Gjør porteføljen din klar til en ny virkelighet i 2022

Etter et år med sterk avkastning i aksjemarkedet endrer vi nå anbefalingene på vekting i aksjer og obligasjoner. Avkastningen har vært drevet av gjenåpning etter korona-nedstengningen og sterk vekst i selskapenes inntjening. Dessverre vil ikke dette kunne fortsette i samme grad de neste 12 månedene. I tillegg har det dukket opp en rekke usikkerhetsmomenter som vi mener ikke nødvendigvis er priset inn i markedet.

Etter at markedet falt i september har det igjen steget til nye rekordnivåer i oktober og november. Dette skyldes ikke minst at virksomhetene igjen har levert en sterk regnskapssesong der de har overgått analytikernes forventninger.

Samtidig har veksten i den globale økonomien igjen skutt fart i inneværende kvartal etter et svakt 3. kvartal, noe som også har understøttet aksjemarkedet. Følgende trender har spesielt satt sitt preg på den globale økonomien:

• Det er fortsatt vareetterspørselen som er den primære drivkraften for økonomien. En rekke indikatorer signaliserer imidlertid at veksten i industriproduksjonen og vareetterspørselen kan avta i 2022.
• Global handel har falt noe i volum siden rekordnivåene i mars i år, noe som har senket fraktratene og råvareprisene, men disse er fortsatt på et svært høyt nivå.
• Til gjengjeld har energiprisene, og spesielt gassprisene, steget på grunn av lavt tilbud (blant annet mangel på vind- og vannkraft, nedleggelse av atomkraft, mangel på investeringer under pandemien), lave lagre og økende etterspørsel i takt med at økonomiene har kommet i gang igjen. Dette har ført til bekymring for en global energikrise. Gassprisene har i det siste falt litt igjen, og utviklingen i energiprisene de kommende månedene avhenger i stor grad av om vi får en mild eller kald vinter.
• Prisøkninger på bensin i USA betyr en reduksjon av kjøpekraften. Dette vises imidlertid ikke i forbruket ennå, der spesielt amerikanske forbrukere fortsetter å overraske positivt.

Vi vekter ned i aksjer

Når vi vender blikket mot aksjemarkedet, kan verken virksomhetenes inntekter eller aksjekursene forventes å fortsette oppover i det tempoet vi har opplevd de siste 18 månedene. I Danske Bank har vi i fl ere år anbefalt investorer å være overvekt aksjer. Siden forrige kvartals House View for 3 måneder siden, har det nok en gang vært den rette strategien. Nå endrer vi anbefalingen til å ha en nøytral vekt i aksjer. Det vil si at andelen aksjer i rådgivningsporteføljene våre nå er den samme som vi forventer å ha på lang sikt.

Vår mer forsiktige tilnærming til aksjer skyldes en forventning om at avkastningen fra aksjer fremover blir mer beskjeden, og at vi samtidig ser en rekke risikofaktorer. Vi forventer en avkastning fra aksjer på 0–5 prosent på 12 måneders sikt, og samtidig står vi etter vår vurdering foran en periode med økt usikkerhet og større svingninger. Dette skyldes en rekke usikkerhetsfaktorer som for eksempel en ny bølge av covid-19, mer varig inflasjon og at problemene innenfor den kinesisk eiendomssektoren smitter til resten av verden.

En lengre periode med covid-19 og inflasjon

Covid-19 har blitt hos oss lenger enn vi forventet, noe som blant annet har medført at perioden med forhøyet infl asjon har blitt lengre enn vi først forventet. Pandemien har medført økt etterspørsel etter varer og lavere etterspørsel etter tjenester enn vanlig. Samtidig er produksjonen av varer redusert på grunn av covid-19. Det har presset fraktrater og råvarepriser oppover samt medført problemer i de globale forsyningskjedene. Samtidig betyr covid-19 at mange er motvillige til å komme tilbake i arbeidsmarkedet, så antallet arbeidere som søker jobb i blant annet USA har falt, noe som bidrar til økt lønns- og prispress.

