med lavere risiko.

Vi liker amerikanske aksjer best

Vi foretrekker fortsatt amerikanske aksjer fremfor europeiske. Selv om vi forventer en resesjon i USA, blir den sannsynligvis mild sammenlignet med den som kan ramme Europa i vinter. Energiprisene har falt betydelig i Europa som følge av lavere forbruk og uvanlig milde temperaturer den siste tiden. Men vinteren har knapt begynt, og usikkerheten om energiforsyningen denne vinteren, og ikke minst neste vinter, er fortsatt stor. I tillegg er reallønnstapene større i Europa enn i USA, noe som legger husholdningenes etterspørsel under betydelig press.

En av tingene vi følger nøye med på, er boligmarkedet. Det er tegn til kraftig oppbremsing i det amerikanske boligmarkedet, der kjøperne er svært tilbakeholdne. Dette kan i sin tur få konsekvenser for resten av økonomien. Ting tyder på at nedgangen i boligmarkedet akkurat nå er like sterk, eller kanskje enda sterkere, som under finanskrisen. Boligprisene har en betydelig innvirkning på husholdningenes forbruksvillighet, og det peker på at vi snart kommer til å se en nedgang i den amerikanske økonomien. Det vil medføre økende arbeidsledighet og med stor sannsynlighet resesjon. USA er imidlertid langt fra det eneste stedet der boligmarkedet viser tegn til svakhet. Dette gjelder faktisk i de fleste industrialiserte land, så vel som i for eksempel Kina.

Amerikanske aksjer er relativt dyre sammenlignet med europeiske aksjer, for eksempel målt i prisen på én krones inntjening. Dette skyldes imidlertid at USA har mange kvalitetsselskaper, noe som er attraktivt i usikre tider. Til slutt forventer vi en fornyet styrking av dollaren. Samlet sett foretrekker vi derfor amerikanske aksjer.


Tydelig krisetegn fra rentene

Bildet viser årets utvikling i rentene på amerikanske statsobligasjoner. De har steget jevnt, og den kortsiktige renten (2 år) er nå betydelig høyere enn den langsiktige renten (10 år). Dette kalles at rentekurven er invertert noe som er uvanlig. Historisk har en slik invertering vært en pålitelig indikator på at vi står overfor en resesjon 6-18 måneder frem i tid. Inverteringen startet i juni.


Graf som viser utvikling i rentene på amerikanske statsobligasjoner
Kilde: Macrobond pr. 21.11.2022

Svakt positive tegn fra Kina

Det har vært noen positive utviklingstrekk som kan gjøre aksjer i fremvoksende økonomier interessante. I Kina er det varslet betydelig statlig støtte til det skrantende boligmarkedet, det er også små tegn til en viss de-eskalering av konfliktnivået mellom USA og Kina, og det går også en rekke rykter om at det snart blir lettet noe på koronatiltakene i landet. Selv om aksjer i fremvoksende økonomier er attraktivt priset, anbefaler vi fortsatt en viss påpasselighet, ettersom regionen sett under ett lider under konsekvensene av en sterk dollar, høy inflasjon og høye renter. Inntil videre er det også bare rykter om, og ikke håndfaste tegn til, at Kina kommer til å lette på de svært strenge koronatiltakene. Vi tror heller ikke at de kommer til å gjøre det nå på vei inn i en vinter som kan by på nye og kraftige koronabølger.

Sommerens oppgang var midlertidig

Sommerens oppgang i globale aksjer ble avløst av nye kursfall mot et nytt og lavere bunnivå i oktober. Det var dermed en midlertidig oppgang i et fallende marked (bear marked), eller det vi kaller et «et bear marked rally». Vi ser en risiko for en gjentakelse etter at aksjer igjen har steget den siste tiden.

Graf bear market rally vs avkastning globale aksjer

Kilde: Macrobond. pr. 21.11.2022. Data for MSCI AC World, total avkastning, lokal valuta.

Fokusér på kvalitet

Hvis du ønsker å kjøpe deg litt opp i aksjer nå, anbefaler vi å fokusere på kvalitetsaksjer. Dette er aksjer i selskaper med solid inntjening, stabile kontantstrømmer og lav gjeld. Det er altså selskaper med finansiell styrke og en forretningsmodell som gjør at de i høy grad kan motstå smellene som kan komme i en resesjon. Kvalitet finnes i alle sektorer og regioner.

