Danske Bank Quarterly House View, Winter 2022

Nå er ikke tiden for overdreven risiko

Etter et veldig sterkt år for aksjemarkedet anbefaler vi en litt mer forsiktig tilnærming til finansmarkedene i den kommende tiden.
Det skyldes blant annet at en ny koronavinter står for døren.

"Vår mer forsiktige tilnærming til aksjer skyldes en forventning om at avkastningen fra aksjer fremover blir mer beskjeden, og at vi samtidig ser en rekke risikofaktorer."

Sjefstrateg Anders Johansen

Anders Johansen
Sjefsstrateg i Danske Bank

Gjør porteføljen din klar til en ny virkelighet i 2022

Etter et år med sterk avkastning i aksjemarkedet endrer vi nå anbefalingene på vekting i aksjer og obligasjoner. Avkastningen har vært drevet av gjenåpning etter korona-nedstengningen og sterk vekst i selskapenes inntjening. Dessverre vil ikke dette kunne fortsette i samme grad de neste 12 månedene. I tillegg har det dukket opp en rekke usikkerhetsmomenter som vi mener ikke nødvendigvis er priset inn i markedet.


Etter at markedet falt i september har det igjen steget til nye rekordnivåer i oktober og november. Dette skyldes ikke minst at virksomhetene igjen har levert en sterk regnskapssesong der de har overgått analytikernes forventninger.

Samtidig har veksten i den globale økonomien igjen skutt fart i inneværende kvartal etter et svakt 3. kvartal, noe som også har understøttet aksjemarkedet. Følgende trender har spesielt satt sitt preg på den globale økonomien:

  • Det er fortsatt vareetterspørselen som er den primære drivkraften for økonomien. En rekke indikatorer signaliserer imidlertid at veksten i industriproduksjonen og vareetterspørselen kan avta i 2022.
  • Global handel har falt noe i volum siden rekordnivåene i mars i år, noe som har senket fraktratene og råvareprisene, men disse er fortsatt på et svært høyt nivå.
  • Til gjengjeld har energiprisene, og spesielt gassprisene, steget på grunn av lavt tilbud (blant annet mangel på vind- og vannkraft, nedleggelse av atomkraft, mangel på investeringer under pandemien), lave lagre og økende etterspørsel i takt med at økonomiene har kommet i gang igjen. Dette har ført til bekymring for en global energikrise. Gassprisene har i det siste falt litt igjen, og utviklingen i energiprisene de kommende månedene avhenger i stor grad av om vi får en mild eller kald vinter.
  • Prisøkninger på bensin i USA betyr en reduksjon av kjøpekraften. Dette vises imidlertid ikke i forbruket ennå, der spesielt amerikanske forbrukere fortsetter å overraske positivt.

Forventet avkastning fra globale aksjer de
kommende 12 månedene, regnet i euro:

0-5 %

 pil som ligger flatt

Nøytral vekt i aksjer

pil som ligger flatt

Nøytral vekt i obligasjoner

Vi vekter ned i aksjer

Når vi vender blikket mot aksjemarkedet, kan verken virksomhetenes inntekter eller aksjekursene forventes å fortsette oppover i det tempoet vi har opplevd de siste 18 månedene. I Danske Bank har vi i fl ere år anbefalt investorer å være overvekt aksjer. Siden forrige kvartals House View for 3 måneder siden, har det nok en gang vært den rette strategien. Nå endrer vi anbefalingen til å ha en nøytral vekt i aksjer. Det vil si at andelen aksjer i rådgivningsporteføljene våre nå er den samme som vi forventer å ha på lang sikt.

Vår mer forsiktige tilnærming til aksjer skyldes en forventning om at avkastningen fra aksjer fremover blir mer beskjeden, og at vi samtidig ser en rekke risikofaktorer. Vi forventer en avkastning fra aksjer på 0–5 prosent på 12 måneders sikt, og samtidig står vi etter vår vurdering foran en periode med økt usikkerhet og større svingninger. Dette skyldes en rekke usikkerhetsfaktorer som for eksempel en ny bølge av covid-19, mer varig inflasjon og at problemene innenfor den kinesisk eiendomssektoren smitter til resten av verden.