Det var vår forventning at disse faktorene i stor grad ville bli normalisert i takt med at utrullingen av vaksinene fjernet behovet for restriksjoner, og husholdningenes atferd ville bli normalisert. Dessverre har dette skjedd i mindre grad enn vi forventet så langt. Nå står vi foran en ny vinter med utsikt til nye restriksjoner og endret atferd. Dette betyr at rotasjonen fra forbruk av varer over mot tjenester antagelig blir utsatt i ytterligere 1–2 kvartaler, noe som kan opprettholde inflasjonspresset enda lenger. Det kan også for enkelte grupper utsette beslutningen om å vende tilbake til arbeidsmarkedet.

Takket være økt utbredelse av vaksiner er listen for å innføre større restriksjoner og nedstengninger nå lagt høyere enn tidligere. I tillegg er en del av de restriksjonene som nå tas i bruk primært rettet mot uvaksinerte og har små samfunnsøkonomiske konsekvenser. Håpet er at de antivirale pillene fra Pfizer og Merck kan bringe oss nærmere slutten på pandemien og dermed også slutten på perioden med forhøyet infl asjon. At inflasjonen kommer ned igjen til mer normale nivåer er viktig ettersom sentralbankene ellers vil måtte stramme inn pengepolitikken og heve rentene langt mer aggressivt enn det som for øyeblikket er lagt opp til. Hvis sentralbankene blir presset til å sette rentene opp fortere enn planlagt kan det gi aksjemarkedet betydelig motvind.

Overvekt i amerikanske aksjer

Innenfor aksjer fortsetter vi å anbefale en overvekt i amerikanske aksjer, mens vi undervekter japanske aksjer. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi er bedre enn for de fl este andre regioner. USA er den eneste regionen der de makroøkonomiske nøkkeltallene for tiden overrasker positivt. Dette kan få ytterligere næring fra infrastrukturpakken på 1.200 milliarder dollar, som Joe Biden nylig fikk politisk flertall for.

I tillegg forventer vi ytterligere styrking av dollaren på grunn av stigende amerikanske renter, noe som gir ekstra avkastning hvis du har investert i amerikanske aktiva (uten sikring av valutakursrisiko). I Europa er det mindre infl asjonspress, og markedsrentene forventes å stige mindre enn i USA. Dette mener vi vil presse dollarkursen videre oppover.

Når aksjemarkedet opplever korreksjoner er USA normalt oppfattet som en trygg havn. I perioder med ustabilitet og nervøsitet søker investorer ofte mot USA, og dette kan redusere kursfallet i amerikanske aksjer. Ingenting er sikkert når du investerer i aksjer, men hvis det oppstår fornyet bekymring om de store kinesiske eiendomsselskapene eller covid-19, vil vi heller være i amerikanske aksjer enn mange andre aksjemarkeder.

Løfter fremvoksende markeder og senker Europa

Det ser ut til at spesielt Europa kan bli negativt påvirket av covid-19 denne vinteren. Videre er Europa avhengig av energi fra blant annet Russland, noe som også er en risikofaktor når vi er på vei inn i en vinter med lavere energilagre enn vanlig. Dette er medvirkende grunner til at vi nå fjerner overvekten vår fra Europa. Samtidig fjerner vi undervekten i fremvoksende markeder, da fremvoksende markeder er attraktivt priset, og det ser ut til at usikkerhet rundt den kinesiske eiendomssektoren vil bli håndtert.

Veksten i Kina er imidlertid en risikofaktor. Den skuffer for øyeblikket og kan falle ytterligere hvis forholdene i boligmarkedet skulle bli enda dårligere. De siste månedene har kinesiske boligpriser falt for første gang siden 2015, og handelsaktiviteten i noen byer har falt betydelig. Lavere vekst i Kina kan også dra ned veksten i Europa, da den eksporttunge europeiske økonomien er mer følsom overfor utviklingen i Kina enn amerikansk økonomi. Det er imidlertid vår vurdering at den kinesiske regjeringen vil strekke seg langt for å unngå en større nedgang i veksten fra det allerede lave nivået.

Obligasjoner kan bidra til stabilitet

Investorenes jakt på avkastning har ikke bare presset aksjekursene opp, men har også bidratt til å presse opp prisen på høyrente (high yield) obligasjoner, og dermed redusert renteforskjellen til statsobligasjoner. Vi anbefaler nå nøytral vekt i høyrente obligasjoner, der vi tidligere anbefalte overvekt.

