Gjør porteføljen din mer robust i en usikker tid

Finansmarkedene skjelver av nervøsitet for tiden, og det kan utgjøre en stor forskjell om du har de riktige typene aksjer og obligasjoner i porteføljen. Når det gjelder aksjer, må du være oppmerksom i forhold til valg av sektorer, regioner og stiler.

Så langt har 2022 vært et trist bekjentskap for investorer. Det kraftige fallet i aksjemarkedene skyldes at det er blandet en kjedelig cocktail av stigende renter, krig og økende frykt for lavkonjunktur. Investorer fokuserer for tiden mer på svake framoverskuende tall som Finansmarkedene skjelver av nervøsitet for tiden, og det kan utgjøre en stor forskjell om du har de riktige typene aksjer og obligasjoner i porteføljen. Når det gjelder aksjer, må du være oppmerksom i forhold til valg av sektorer, regioner og stiler. Gjør porteføljen din mer robust i en usikker tid tillitsindikatorer, enn på at det fortsatt går godt i økonomien vist gjennom de robuste amerikanske forbruksdataene, et sterk arbeidsmarkedet og den siste regnskapssesongen, som igjen overgikk forventningene – om enn med færre positive overraskelser enn i tidligere regnskaper.

Rentene har steget uvanlig raskt, og det har ført til betydelige kurstap for obligasjonseierne – spesielt i obligasjoner med lange løpetider som f.eks. 10-årige statsobligasjoner og 30-årige realkredittobligasjoner, som faller mest i kurs når renten stiger. For de fleste investorer har det imidlertid vært bedre å ligge i obligasjoner enn i aksjer. Dette gjelder særlig investorer som har hatt obligasjoner med kortere løpetider i porteføljen sin.

Hard tale og aggressive renteøkninger

De kraftige renteøkningene skyldes at sentralbankene – og ikke minst den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed) – nå for alvor begynt kampen for å få ned inflasjonen ved å stramme inn pengepolitikken. Den amerikanske sentralbanken kom sent i gang, og den prøver nå å ta igjen med hard tale og aggressive renteøkninger.

Vi forventer at Fed hever renten med ytterligere 1,75 prosentpoeng innen utgangen av året. Renteøkninger og frykt for ytterligere renteøkninger legger særlig press på vekstaksjene. Frykten for lavkonjunktur blant investorene har vokst. Stigende priser og renter legger press på kjøpekraften og demper veksten. Så langt har husholdningenes forbruk vært robust, men investorene er likevel bekymret for hvor lenge forbrukerne kan holde ut. Dessuten snudde rentekurven (den 2-årige amerikanske statsobligasjonsrenten var høyere enn den 10-årige) i april. Det er vanligvis et tydelig tegn på lavkonjunktur, og det har utløst en del spekulasjoner om det vil komme en økonomisk nedgangsperiode i løpet av de neste 12–24 månedene. Den økende frykten for dette gjenspeiles i det faktum at de defensive aksjene har klart seg betydelig bedre enn de sykliske i år.

En vanskelig tid for teknologiselskapene

Gjenåpningen av økonomiene har også vært avgjørende for hvilke deler av aksjemarkedet som har investorenes gunst. Spesielt teknologiselskapene har hatt det vanskelig i takt med at nedstengningene har tatt slutt og gjenåpningen av økonomiene har økt konkurransen om forbrukernes tid. Netflix overrasket med en nedgang i antall kunder, og mangelen på vekst, som er et avgjørende element for en vekstaksje, ble hardt straffet. Regnskapene fra andre teknologiselskaper, som f.eks. Amazon, Apple og Intel, fikk også en kjølig mottakelse. Blant teknologiselskapene har også de dyreste vekstaksjene blitt kraftig revurdert på grunn av rente- økningene som reduserer den såkalte nåverdien av deres forventede fremtidige inntjening.

Krigen i Ukraina har kommet i bakgrunnen. Aksjemarkedene kom seg som forventet raskt til hektene igjen etter den første reaksjonen på krigsutbruddet, men deretter har stigende renter og frykt for lavkonjunktur igjen sendt aksjene enda lenger ned. Krigen har en rekke langsiktige implikasjoner som har betydning for investorer. Det er et sterkt fokus i Europa på å flytte energiforsyningen bort fra russisk olje og gass, og det har vært økt fokus på å akselerere de grønne løsningene. Det har også blitt enda mer fokus på robusthet i forsy- 4 Danske Bank, Quarterly House View Sommer 2022 ningskjedene og viktigheten av ikke å være avhengige av politiske innfall i autokratier som f.eks. Kina.