Avkastning fra aksjer hittil i år

Avkastning regnet i lokal valuta siden årsskiftet.

Søylediagram som viser avkastning fra aksjer hittil i år

Akkumulert avkastning siste 5 år

 

Graf som viser akkumulert avkastning siste 5 år

Kilde: Macrobond, data for globale MSCI-indeks, totalavkastning i lokal valuta. Utregnet per 24.11.2021

En lengre periode med covid-19 og inflasjon

Covid-19 har blitt hos oss lenger enn vi forventet, noe som blant annet har medført at perioden med forhøyet infl asjon har blitt lengre enn vi først forventet. Pandemien har medført økt etterspørsel etter varer og lavere etterspørsel etter tjenester enn vanlig. Samtidig er produksjonen av varer redusert på grunn av covid-19. Det har presset fraktrater og råvarepriser oppover samt medført problemer i de globale forsyningskjedene. Samtidig betyr covid-19 at mange er motvillige til å komme tilbake i arbeidsmarkedet, så antallet arbeidere som søker jobb i blant annet USA har falt, noe som bidrar til økt lønns- og prispress.

Det var vår forventning at disse faktorene i stor grad ville bli normalisert i takt med at utrullingen av vaksinene fjernet behovet for restriksjoner, og husholdningenes atferd ville bli normalisert. Dessverre har dette skjedd i mindre grad enn vi forventet så langt. Nå står vi foran en ny vinter med utsikt til nye restriksjoner og endret atferd. Dette betyr at rotasjonen fra forbruk av varer over mot tjenester antagelig blir utsatt i ytterligere 1–2 kvartaler, noe som kan opprettholde inflasjonspresset enda lenger. Det kan også for enkelte grupper utsette beslutningen om å vende tilbake til arbeidsmarkedet.

Takket være økt utbredelse av vaksiner er listen for å innføre større restriksjoner og nedstengninger nå lagt høyere enn tidligere. I tillegg er en del av de restriksjonene som nå tas i bruk primært rettet mot uvaksinerte og har små samfunnsøkonomiske konsekvenser. Håpet er at de antivirale pillene fra Pfizer og Merck kan bringe oss nærmere slutten på pandemien og dermed også slutten på perioden med forhøyet infl asjon. At inflasjonen kommer ned igjen til mer normale nivåer er viktig ettersom sentralbankene ellers vil måtte stramme inn pengepolitikken og heve rentene langt mer aggressivt enn det som for øyeblikket er lagt opp til. Hvis sentralbankene blir presset til å sette rentene opp fortere enn planlagt kan det gi aksjemarkedet betydelig motvind.

Comeback i inntekter er allerede diskontert i aksjekursene

Selskapenes omsetning er en avgjørende faktor i kursutviklingen på aksjemarkedet, og her har vi i år sett et sterkt comeback i selskapenes forventede omsetning, noe som har drevet aksjekursene oppover. Det store comebacket i omsetning siden koronanedgangen våren og sommeren 2020 er allerede innregnet i aksjekursene. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator på fremtidig avkastning, som kan bli negativ.

Graf som viser kursutvikling og verdi per aksje


Kilde: Macrobond, basert på MSCI World, regnet i USD.

Overvekt i amerikanske aksjer

Innenfor aksjer fortsetter vi å anbefale en overvekt i amerikanske aksjer, mens vi undervekter japanske aksjer. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi er bedre enn for de fl este andre regioner. USA er den eneste regionen der de makroøkonomiske nøkkeltallene for tiden overrasker positivt. Dette kan få ytterligere næring fra infrastrukturpakken på 1.200 milliarder dollar, som Joe Biden nylig fikk politisk flertall for.

I tillegg forventer vi ytterligere styrking av dollaren på grunn av stigende amerikanske renter, noe som gir ekstra avkastning hvis du har investert i amerikanske aktiva (uten sikring av valutakursrisiko). I Europa er det mindre infl asjonspress, og markedsrentene forventes å stige mindre enn i USA. Dette mener vi vil presse dollarkursen videre oppover.