Vi holder fast ved en overvekt i de noe tryggere investment grade-obligasjonene, der høyere kredittverdighet gjør at de takler markedsuro bedre på grunn av mindre spreadøkninger enn høyrente obligasjoner. Kredittspreadene gjør også investment grade obligasjoner noe bedre beskyttet for stigende renter enn statsobligasjoner.

Når man investerer i obligasjoner, må man også være oppmerksom på at obligasjoner med lang løpetid gir høyere forventet avkastning, men samtidig har en betydelig renterisiko med mindre man holder på obligasjonen til utløp. Jo lengre løpetid, jo mer faller obligasjonskursen hvis renten stiger. Hvis formålet med å investere en del av porteføljen i obligasjoner primært er å bidra med stabilitet, kan man derfor med fordel velge obligasjoner med en relativt lang løpetid.

Holder fast ved en balansert sektorfordeling

Ser vi på sektorfordelingen på aksjemarkedene, har energi og finans vært de to sektorene som har klart seg best i år, etterfulgt av IT og syklisk forbruk. Disse fire sektorene har også klart seg best siden vår forrige House View. Energisektoren har levert den høyeste avkastningen (over 17 prosent) siden sist. Det skyldes at oljeprisen har steget markant blant annet på grunn av lav energiproduksjon fra fornybar energi, OPECs fortsettelse av sin gamle plan med kun gradvis tilbuds økning samt fortsatt stor etterspørsel i industrisektoren.

Den dårligste sektoren siden sist har vært kommunikasjonsektoren, der blant annet innstramminger i Apples retningslinjer for personvern har redusert inntektspotensialet fra reklame. Stabilt forbruk og forsyning har fortsatt som de sektorene som har klart seg dårligst så langt i år. Vi holder fast på sektorallokeringen vår og opprettholder overvekt innen kommunikasjonstjenester og fi nans og undervekt i stabilt forbruk og råvarer. Vi anbefaler fortsatt en balansert tilnærming mellom sektorer med strukturell vekst, defensive sektorer og sykliske sektorer.

Årsaken til våre sektorvekter

Finans har dratt nytte av stigende renter i år og siden forrige kvartals House View. Normalisering av sentralbankenes pengepolitikk, samt den fortsatt aktive fi nanspolitikken i USA, kan føre til fortsatte renteøkninger de kommende månedene, mens inntektsveksten også kan overraske positivt på grunn av høy handelsaktivitet og tilbakeføring av avsetninger til tap på utlån.

Blant sektorene med strukturell vekst er kommunikasjonstjenester den billigste sektoren basert på forward P/E (pris i forhold til forventet inntjening neste 12 måneder), noe som gjør den mindre følsom overfor renteøkningene vi forventer i de kommende månedene. Sektoren er en god blanding av den defensive telekom-undersektoren, «stay at home» - aksjer og amerikanske giganter som Meta Platforms (tidligere Facebook) og Alphabet. Dette gjør at sektoren bør klare seg godt til tross for den økende risikoen i markedet og/ eller økende antall covid-19-tilfeller. Vi forventer at frykten for den negative innfl ytelsen på inntektsveksten fra reklamer er overdrevet, men fortsetter å holde øye med situasjonen.

Vi ser minst potensiale i de to sektorene stabilt forbruk (engelsk: consumer staples) og råvarer. Stabilt forbruk fortsetter å ha utsikter til relativt lav inntektsvekst og er fortsatt priset på nivå med markedet (basert på forward P/E), noe som etter vårt syn ikke ser spesielt attraktivt ut i et miljø der den økonomiske veksten forblir solid. Råvaresektoren har fått mye medvind fra stigende råvarepriser det siste halvannet året, men vi forventer at prispresset på råvarer skal avta i takt med at forbruket gradvis skifter fra varer til tjenester. Risikoen i de kommende månedene er imidlertid covid-19-utbrudd, som kan presse vareforbruket oppover på bekostning av tjenester.

Gjeldende allokering

Danske Bank forventer at aktivaklassen vi er overvekt i vil prestere bedre enn markedet generelt, og at aktivaklassen vi er undervekt i vil underprestere. I våre porteføljer har vi derfor en høyere andel av aktivaklassene vi overvekt i, enn det vi forventer å ha på lang sikt

Kilde: Danske Bank