Vi har i en periode anbefalt defensive aksjer, som er aksjer i selskaper som ikke er like påvirket av konjunkturutviklingen som sykliske selskaper. Investering i defensive aksjer reduserer risikoen for å bli rammet av nedjusteringer i inntjeningsforventningene. Vi foretrekker de defensive sektorene helse, forsyning og stabilt forbruk, som har klart seg relativt bra og gir en viss stabilitet til porteføljen i usikre tider. Vi begynner imidlertid også å se gryende muligheter i noen av vekstaksjene som har falt mye i år, og som kan få litt medvind hvis renten synker.


Hvilke aktiva gjør det best under en resesjon?

Når man undersøker hvordan ulike aktivaklasser har klart seg under tidligere perioder med resesjon, er det enkelte tendenser som historisk sett har gjentatt seg.

Samlet sett har statsobligasjoner klart seg vesentlig bedre enn aksjer under tidligere resesjoner.

Det finnes imidlertid også enkelte aksjer som har klart seg bra. I perioden som leder frem mot en resesjon, det vil si i en sensyklisk fase, er det «lav risiko», utbytte- og kvalitetsaksjer som klarer seg best, mens kvalitetsaksjer historisk har prestert best under selve resesjonene.

Kvalitetsaksjer kjennetegnes av høy avkastning på investert kapital, stabil inntjeningsvekst og lav finansiell giring – altså selskaper som har en forretningsmodell som kan tåle smellene en resesjon gjerne medfører. Når resesjonen er et faktum, vil disse selskapene ofte være i en gunstig posisjon i det at de kan utmanøvrere sine mindre robuste konkurrenter, tilegne seg markedsandeler og i enkelte tilfeller også kjøpe opp konkurrenter som ikke er like godt rustet til å komme seg gjennom en periode med lavere vekst. Kvalitetsaksjer kan finnes i alle sektorer, men i henhold til MSCI Worlds kvalitetsindeks er det en overvekt av disse i sektorene helse og IT, som per oktober 2022 utgjør ca. 55 prosent av denne indeksen. Amerikanske selskaper utgjør 76 % av den samme indeksen.

I obligasjonsverdenen er det flere ulike aktivaklasser som har klart seg godt gjennom resesjoner. Investment grade-obligasjoner og statsobligasjoner er to eksempler på aktivaklasser som har gjort det bedre enn aksjer i de fleste tidligere resesjoner. De drar nytte av det faktum at rentene typisk settes ned under resesjoner. Dette skyldes at sentralbankene begynner å sette ned (eller slutter å sette opp) styringsrentene for stimulere til økt etterspørsel. Videre faller inflasjonsforventningene typisk under resesjoner, noe som også legger et press nedover på rentene.

Disse aksjeformene presterer best i de ulike økonomiske stadiene:

Aksjerformer ulike økonomiske stadier

De viktigste spørsmålene om resesjoner og deres betydning for aksjemarkedet.

Verdt å vite om resesjoner


Regional allokering:
Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I USA:

Vi forventer en mildere resesjon enn i andre regioner

Vi forventer en mild lavkonjunktur i USA – mildere enn i andre regioner. Den amerikanske økonomien påvirkes ikke i like stor grad som den europeiske av krigen i Ukraina og de høye energiprisene, og takket være et sterkt arbeidsmarked og høyt sparenivå er de amerikanske forbrukerne relativt godt stilt. Det finnes imidlertid også enkelte områder som gir grunn til bekymring – særlig det svake boligmarkedet. Inflasjonen ser ut til å ha passert toppen, og vi forventer at den amerikanske sentralbankens aggressive renteøkninger vil avta ved inngangen av 2023. Likevel er det trolig for sent å unngå en resesjon, og i takt med at de økte rentene påvirker økonomien i økende grad, settes veksten under stadig sterkere press. Likevel ser vi fortsatt det beste avkastningspotensialet i amerikanske aksjer i forhold til risikoen, og opprettholder vår overvekt i amerikanske aksjer.