Når aksjemarkedet opplever korreksjoner er USA normalt oppfattet som en trygg havn. I perioder med ustabilitet og nervøsitet søker investorer ofte mot USA, og dette kan redusere kursfallet i amerikanske aksjer. Ingenting er sikkert når du investerer i aksjer, men hvis det oppstår fornyet bekymring om de store kinesiske eiendomsselskapene eller covid-19, vil vi heller være i amerikanske aksjer enn mange andre aksjemarkeder.

Løfter fremvoksende markeder og senker Europa

Det ser ut til at spesielt Europa kan bli negativt påvirket av covid-19 denne vinteren. Videre er Europa avhengig av energi fra blant annet Russland, noe som også er en risikofaktor når vi er på vei inn i en vinter med lavere energilagre enn vanlig. Dette er medvirkende grunner til at vi nå fjerner overvekten vår fra Europa. Samtidig fjerner vi undervekten i fremvoksende markeder, da fremvoksende markeder er attraktivt priset, og det ser ut til at usikkerhet rundt den kinesiske eiendomssektoren vil bli håndtert.

Veksten i Kina er imidlertid en risikofaktor. Den skuffer for øyeblikket og kan falle ytterligere hvis forholdene i boligmarkedet skulle bli enda dårligere. De siste månedene har kinesiske boligpriser falt for første gang siden 2015, og handelsaktiviteten i noen byer har falt betydelig. Lavere vekst i Kina kan også dra ned veksten i Europa, da den eksporttunge europeiske økonomien er mer følsom overfor utviklingen i Kina enn amerikansk økonomi. Det er imidlertid vår vurdering at den kinesiske regjeringen vil strekke seg langt for å unngå en større nedgang i veksten fra det allerede lave nivået.

Europa er nytt episenter for smittespredning

Antallet nye covid-19-tilfeller stiger mest i Europa for øyeblikket, der blant annet Tyskland har registrert nye smitterekorder.
Det bidrar til at vi har redusert anbefalingen vår om europeiske aksjer fra overvekt til nøytral vekt.


Kilde: Macrobond, data for Europa omfatter EØS og Storbritannia.

Obligasjoner kan bidra til stabilitet

Investorenes jakt på avkastning har ikke bare presset aksjekursene opp, men har også bidratt til å presse opp prisen på høyrente (high yield) obligasjoner, og dermed redusert renteforskjellen til statsobligasjoner. Vi anbefaler nå nøytral vekt i høyrente obligasjoner, der vi tidligere anbefalte overvekt.

Vi holder fast ved en overvekt i de noe tryggere investment grade-obligasjonene, der høyere kredittverdighet gjør at de takler markedsuro bedre på grunn av mindre spreadøkninger enn høyrente obligasjoner. Kredittspreadene gjør også investment grade obligasjoner noe bedre beskyttet for stigende renter enn statsobligasjoner.

Når man investerer i obligasjoner, må man også være oppmerksom på at obligasjoner med lang løpetid gir høyere forventet avkastning, men samtidig har en betydelig renterisiko med mindre man holder på obligasjonen til utløp. Jo lengre løpetid, jo mer faller obligasjonskursen hvis renten stiger. Hvis formålet med å investere en del av porteføljen i obligasjoner primært er å bidra med stabilitet, kan man derfor med fordel velge obligasjoner med en relativt lang løpetid.

Holder fast ved en balansert sektorfordeling

Ser vi på sektorfordelingen på aksjemarkedene, har energi og finans vært de to sektorene som har klart seg best i år, etterfulgt av IT og syklisk forbruk. Disse fire sektorene har også klart seg best siden vår forrige House View. Energisektoren har levert den høyeste avkastningen (over 17 prosent) siden sist. Det skyldes at oljeprisen har steget markant blant annet på grunn av lav energiproduksjon fra fornybar energi, OPECs fortsettelse av sin gamle plan med kun gradvis tilbuds økning samt fortsatt stor etterspørsel i industrisektoren.

Den dårligste sektoren siden sist har vært kommunikasjonsektoren, der blant annet innstramminger i Apples retningslinjer for personvern har redusert inntektspotensialet fra reklame. Stabilt forbruk og forsyning har fortsatt som de sektorene som har klart seg dårligst så langt i år. Vi holder fast på sektorallokeringen vår og opprettholder overvekt innen kommunikasjonstjenester og fi nans og undervekt i stabilt forbruk og råvarer. Vi anbefaler fortsatt en balansert tilnærming mellom sektorer med strukturell vekst, defensive sektorer og sykliske sektorer.


