"Vi i Danske Bank tror vi står foran en global nedtur i verdensøkonomien fordi sentralbankene nå synkront setter opp styringsrentene samtidig som veksten er avtagende."

Anders Johansen 
Sjefsstrateg 
Danske Bank Norge

Unormalt lave renter

Det er to hovedgrunner til det.
For det første var rentene unormalt lave ved inngangen til året. Eller sagt på en annen måte – sentralbankene ga fortsatt gass til tross for at økonomien vokste fortere enn trenden i 2021. Dermed måtte styringsrentene settes opp 1-2 % før de i det hele tatt virket innstrammende på økonomien. Nå har styringsrenten endelig nådd omtrent nøytralnivået, og dermed er det først nå sentralbankene har begynt å redusere farten på økonomien, eller flytte foten fra gassen til bremsen om du vil.

For det andre var arbeidsledigheten i USA, Europa og Norge allerede ved inngangen til året veldig lav på grunn av den sterke veksten i 2021. I tillegg har den fortsatt å falle gjennom 2022. Som arbeidstager og politiker liker man lav arbeidsledighet ettersom det blir enklere å bytte jobb, enklere å kreve høyere lønn og samtidig er det få som står uten arbeid. For politikernes del reduserer lav arbeidsledighet sannsynligheten for at velgerne er misfornøyd med politikken som føres.

Høy lønnsvekst - høyere inflasjon

For sentralbanken er imidlertid ikke veldig lav arbeidsledighet så positivt, ettersom de frykter at høy lønnsvekst skal smitte over i høyere inflasjon, og i verste fall kan medføre at de langsiktige inflasjonsforventningene glir bort fra sentralbankenes langsiktige mål på 2 % i året. På fint sentralbankspråk heter det «de-anchored». Da den amerikanske sentralbanken i midten av juni bestemte seg for å sette opp renten med svært uvanlige 0.75 %, var det en kombinasjon av høy inflasjon i mai og ikke minst en undersøkelse som viste at 10 års inflasjonsforventning blant konsumentene hadde økt betydelig.

I 1958 introduserte økonomien A.W. Phillips en modell som tilsa at det var en sammenheng mellom lønnsinflasjon og arbeidsledighet (modellen omtales som Phillipskurven blant eksperter). Det gir intuitivt mening at lønnsveksten øker med lavere arbeidsløshet. Phillips viste også at modellen historisk hadde stemt i Storbritannia i tiårene frem til 1958. Allerede på 1960-tallet ble det imidlertid gjort endringer i modellen, da flere anerkjente økonomer mente å kunne vise en tilsvarende sammenheng mellom arbeidsledighet og totalinflasjon.

Flere faktorer påvirker inflasjonen

Denne sammenhengen er dog mye mindre klar ettersom inflasjonen også påvirkes av en rekke andre faktorer enn arbeidsledighet. Et eksempel på en slik faktor er oljeembargoet etter Jom Kippur-krigen i 1973 og den høye oljeprisen etter revolusjonen i Iran i 1979. Et annet eksempel er forsyningskjedeproblemene som oppsto under korona-pandemien i 2020 og 2021. Et siste eksempel er effekten av at Kina i desember 2001 ble en del av verdens handelsorganisasjon og med det for alvor begynte å eksportere billige varer til vesten og dermed har bidratt til å dra inflasjonen ned.

Til tross for Phillips modellens klare ulemper og ikke minst endringer siden den opprinnelig ble introdusert i 1958, fortsetter sentralbankene å vise til denne sammenhengen når de justerer styringsrentene for å få kontroll på inflasjonen under den nåværende høyinflasjonsperioden. Grunnen ser dessverre ut til å være at sentralbankene og økonomer generelt vet for lite om årsakene til inflasjon.

Dette ble bekreftet i sommer av sentralbanksjefen i USA, J. Powell, da han uttalte:

«We now understand better how little we understand about inflation».
J. Powell

Men det er ikke første gang sentralbankene og finansmyndighetene blir overrasket. Under finanskrisen i 2008 uttalte nylig avdøde dronning Elisabeth II av England «Its awful – Why did nobody see it coming».

Hold deg til planen

Vi i Danske Bank tror vi står foran en global nedtur i verdensøkonomien fordi sentralbankene nå synkront setter opp styringsrentene samtidig som veksten er avtagende. Dette viser flere ledende indikatorer. Utfordringen for sentralbanken er at de styrer bilen mens de ser i bakspeilet ettersom deres to styringsparametere, inflasjon og arbeidsledighet, i beste fall er sammenfallende med den faktiske økonomiske utviklingen, og ofte til og med henger etter den samlede veksten i økonomien. Dermed styrer de bilen ved å se i bakspeilet. Vi anbefaler derfor våre kunder å være forberedt på en høst og vinter med store utslag på børsene og i økonomien. Det blir viktigere enn noen gang å ha en langsiktig plan og ikke kaste kortene selv om situasjonen skulle bli verre enn den er i dag.
Dette forklarte jeg blant annet i en post i juni i år «om å sitte stille i båten»:
Les rådene til investorer her