Bedre muligheter i obligasjoner

De høyere rentene gjør at det igjen er muligheter som investor i obligasjoner. Særlig de kortsiktige obligasjonene har blitt et interessant alternativ til kontanter dersom man investerer i norske obligasjoner.

Obligasjoner med lang løpetid gir høyere rente, men har som nevnt også større rentefølsomhet. Akkurat som renteøkninger gir obligasjonseierne et kurstap, gir rentefall en kursgevinst.

Vi forventer ikke at de amerikanske rentene vil stige så mye fra dagens nivå, og ser en økende sannsynlighet for rentefall. Derfor vi synes det ser interessant ut å investere i amerikanske obligasjoner.

Vi justerer også innenfor obligasjonsklassene, slik at porteføljen er bedre tilpasset et miljø med usikkerhet og lavere vekstutsikter. Vi har senket high yield-obligasjoner fra nøytral til undervekt og hevet statsobligasjoner fra undervekt til nøytral. High yield er virksomhetsobligasjoner med lav kredittkvalitet, der kredittspreaden – dvs. tilleggsrenten i forhold til sikrere statsobligasjoner – i perioder med usikkerhet kan utvide seg markant med kursfall som følge for investorene. High yield-obligasjoner blir også normalt mindre likvide i perioder med markedsturbulens. Statsobligasjoner er en tryggere og mer likvid aktivaklasse som historisk sett har prestert relativt bra mot slutten av en høykonjunktur.

Fokus på defensive sektorer

Vi opprettholder en nøytral vekt i aksjer. Med de forbedrede mulighetene for avkastning i obligasjoner og den fortsatte usikkerheten som preger aksjemarkedet, mener vi at det er for tidlig å øke aksjeandelen. I aksjeporteføljen anbefaler vi å ha en litt defensiv sammensetning med en overvekt i de defensive sektorene helse og forsyning og en undervekt i de mer sykliske sektorene kommunikasjonstjenester og syklisk forbruk. Vi er nå sent i høykonjunkturen, og i denne fasen klarer de defensive sektorene seg vanligvis bedre enn de sykliske.

Samtidig anbefaler vi at du som investor er på utkikk etter kvalitet. Generelt sett er kvalitetsaksjer robuste selskaper som er godt rustet til å klare seg gjennom stormfulle perioder fordi de har et solid økonomisk fundament, solide forretningsmodeller og gode muligheter til å øke prisene. Det finnes kvalitetsselskaper i alle sektorer.

Derfor foretrekker vi amerikanske aksjer

Vi mener at USA er den mest attraktive regionen å investere i akkurat nå. Den underliggende veksten i USA er fortsatt intakt og støttes av gjenåpningen. Den amerikanske forbrukeren har vært motstandsdyktig mot den høye inflasjonen, takket være et usedvanlig sterkt arbeidsmarked og store oppsparinger. Vi forventer at inflasjonen når toppen snart, noe som kan støtte forbruket i fremtiden. Fortsetter inflasjonen derimot på dagens nivå, vil den negative reallønnsutviklingen på et tidspunkt ramme forbruket.

Ved å overvekte amerikanske aksjer sikrer vi også en viss beskyttelse mot markedsturbulens og risiko for lavkonjunktur. I perioder med markedsturbulens klarer amerikanske aksjer ofte relativt godt, ettersom det er en stor andel kvalitetsaksjer. Samtidig fører usikkerhet som regel også til en styrking av dollaren, og det kommer utenlandske investorer til gode. Amerikanske aksjer er ikke billige sammenlignet med andre markeder, men prisene har kommet ned på et nivå som vi synes ser mer fornuftig ut. Det amerikanske aksjemarkedet handler forøvrig alltid med en premie, noe som gjenspeiler at det er mange kvalitetsaksjer.

Det er en risiko for at de kraftige renteøkningene vil føre til en lavkonjunktur i fremtiden. Selv om det kan være den amerikanske pengepolitikken som utløser en global lavkonjunktur, kan amerikanske aksjer godt klare seg relativt bra i dette scenariet.

Gjeldende allokering

Danske Bank forventer at aktivaklassen vi er overvekt i vil prestere bedre enn markedet generelt, og at aktivaklassen vi er undervekt i vil underprestere. I våre porteføljer har vi derfor en høyere andel av aktivaklassene vi overvekt i enn det vi forventer å ha på lang sikt.

Kilde: Danske Bank