Visste du at...

... globale aksjer har steget med over 20 prosent i år, men den forventede omsetningen til selskapene har steget enda mer. Det betyr at globale aksjer målt ved forward P/E (prisen i forhold til forventet inntjening kommende 12 måneder) faktisk har blitt litt billigere, eller mindre dyre, enn i starten av året.


Årsaken til våre sektorvekter

Finans har dratt nytte av stigende renter i år og siden forrige kvartals House View. Normalisering av sentralbankenes pengepolitikk, samt den fortsatt aktive fi nanspolitikken i USA, kan føre til fortsatte renteøkninger de kommende månedene, mens inntektsveksten også kan overraske positivt på grunn av høy handelsaktivitet og tilbakeføring av avsetninger til tap på utlån.

Blant sektorene med strukturell vekst er kommunikasjonstjenester den billigste sektoren basert på forward P/E (pris i forhold til forventet inntjening neste 12 måneder), noe som gjør den mindre følsom overfor renteøkningene vi forventer i de kommende månedene. Sektoren er en god blanding av den defensive telekom-undersektoren, «stay at home» - aksjer og amerikanske giganter som Meta Platforms (tidligere Facebook) og Alphabet. Dette gjør at sektoren bør klare seg godt til tross for den økende risikoen i markedet og/ eller økende antall covid-19-tilfeller. Vi forventer at frykten for den negative innfl ytelsen på inntektsveksten fra reklamer er overdrevet, men fortsetter å holde øye med situasjonen.

Vi ser minst potensiale i de to sektorene stabilt forbruk (engelsk: consumer staples) og råvarer. Stabilt forbruk fortsetter å ha utsikter til relativt lav inntektsvekst og er fortsatt priset på nivå med markedet (basert på forward P/E), noe som etter vårt syn ikke ser spesielt attraktivt ut i et miljø der den økonomiske veksten forblir solid. Råvaresektoren har fått mye medvind fra stigende råvarepriser det siste halvannet året, men vi forventer at prispresset på råvarer skal avta i takt med at forbruket gradvis skifter fra varer til tjenester. Risikoen i de kommende månedene er imidlertid covid-19-utbrudd, som kan presse vareforbruket oppover på bekostning av tjenester.

Betydelige uromomenter for aksjene

  • Spredningen av covid-19 øker utover vinteren, så nye restriksjoner og endret atferd tynger veksten og virksomhetenes omsetning.
  • Den høye inflasjonen fortsetter eller forverres, så sentralbankene må stramme inn pengepolitikken mer eller raskere enn forventet.
  • Usikkerhet rundt det kinesiske boligmarkedet blusser opp og utløser ny frykt for en negativ dominoeffekt i økonomien og på finansmarkedene.

Betydelige potensielle drivere for aksjene

  • Fortsatt sterk omsetningsvekst i virksomhetene.
  • Tegn på at inflasjonen er på vei ned igjen (lavere råvarepriser, nedgang i energipriser, forbruksskifte fra varer til tjenester).
  • Bedring i arbeidstilbudet, slik at lønnspresset dempes.

Regional allokering: Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I USA

Kvalitetsaksjer er attraktive

Den amerikanske økonomien har gode vekstutsikter, samtidig er det amerikanske aksjemarkedet vanligvis det beste stedet å være i perioder med økt usikkerhet. Derfor beholder vi overvekt i amerikanske aksjer. Verdivurderingen er riktignok høy i USA sammenlignet med andre regioner, men man betaler også for den store andelen av kvalitetsselskaper som kjennetegnes av god lønnsomhet, stabil inntjening og begrenset gjeld. På den andre siden er den amerikanske økonomien til en viss grad utfordret av vesentlig lavere arbeidstilbud og høyere inflasjon enn før koronapandemien. Vi forventer at situasjonen forbedres gradvis.

