De store historiene i 2021 har vært; god avkastning i aksjemarkedene, mye fokus på korona, den høyeste inflasjonen på flere tiår, problemer med forsyningskjeder, høye energipriser, innstramninger i Kina og ikke minst at sentralbankene er i ferd med å sette opp rentene og redusere stimuli via statsbudsjettene.

Den amerikanske presidenten Harry Truman (1945-1953) skal en gang ha sagt «gi meg en enarmet økonom». Bakgrunnen skal ha vært at økonomer har en tendens til å servere utydelig konklusjoner med argumenter på både den ene siden og den andre siden. Sånn er det også med de nevnte punktene. De kan tolkes både som en mulighet eller utfordring avhengig av om markedet er i humør til å se på glassene som halvfulle eller halvtomme. 

Over 18 måneder etter at Erna stengte landet på grunn av korona, er vi denne uken tett på det høyeste antallet koronasmittede i Norge så langt i pandemien. På hele den nordlige halvkule øker antallet smittede, mange land har for tiden rekordhøye smittetall, og flere land innfører nå delvis nedstengning. Samtidig blir stadig flere vaksinert og antallet sykehusinnleggelser er mye lavere enn tidligere til tross for de høye smittetallene.

Vi har også fått positive nyheter rundt piller som reduserer alvorligheten av sykdommen med opptil 90 %. Vi har heller ikke hørt om noen nye mutasjoner etter Deltavarianten som kom på slutten av sommeren. Derfor er jeg fortsatt positiv til at vi stadig kommer oss nærmere slutten av pandemien. Den dagen samfunnet igjen kan åpnes helt vil være positivt for markedene. Forhåpentligvis vil vi være mye nærmere fullstendig gjenåpning når vinteren avsluttes og vi igjen går mot en varmere periode på den nordlige halvkule og vi er enda noen skritt nærmere flokkimmunitet. 

Høyere global inflasjon
De siste 40 årene har vi sett fallende renter i hele den utviklede delen av verden. Samtidig har inflasjonen de siste 20 årene stort sett vært lav og ikke skapt noen usikkerhet for verken bedrifter eller forbrukere. Når vi for tiden opplever høyere inflasjon globalt skyldes det faktorer som; råvarepriser som har steget mye de siste 12 månedene, forsyningskjeder som ikke fungerer optimalt etter pandemien, lavere arbeidsstyrke enn før pandemien og en særskilt høy etterspørsel etter varer for å nevne noe.

Sentralbankene tror fortsatt at inflasjonen er forbigående, mens markedet blir stadig mer nervøse for at sentralbankene faktisk må heve renten mer enn ellers for å dempe inflasjonen. På grunn av stadig høyere forventninger til inflasjonen de neste 3-5 årene og det faktum at høy inflasjon er en kostnad for konsumenten, vil lavere prisstigning være en faktor som kan drive markedene neste år. Kanskje vil også problemene med forsyningskjeder en dag forsvinne like plutselig som de oppstod. 

Fraktkrisen overrumplet økonomene

Problemene i forsyningskjedene og ikke minst alvorligheten og tiden det tar for å overkomme problemene, kom overraskende på de fleste økonomer. Problemene skyldes en rekke faktorer som har inntruffet samtidig. Mye av dette forstår vi fortsatt ikke godt nok. Et eksempel på en forsyningskjede som har hatt store problemer er mangelen på datachiper. Det er et stort problem for blant annet bilindustrien og mobiltelefonprodusenter.

Apple rapporterte om så mye som 6 milliarder høyere kostnader i tredje kvartal på grunn av dette. Det jobbes på spreng med å øke kapasiteten i en rekke bransjer og samtidig lage mer robuste løsninger der man for eksempel er mindre avhengig av enkelte land og regioner. Kanskje må vi til 2023 før forsyningskjedene igjen fungerer normalt, men da vil situasjonen potensielt være en kilde til lavere priser ettersom kapasiteten er blitt bedre.

Mens høye energipriser er negativt for veksten i verden, er det stort sett positivt for norsk økonomi og ikke minst Oslo Børs som oppfattes som en «råvarebørs» fra utlendinger. Oljeprisen har steget mye hittil i år, men samtidig handles fremtidskontraket rundt 70 dollar noen år frem i tid. Det vil være positivt for verdensøkonomien ettersom olje bokstavelig talt er en råvare som smører verden.

Kina har hatt et svakt år med lav vekst og avkastning i aksjemarkedet. Det skyldes at de strammer til ovenfor en rekke sektorer og legger en plan for de neste 30 årene. I 2049 fyller folkerepublikken Kina 100 år. I god kommunistisk ånd er de nå i god gang med å planlegge hvordan det Kinesiske samfunnet skal se ut, og hvilken stilling Kina skal ha i verden.

Xi Jinping har skrevet en artikkel om denne planen, der han blant annet nevner begrepet «common prosperity» som et av de store målene. I dette begrepet ligger det at middelklassen skal være velstående og ha god helse. Som en del av den planen er også årets innstramming ovenfor spillsektoren, utdanningssektoren, de store teknologiselskapene og ikke minst eiendomssektoren.

Xi har også uttalt at Kina må bevege seg fra en vekst basert på lånefinansiert investering i infrastruktur og eiendom, til en modell der veksten i forbruk hos middelklassen driver veksten. Dette vil også være mer bærekraftig argumenterer han. Etter et år med kraftige innstrammingen vil det være positivt for veksten i resten av verden om Kina igjen åpner litt mer opp og veksten i Kina igjen akselerer. 

FED reduserer sine støttekjøp

Sentralbankene verden over er som forventet i ferd med å redusere tilgangen på likviditet. Basert på erfaringer fra finanskrisen og andre kriser de siste ti årene var både sentralbanker og regjeringer raske med både støtte via pengepolitikk (satt ned renten) og finanspolitikk (støttepakker) da korona rammet i fjor. Det ble iverksatt rekordstore tiltak på begge områder.

Sånn sett er det jo veldig bra å se at det har virket og at veksten i verden er et mye bedre sted i dag, samtidig må vi også forvente at denne stimulansen trekkes tilbake. En rekke sentralbanker er nå enten i gang med dette eller har varslet planer for hvordan de tenker å gjøre det. FED som er sentralbanken i USA og den aller viktigste aktøren i markedet, begynner nå å redusere sine støttekjøp av obligasjoner. I tillegg har de varslet at de kan begynne å sette opp renten så snart støttekjøpene er avsluttet og arbeidsløsheten er på ønsket nivå. Markedet har i dag tro på at dette er i juli 2022 og at FED setter opp renten totalt tre ganger i løpet av andre halvår.

Kort sagt er det mye spennende å vente på i 2022 også. Med litt flaks vil flere av disse faktorene bevege seg i positiv retning enn de som går i negativ retning. 

God helg fra Anders!

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.