NØYTRAL VEKT I JAPAN:

Lav vekst kan ramme det sykliske japanske markedet

Japanske aksjer er billige målt ut fra P/E-tallet – det vil si prisen per krone forventet inntjening i selskapene – både i forhold til det historiske gjennomsnittet og andre regioner. Japanske virksomheter er generelt ganske konservative og godt finansierte, og bør være i stand til å tåle en global resesjon. Imidlertid er det japanske aksjemarkedet ganske syklisk, og inntjeningen i virksomhetene kommer derfor også til å bli relativt hardt rammet når veksten avtar. Kina er Japans viktigste eksportmarked, så det vil være positivt for landet om Kina klarer å stimulere økonomien. Motsatt vil fortsatte korona-nedstengninger i Kina ha en negativ effekt. Japanske yen har svekket seg kontinuerlig til tross for regjeringens innsats for å støtte valutaen. Vi forventer at japanske yen kommer til å styrke seg i løpet av de neste 12 månedene, noe som vil være positivt for europeiske investorer i Japan, selv om det selvsagt vil svekke konkurranseevnen til japanske eksportører. Vi opprettholder en nøytral vekt i japanske aksjer.

NØYTRAL VEKT I FREMVOKSENDE ØKONOMIER:

Fortsatt billig priset, men det er gode grunner til det

Aksjer i fremvoksende økonomier har gjort det dårligere enn andre regioner de siste to årene, som følge av blant annet økte renter og en styrket dollar, som har medført økte finansieringskostnader for fremvoksende økonomier med gjeld i dollar. Samtidig ser vi tydelige svakhetstegn i Kina, regionens viktigste marked, der særlig boligmarkedet og bygg og anlegg skaper bekymringer for veksten. Kinesiske myndigheter har imidlertid varslet betydelig hjelp til den skrantende byggesektoren, noe som er positivt. Det viktigste for det kinesiske markedet fremover er imidlertid om Kina vil lette på nulltoleransen for covid-19. Uten en endring i denne praksisen blir det vanskelig for regjeringen å stimulere økonomien og dermed skape en motvekt til det svake boligmarkedet. Forholdet mellom USA og Kina er fortsatt kjølig, og utgjør også en betydelig risiko for både Kina og resten av regionen. Den avtagende globale veksten er også et problem for mange av de fremvoksende markedene, ettersom de er sterkt eksportavhengige. Selv om aksjer i fremvoksende økonomier er lavt priset både absolutt og relativt sett, anser vi at den nåværende situasjonen vil vedvare en god stund på grunn av de ovennevnte faktorene. Vi opprettholder derfor en nøytral vekt i fremvoksende økonomier.

UNDERVEKT I EUROPA:

Energikrise og global resesjon er en dårlig cocktail

Europeiske aksjer har gjort det bra i 2022, støttet av det europeiske aksjemarkedets dreining mot verdiaksjer og de defensive delene av det europeiske aksjemarkedet. De europeiske makrotallene peker imidlertid i retning av en dyster utvikling for økonomien i Europa. Regionen er også i fare for å oppleve en voldsom energikrise i vinter som følge av de høye energiprisene i kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina. Mangel på gass kan potensielt føre til rasjonering, som kan skape en alvorlig situasjon for både forbrukerne og industrien. Inflasjonen er tosifret, forbrukernes tillit er på et rekordlavt nivå, og PMI-tallet for ordreinngangen i industrien tyder på at etterspørselen har kollapset. Samtidig kan de sykliske og svært eksportrettede delene av markedet bli hardt rammet når den avtakende globale veksten begynner å gjøre seg gjeldende i virksomhetenes ordrebøker og forventninger. Vi opprettholder derfor vår undervekt.


Obligasjoner: Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I INVESTMENT GRADEOBLIGASJONER:

Fortsatt attraktivt i et usikkert marked

Investment grade (IG) er selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet. De gir derfor større sikkerhet enn obligasjoner i fremvoksende økonomier og høyrente papirer. Andelen investment grade-obligasjoner med lavere rating har økt, noe som kan være bekymringsfullt. Vi mener imidlertid fortsatt at investment grade-obligasjoner kan gi attraktive renter sammenlignet med statsobligasjoner, og risikoen er mindre enn for høyrente-obligasjoner og obligasjoner i fremvoksende økonomier og aksjer. Vi opprettholder derfor overvekten i investment grade-obligasjoner.