NØYTRAL VEKT I EUROPA

Europeiske aksjer er sykliske og utfordres av lavere vekst

Veksten har avtatt, og det er utfordrende for det europeiske aksjemarkedet som er ganske syklisk. I tillegg har Europa opplevd en stor økning i antall koronasmittede. Det øker risikoen for restriksjoner, noe vi allerede ser i en rekke europeiske land. På den andre siden har de europeiske landene hatt suksess med å vaksinere en stor andel av befolkningen, og det bidrar til å redusere risikoen for nye store nedstengninger. Utsiktene til moderat høyere renter på lang sikt vil også være positivt for den store europeiske finanssektoren. en svake veksten Kina nå opplever kan smitte over til lavere vekst i Europa. Samtidig er de høyere energiprisene utfordrende for Europe ettersom regionen importerer mer energi enn for eksempel USA. Høyere energipriser er en brems på forbrukernes evne til å konsumere. Vi setter europeiske aksjer på nøytralt.

NØYTRAL VEKT I FREMVOKSENDE MARKEDER:

Vi har forhåpentligvis nådd bunnen

Aksjer i fremvoksende markeder har i det siste hatt en betydelig mindre-avkastning sammenlignet med de andre markedene. I Kina har veksten avtatt, eiendomssektoren er i vanskeligheter, og det har vært økt regulering av blant annet teknologisektoren. I tillegg er fremvoksende markeder fortsatt sårbare for koronautbrudd på grunn av en lavere andel vaksinerte enn i de utviklede landene, og fordi Kina fortsatt har nulltoleransepolitikk. En annen risikofaktor er forventningen om høyere amerikanske renter og en styrket dollar, noe som normalt er en dårlig kombinasjon for fremvoksende markeder. På den positive siden er verdivurderingen av aksjene lav, og det ser ut til at krisen i byggesektoren i Kina blir håndtert. I tillegg kan den kinesiske regjeringen velge å stimulere økonomien, noe som også er positivt for aktivaklassen. Vi tror at det meste negative allerede gjenspeiles av prisen, og derfor har vi oppjustert aksjer i fremvoksende markeder til nøytralt.

UNDERVEKT I JAPAN

Fortsatt begrenset potensial i japanske aksjer

Japanske aksjer er generelt svært sykliske og derfor ikke det beste valget ved økt usikkerhet og fallende makromomentet. I tillegg er ikke de høye energiprisene gode nyheter for Japan, som er en stor importør av energi. På den andre siden er koronautviklingen delvis snudd ved at en høyere andel av befolkningen er vaksinert etter en treg start. Den nye statsministeren har også gitt nytt håp om finanspolitisk stimulering. Vi forventer imidlertid ikke at det blir en katalysator for japanske aksjer, siden Japan har stimulert økonomien i mange år uten synlig effekt. Historisk har en svekkelse av japanske yen moderert eventuelle gevinster for utenlandske investorer når aksjemarkedet i Japan er godt. Vi opprettholder derfor vår undervekt.


Obligasjoner: Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I INVESTMENT GRADE-OBLIGASJONER:

En god middelvei i et litt usikkert marked

Investment grade er selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet. Kredittspreaden på investment grade-obligasjoner (det vil si tilleggsrenten i forhold til sikrere statsobligasjoner) er historisk sett liten og begrenser dermed hvor mye den kan innsnevres ytterligere med kursgevinster for investorene. Til gjengjeld tilbyr investment grade-obligasjoner høyere avkastning enn statsobligasjoner og en større sikkerhet enn obligasjoner i fremvoksende markeder og høyrente (high yield) obligasjoner på grunn av den høyere kredittkvaliteten. Dermed er de en god middelvei som vi mener er attraktive for øyeblikket, når koronarisikoen, usikkerhet i det kinesiske eiendomsmarkedet og avtakende vekst kan føre til lavere risikoappetitt i markedet. Vi opprettholder derfor overvekten i investment grade-obligasjoner.

NØYTRAL VEKT I OBLIGASJONER I FREMVOKSENDE MARKEDER:

Pengepolitiske innstramminger i USA kan føre til motvind

Obligasjoner i fremvoksende markeder tilbyr en meravkastning sammenlignet med de tryggere statsobligasjonene. Samtidig kjemper land i fremvoksende markeder fortsatt med en treg utrulling av vaksiner, og derfor kan de bli mer påvirket av økende restriksjonene i de kommende månedene. En del fremvoksende markeder nyter godt av høye råvarepriser og fortsatt solid vekst.

Den amerikanske sentralbanken fører fortsatt en romslig pengepolitikk, men de har begynt å nedskalere oppkjøp av obligasjoner, og det forventes at de vil øke renten allerede i andre halvdel av neste år. De gradvise pengepolitiske innstrammingene i USA vil føre til høyere renter og en sterkere dollar. Det er normalt ugunstig for obligasjoner i fremvoksende markeder, siden mange fremvoksende markeder har en del av gjelden sin i dollar, noe som fører til at den blir dyrere å både betjene og nedbetale gjelden. Usikkerhet i det kinesiske eiendomsmarkedet kan også føre til høyere spread på obligasjoner i fremvoksende markeder hvis investorene begynner å flytte pengene til tryggere havner. Derfor fortsetter vi å anbefale nøytral vekt i obligasjoner i fremvoksende markeder

NØYTRAL VEKT I HIGH YIELD-OBLIGASJONER:

Ta fortjenesten og sett pengene inn i en mindre risikabel obligasjonsklasse

Høyrente obligasjoner (High yield) er selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet. Kredittspreaden (altså den høyere renten sammenlignet med tryggere statsobligasjoner) har utvidet seg litt som følge av økende usikkerhet i markedet og avtagende makromoment. Utvidelsen har primært skjedd i obligasjoner med dårligst rating (CCC) og med kortest løpetid, noe som kan indikere at høyere risiko for konkurser og risiko for refinansiering til høyere rente er innregnet i disse. Vi forventer fortsatt en solid vekst, så spreadene bør ikke utvides i stor grad, men vi tror heller ikke på ytterligere spread inngang.

Kredittkvaliteten på high yield har blitt forbedret under koronakrisen, siden en del selskaper ble nedgradert fra investment grade til high yield. Nå skjer det motsatte noe som medfører at kredittkvalitet sannsynligvis svekkes noe i tiden som kommer. High yield obligasjoner rammes vanligvis hardest av alle obligasjonsklasser hvis risikooppfatningen forverres, og volatiliteten i markedet øker. Økt frykt for nye utbrudd av koronavirus, spredning av krisen i eiendomsmarkedet i Kina og/eller retningsendring i makrodata over hele verden kan være mulig utløsende årsaker.

Utsikten til økende renter de neste månedene er positivt for high yield sammenlignet med andre obligasjonstyper, ettersom denne typen obligasjoner har kortere løpetid og dermed er minst følsomme for de økende rentene. Alt annet likt vil høyere renter medføre kursfall for obligasjoner. Jo lenger løpetid jo mer faller obligasjonene. Vi vil redusere risikoen i obligasjonsporteføljen vår, og vi mener det er på tide å ta fortjenesten fra vår tidligere overvektsanbefaling og nedgraderer high yield til nøytral vekt.


Gjeldende allokering

Danske Bank forventer at aktivaklassen vi er overvekt i vil prestere bedre enn markedet generelt, og at aktivaklassen vi er undervekt i vil underprestere. I våre porteføljer har vi derfor en høyere andel av aktivaklassene vi overvekt i, enn det vi forventer å ha på lang sikt

 OVERORDNET ALLOKERING

 AksjerNøytral vekt
 ObligasjonerNøytral vekt         


OBLIGASJONER
Allokering i aktivaklassen

 ObligasjonerNøytral vekt
Investment gradeOvervekt
High yieldNøytral vekt
Fremvoksende markeder obligasjonerNøytral vekt
StatsobligasjonerUndervekt    

AKSJER - REGIONER 
Regional allokering

USAOvervekt                              
EuropaNøytral vekt
Fremvoksende markederNøytral vekt
JapanUndervekt
NorgeNøytral vekt 

Aksjer - sektorer 
Sektorallokering

KonsumvarerNøytral vekt
EnergiNøytral vekt
Finans Overvekt
ForsyningNøytral vekt
IndustriNøytral vekt
IT
Nøytral vekt
MaterialerUndervekt
ForbruksvarerUndervekt
HelseNøytral vekt
KommunikasjonOvervekt

Kilde: Danske Bank

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Les også