UNDERVEKT I OBLIGASJONER I FREMVOKSENDE MARKEDER:

For mye motvind

Selv om obligasjoner i fremvoksende markeder gir betydelig meravkastning sammenlignet med sikrere statsobligasjoner, mener vi at meravkastningen ikke er høy nok til å kompensere for risikoen. De økende rentene og styrkingen av den amerikanske dollaren har vært de to største grunnene til at emerging markets-obligasjoner har vært aktivaklassen som har klart seg dårligst i obligasjonsverdenen så langt i år. Vi tror ikke dette kommer til å snu med det første, og opprettholder derfor undervekten i obligasjoner i fremvoksende markeder.

UNDERVEKT I HØYRENTE-OBLIGASJONER

Økende risiko for konkurser kan være problematisk.

Høyrenteobligasjoner er selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet. Risikoen ved å investere i dem er derfor stor, og følgelig gir de en ganske høy rente. Høyrenteobligasjoner er forbundet med særlig risiko under resesjoner, der kredittpåslaget (dvs. tilleggsrenten i forhold til statsobligasjoner) kan utvides markant, noe som kan gi kurstap for investorer. Vi tror vi ikke er langt unna en global resesjon der særlig risikoen for konkurser kan øke i betydelig grad. Derfor opprettholder vi undervekten i høyrenteobligasjoner.

NØYTRAL VEKT FOR STATSOBLIGATIONER / NØYTRAL VEKT FOR INDEKSOBLIGASJONER

Statsobligasjoner er en trygg og likvid aktivaklasse

Statsobligasjoner er en veldig trygg og likvid aktivaklasse som historisk har prestert bra under resesjoner. Styringsrenten i USA er satt opp 3,75 prosent hittil i 2022, men vi forventer at vi er nær ved å nå toppen når det gjelder de lange rentene. Dette støtter aktivaklassen, samtidig som de økte rentene gir attraktiv løpende avkastning. Selv om det er tegn til at inflasjonen har nådd toppen i USA, er ytterligere haukete signaler fra den amerikanske sentralbanken fortsatt en risikofaktor, og vi holder derfor fast ved den nøytrale vekten i statsobligasjoner. Indeksobligasjoner har gitt lav avkastning i 2022 som følge av fallende inflasjonsforventninger og stigende realrenter. Hvis det kommer en resesjon i 2023, kan det føre til ytterligere fall i inflasjonsforventningene. Vi anbefaler derfor nøytral vekt i indeksobligasjoner.

OVERVEKT I LOKALE OBLIGASJONER:

God løpende avkastning i obligasjoner med høy kredittverdighet

Ettersom rentene og kredittpåslaget har steget betydelig i 2022 gir disse nå en god løpende avkastning samtidig som risikoen for mislighold er relativt liten. Vi var også overvekt disse obligasjonene for tre måneder siden, men føler oss nå sikrere på at vi har sett toppen i de lange rentene og anbefaler derfor å øke durasjonen på obligasjonene. Norske obligasjoner med høy kredittverdighet har en overvekt i norske finansselskaper. Det er også et betydelig innslag av industri.


Gjeldende allokering

Danske Bank forventer at aktivaklassen vi er overvekt i vil prestere bedre enn markedet generelt, og at aktivaklassen vi er undervekt i vil underprestere. I våre porteføljer har vi derfor en høyere andel av aktivaklassene i overvekt i enn det vi forventer å ha på lang sikt.

 OVERORDNET ALLOKERING

 AksjerUndervekt
 ObligasjonerOvervekt


OBLIGASJONER
Allokering i aktivaklassen

Investment gradeOvervekt
High yieldUndervekt
Fremvoksende markeder obligasjonerUndervekt
StatsobligasjonerNøytral vekt
IndeksobligasjonerNøytral vekt
Norske obligasjoner Overvekt

AKSJER - REGIONER 
Regional allokering

USAOvervekt                              
EuropaUndervekt
Fremvoksende markederNøytral vekt
JapanNøytral vekt
NorgeNøytral vekt 

Aksjer - sektorer 
Sektorallokering

KonsumvarerUndervekt
EnergiNøytral vekt
Finans Nøytral vekt
ForsyningOvervekt
IndustriNøytral vekt
IT
Nøytral vekt
MaterialerUndervekt
ForbruksvarerOvervekt
HelseOvervekt
KommunikasjonUndervekt

Kilde: Danske Bank


Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Les også


Content is loading